Dommernes bok 3:20
Ehud kom til ham der han satt alene i den kjølige salen, og sa: «Jeg har et Guds budskap til deg.» Da reiste han seg fra tronen.
Ehud kom til ham der han satt alene i den kjølige salen, og sa: «Jeg har et Guds budskap til deg.» Da reiste han seg fra tronen.
Ehud kom til ham mens han satt i sitt svalkammer, som han hadde for seg selv alene. Ehud sa: Jeg har et budskap fra Gud til deg. Da reiste han seg fra setet.
Ehud kom inn til ham der han satt alene i den øvre svalestuen som han hadde. Ehud sa: Jeg har et ord fra Gud til deg. Da reiste han seg fra tronen.
Ehud kom inn til ham. Han satt da alene i den svale øvre salen som han hadde for seg selv. Ehud sa: «Jeg har et ord fra Gud til deg.» Da reiste han seg fra tronen.
Ehud gikk inn til ham der han satt alene i det kjølige rommet. Ehud sa: 'Jeg har et budskap fra Gud til deg.' Da reiste kongen seg fra stolen.
Ehud kom til ham mens han satt i den kjølige salongen som han hadde for seg selv. Ehud sa: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Så reiste han seg fra setet.
Og Ehud kom til ham; han satt i en sommerstue som han hadde for seg selv. Og Ehud sa: Jeg har et budskap fra Gud til deg. Da reiste han seg fra stolen.
Ehud kom til ham mens han satt alene i det kjølige loftsrommet, og sa: "Jeg har et ord fra Gud til deg." Da reiste kongen seg fra sitt sete.
Ehud kom til ham mens han satt alene i sin kjølige kammer. Ehud sa: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Da reiste kongen seg opp.
Ehud gikk bort til ham, og han satt i en sommerloge han hadde for seg selv. Da sa Ehud: «Jeg har en beskjed fra Gud til deg.» Og kongen reiste seg fra sin plass.
Ehud kom til ham mens han satt alene i sin kjølige kammer. Ehud sa: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Da reiste kongen seg opp.
Ehud kom fram til ham mens han satt alene i sin kjølige øvre sal og sa: 'Jeg har et ord fra Gud til deg.' Da reiste han seg fra sin trone.
Ehud then approached him while he was sitting alone in the upper room of his palace, a room designed to stay cool. Ehud said, 'I have a word from God for you.' As the king rose from his seat,
Ehud kom til ham mens han satt alene i den kjølige takkammeret, og Ehud sa: 'Jeg har et ord fra Gud til deg.' Og han reiste seg opp fra stolen.
And Ehud came unto him; and he was sitting in a summer parlour, which he had for himself alone. And Ehud said, I have a message from God unto thee. And he arose out of his seat.
Ehud kom til ham mens han satt alene i det svale kammeret sitt. Ehud sa: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Da reiste han seg opp fra setet.
And Ehud came to him; and he was sitting in a summer chamber, which he had for himself alone. And Ehud said, I have a message from God for you. And he arose out of his seat.
And Ehud came unto him; and he was sitting in a summer parlour, which he had for himself alone. And Ehud said, I have a message from God unto thee. And he arose out of his seat.
Ehud gikk inn til ham; han satt alene for seg selv i det kjølige kammeret. Ehud sa: Jeg har et budskap fra Gud til deg. Han reiste seg fra setet.
Ehud kom da til ham mens han satt alene i det svale rommet på taket, og Ehud sa, 'Jeg har et gudsord til deg.' Da reiste han seg fra sin trone.
Ehud kom da nær til ham mens han satt i den svale kammersalen alene. Ehud sa: Jeg har et budskap fra Gud til deg. Da reiste disse seg fra setet.
Så gikk Ehud inn til ham mens han satt alene i sitt sommerhus. Og Ehud sa: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Da reiste han seg fra setet.
And Ehud came in vnto him. He sat in a syled Sommer perler, which was for him selfe alone. And Ehud saide: I haue somwhat to saye vnto the of God. The rose he vp fro his seate.
Then Ehud came vnto him. (and he sate alone in a sommer parler, which he had) and Ehud said, I haue a message vnto thee from God. Then he arose out of his throne,
And Ahud came vnto him, and in a sommer parler whiche he had, sate he him selfe alone: and Ahud sayd, I haue a message vnto thee from God. And he arose out of his seate.
And Ehud came unto him; and he was sitting in a summer parlour, which he had for himself alone. And Ehud said, I have a message from God unto thee. And he arose out of [his] seat.
Ehud came to him; and he was sitting by himself alone in the cool upper room. Ehud said, I have a message from God to you. He arose out of his seat.
And Ehud hath come unto him, and he is sitting in the upper chamber of the wall which he hath for himself, and Ehud saith, `A word of God I have unto thee;' and he riseth from off the throne;
And Ehud came unto him; and he was sitting by himself alone in the cool upper room. And Ehud said, I have a message from God unto thee. And he arose out of his seat.
And Ehud came unto him; and he was sitting by himself alone in the cool upper room. And Ehud said, I have a message from God unto thee. And he arose out of his seat.
Then Ehud came in to him while he was seated by himself in his summer-house. And Ehud said, I have a word from God for you. And he got up from his seat.
Ehud came to him; and he was sitting by himself alone in the cool upper room. Ehud said, "I have a message from God to you." He arose out of his seat.
When Ehud approached him, he was sitting in his well-ventilated upper room all by himself. Ehud said,“I have a message from God for you.” When Eglon rose up from his seat,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Ehud rakte ut sin venstre hånd, tok sverdet fra sin høyre hofte og stakk det i hans mage.
22Heftet gikk også inn etter bladet, og fettet lukket seg rundt bladet; for han trakk ikke sverdet ut av magen, og smusset gikk ut.
23Ehud gikk ut gjennom forhallen og stengte dørene til salen bak seg og låste dem.
24Da han var gått ut, kom kongens tjenere og så, og se, dørene til salen var låst. De sa: «Han gjør nok sitt ærend i det avkjølte kammeret.»
25De ventet til de skammet seg, men se, han åpnet ikke salens dører; derfor tok de nøkkelen og åpnet, og se, de fant sin herre død på gulvet.
26Mens de nølte, flyktet Ehud, passerte de utskårne bildene og unnslapp til Seira.
27Da han kom dit, blåste han i trompeten i Efraims fjell; og Israels barn fulgte ham ned fra fjellet, og han ledet an.
13Han samlet til seg ammonittene og amalekittene; han dro ut og slo Israel, og de erobret Palmestaden.
14Israels barn tjente Eglon, moabitterkongen, i atten år.
15Israels barn ropte til Herren, og Herren ga dem en frelser, Ehud, sønn av Gera, en benjaminit som var keithent. Israels barn sendte en gave til Eglon, moabitterkongen, gjennom ham.
16Ehud lagde seg et tveegget sverd, en alen langt, og festet det under klærne til høyre hofte.
17Han presenterte gaven for Eglon, moabitterkongen som var en svært fet mann.
18Etter at han hadde gitt gaven, lot han folket som bar gaven få gå.
19Men han vendte tilbake fra de utskårne bildene ved Gilgal og sa: «Jeg har et hemmelig budskap til deg, konge!» Da sa han: «Stille!» og alle som sto ved ham gikk ut.
31Han sa: Måtte Gud gjøre mot meg og enda mer, om hodet til Elisa, Safats sønn, skal få stå på ham i dag.
32Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Da sendte kongen en mann foran seg, men før budet kom til ham, sa Elisa til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt bud for å ta av meg hodet? Når budet kommer, lukk døren og skyv ham tilbake med døren. Hører dere ikke hans herres fottrinn bak ham?
20Han sa videre: «Stå i teltdøren, og hvis noen kommer og spør om det finnes noen her, si: ‘Nei.’»
2Jeg vil overraske ham mens han er sliten og svak, og skremme ham; da vil folket som er med ham flykte, og jeg vil slå kongen alene.
12En av hans tjenere svarte: Ikke slik, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge hva du sier i ditt sovekammer.
6De svarte: 'En mann kom for å møte oss og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender folk for å spørre Ba'al-Sebub, Ekrons gud? Derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har lagt deg i, men du skal dø.'
10La oss lage et lite, murt rom på taket og sette inn en seng, et bord, en stol og en lampe til ham. Når han kommer til oss, kan han bo der.
11En dag kom han dit, gikk opp på rommet og la seg der.
9Da sa han til meg: Kom hit og ta livet av meg, for jeg er i stor nød, men livet er ennå i meg.
10Jeg gikk da bort til ham og drepte ham, for jeg forsto at han ikke kunne overleve etter sitt fall. Så tok jeg kronen som var på hans hode og armbåndet som var på hans arm, og jeg har brakt dem hit til min herre.
16Elia sa til kongen: 'Så sier Herren: Fordi du sendte bud for å spørre Ba'al-Sebub, Ekrons gud - som om det ikke er noen Gud i Israel du kan spørre om råd - skal du ikke stige ned fra sengen du har lagt deg i, men du skal dø.'
25Kongen satt som vanlig på plassen ved veggen, mens Jonathan sto. Abner satte seg ved siden av Saul, men Davids plass var tom.
7Kongen reiste seg i sinne fra gjestebudet og vinen, og gikk ut i palasthagen. Haman stod der for å be for sitt liv hos dronning Ester, for han skjønte at kongen hadde bestemt en ulykke over ham.
8Da kongen kom tilbake fra palasthagen til gjestebudshallen, lå Haman over benken der Ester satt. Kongen utbrøt: Vil han også tvinge dronningen mens jeg er i huset? Så snart ordene forlot kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
30Kongen sa: Gå til side, og stå her. Så gikk han til side og sto der.
18Jael gikk ut for å møte Sisera og sa: «Kom inn, min herre, kom inn til meg, vær ikke redd.» Han gikk inn i teltet, og hun dekket ham til med et teppe.
1Israels barn fortsatte å gjøre det som var ondt i Herrens øyne etter at Ehud var død.
15Nå har jeg kommet for å si dette til min herre kongen fordi folket har gjort meg redd. Din tjenestekvinne sa derfor: 'Jeg vil tale til kongen. Kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.'
16For kongen vil høre det, for å redde sin tjenestekvinne fra den mannen som ønsker å ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
4Da spurte kongen: Hvem er i forgården? Haman hadde kommet inn i den ytre forgården til kongens hus for å si til kongen at Mordekai burde bli hengt på det treet han hadde forberedt for ham.
5Kongens tjenere svarte: Se, Haman står i forgården. Og kongen sa: La ham komme inn.
32Han løftet ansiktet mot vinduet og sa: Hvem er med meg? Hvem? Da så to eller tre hoffmenn ned til ham.
11Dine øyne har sett at Herren i dag i hulen ga deg i mine hender. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medfølelse med deg. Jeg sa: ‘Jeg vil ikke løfte min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.’
4På veien kom han til saueinnhegningene der det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
21Kongen sendte Jehudi for å hente rullen, og han tok den fra kammeret til Elasjama, kansleren. Jehudi leste den for kongen og for alle lederne som sto foran kongen.
3Da kongeriket var blitt styrket under ham, drepte han tjenerne sine, de som hadde drept kongen, hans far.
7De hadde kommet inn i huset mens han lå på sin seng i sitt soverom, og de slo ham, drepte ham og skar av hodet hans. Så tok de hodet og gikk hele natten gjennom Araba-sletten.
7Nå, stå opp, gå ut og snakk vennlig til dine tjenere. Jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alle ulykker som har rammet deg fra din ungdom til nå.
8Kongen reiste seg og satte seg i porten. Da ble det kunngjort til folket: Se, kongen sitter i porten. Da kom hele folket fram foran kongen, men Israel hadde flyktet hver til sine telt.
27Da Ahasja, Juda konge, så dette, flyktet han på veien mot Bet-Haggan. Jehu forfulgte ham og sa: Skyt ham også i vognen, ved veien opp til Gur nær Jibleam! Han flyktet til Megiddo og døde der.
17Kongen satte offiseren han stolte på ved porten, men folkemengden trampet ham ned der, så han døde, slik mannen fra Gud hadde sagt da kongen kom ned til ham.
10Da jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innesperret, sa han: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og stenge tempeldørene. For de vil komme for å drepe deg, ja, de vil komme om natten for å drepe deg.
15Så sier Herren, hærskarenes Gud: Gå inn til denne rikdomsforvalteren, til Sebna, hoffmesteren, og si til ham:
15David kalte på en av de unge mennene og sa: Kom fram, slå ham ihjel! Og han drepte ham.
12Deretter gjorde han seg klar og dro til Samaria. På veien, ved hyrdenes møteplass Beth-Eked,
6Jeg hørte noen tale til meg fra huset, og en mann sto ved siden av meg.