Dommernes bok 5:29
De vise blant hennes adelskvinner svarte henne, ja, hun svarte seg selv i sine ord:
De vise blant hennes adelskvinner svarte henne, ja, hun svarte seg selv i sine ord:
Hennes kloke hoffdamer svarte henne, ja, hun svarte seg selv:
Hennes viseste fyrstinner svarer henne, også hun selv gjentar sine ord for seg:
Hennes klokeste hoffdamer svarer henne, og hun selv gir seg svar med sine ord:
De klokeste blant hennes hoffdamer svarte henne; de gav også henne disse svarene:
Hennes vise adelskvinner svarte henne, ja, hun svarte seg selv:
Hennes kloke kvinner svarte henne, ja, hun svarte seg selv,
De kloke kvinner rundt henne svarte henne, ja, hun svarte til seg selv også:
Hennes kloke damer svarte henne, ja, hun svarte seg selv også,
Hennes vise damene svarte henne, ja, hun svarte seg selv:
Hennes kloke damer svarte henne, ja, hun svarte seg selv også,
De kloke av hennes hoffdamer svarte henne, ja, hun svarte selv sine ord:
Her wisest ladies answer her; indeed, she keeps saying to herself,
De viseste blant hennes kvinner svarte, ja, hun svarte selv sine egne ord:
Her wise ladies answered her, yea, she returned answer to herself,
Hennes kloke damer svarte henne, ja, hun svarte seg selv,
Her wise ladies answered her, yes, she returned answer to herself,
Her wise ladies answered her, yea, she returned answer to herself,
Hennes kloke kvinner svarte henne, ja, hun svarte seg selv,
De vise blant hennes prinsesser svarer henne, ja, hun gjentar sine egne ord:
Hennes vise kvinner svarte henne, ja, hun gjentok svaret for seg selv,
Hennes kloke kvinner svarte henne, ja, hun svarte også seg selv igjen,
The wysest amoge his ladies answered, & sayde vnto her:
Her wise ladies answered her, Yea. Shee answered her selfe with her owne wordes,
Al the wyse ladyes aunswered her, yea and her owne wordes aunswered her selfe.
Her wise ladies answered her, yea, she returned answer to herself,
Her wise ladies answered her, Yes, she returned answer to herself,
The wise ones, her princesses, answer her, Yea, she returneth her sayings to herself:
Her wise ladies answered her, Yea, she returned answer to herself,
Her wise ladies answered her, Yea, she returned answer to herself,
Her wise women gave answer to her, yes, she made answer again to herself,
Her wise ladies answered her, Yes, she returned answer to herself,
The wisest of her ladies answer; indeed she even thinks to herself,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Velsignet skal Jael være, Hebers kenittenes kone, fremfor kvinner; velsignet skal hun være fremfor kvinner i teltet.
25Han ba om vann, hun gav melk; hun bar fram fløte i de ypperste skåler.
26Hennes venstre hånd grep et teltplugg, og hennes høyre hånd en arbeidshammer; og hun slo Sisera, knuste hans hode, og trengte og gjennomtrengte hans tinning.
27Mellom hennes føtter bøyde han seg, falt, lå; mellom hennes føtter bøyde han seg, falt; der hvor han bøyde seg, der falt han og ble tilintetgjort.
28Siseras mor så ut av vinduet og ropte gjennom sprinklene: Hvorfor drøyer hans vogn å komme? Hvorfor blir hans vognhjul forsinket?
30Har de ikke funnet og delt bytte? En pike, to piker for hver mann, brokete klær som bytte for Sisera, brokete, broderte klær som bytte, brokete, broderte plagg både foran og bak som bytte.
17Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, kona til Heber kenitten, da det var fred mellom Jabin, kongen av Hasor, og Hebers hus.
18Jael gikk ut for å møte Sisera og sa: «Kom inn, min herre, kom inn til meg, vær ikke redd.» Han gikk inn i teltet, og hun dekket ham til med et teppe.
19Han sa til henne: «Gi meg litt vann å drikke, for jeg er tørst.» Hun åpnet melkeskinnet, ga han å drikke, og dekket ham til.
20Han sa videre: «Stå i teltdøren, og hvis noen kommer og spør om det finnes noen her, si: ‘Nei.’»
31Gi henne av hennes gjerningers frukt, og la hennes handlinger prise henne i byenes porter.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: «Hør, hør! Si til Joab: Kom nærmere, så jeg kan snakke med deg.»
17Da han kom nærmere, spurte kvinnen: «Er du Joab?» Han svarte: «Jeg er.» Hun sa: «Hør på din tjenestekvinnes ord.» Han svarte: «Jeg hører.»
18Hun sa: «Tidligere pleide de å si: 'Søk råd i Abel', og slik fullførte de saken.
17Hun binder sine lender med styrke, og styrker sine armer.
2Hun slaktet sin slakt, blandet sin vin og gjort klar sitt bord.
3Hun sendte ut sine tjenestepiker, hun ropte fra de høye stedene i byen:
4Den som er enkel, vend hit; sa hun til den som mangler forstand:
22Hun lager seg tepper; hennes klær er av fint lin og purpur.
14Hun sitter ved inngangen til sitt hus på en stol på de høye stedene i byen,
25Styrke og verdighet er hennes klær, og hun ler mot den kommende tiden.
26Hun åpner sin munn med visdom, og vennlighetens lov er på hennes tunge.
27Hun ser hvordan det går med hennes hus, og spiser ikke latskapens brød.
5Hun sa til kongen: Det er sant det jeg har hørt i mitt land om dine gjerninger og din visdom.
4På den tiden dømte Debora, en profetkvinne og Lapidoths hustru, Israel.
5Hun satt under Deboras palmetre mellom Rama og Betel i Efraims fjelland, og Israels barn kom til henne for rettferd.
6Hun sendte bud på Barak, Abinoams sønn, fra Kedesh i Naftali, og sa til ham: «Har ikke Herren, Israels Gud, befalt deg? Gå opp til Taborfjellet og ta med deg ti tusen mann av Naftali og Sebulon.
7Så skal jeg føre Sisera, Jabins hærfører, med hans vogner og hær mot deg ved Kishonbekken og gi ham i dine hender.»
15Da sa Ester at de skulle gi Mordekai denne beskjeden:
19Hun legger hendene på rokken, og hennes fingre griper spindelen.
9Kvinner som er så rolige, reis dere, hør min stemme! Døtre som er så trygge, lytt til mine ord!
21Den roper ut foran støyende folkemengder; i byens porter taler den sine ord:
9Hun svarte: «Jeg skal bli med deg, men æren skal ikke bli din på den veien du går, for Herren vil overgi Sisera i en kvinnes hånd.» Da gjorde Debora seg klar og dro med Barak til Kedesh.
7Det manglet landsbyer i Israel, de manglet, inntil jeg, Debora, sto frem, inntil jeg sto frem som en mor i Israel.
17Den etterlater eggene på jorden og varmer dem i støvet.
15Hun står opp mens det ennå er natt, og gir mat til sitt hus og oppgaver til sine tjenestepiker.
42Lyden av en stor mengde var ved henne; de kom med menn fra der nede i ørkenen, og satte armbånd på hendene deres og en vakker krone på hodene deres.
19Kongen spurte: «Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge! Det er ingen som kan gå til høyre eller venstre for det du har sagt, for din tjener Joab beordret meg det, og han la disse ordene i munnen til din tjenestekvinne.
5Svar en dåre etter hans dumhet, så han ikke tror han er vis.
13Hun søker ull og lin, og arbeider villig med sine hender.
1Roper ikke visdommen og hever forstanden sin stemme?
2På de høye steder ved veien, der hvor stiene møtes, står hun.
1Job svarte og sa:
25Alle kvinner som hadde kunnskap og ferdighet spant med hendene sine og brakte det de hadde spunnet av blått ullstoff, purpur, skarlagen og fint lin.
1De kloke kvinner bygger sitt hus, men en tåpelig river det ned med egne hender.
9Den vil gi deg nådens smykke på hodet og gi deg en vakker krone.
1Da sang Debora og Barak, Abinoams sønn, på den dagen og sa: