Dommernes bok 5:6
I Samgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, opphørte stiene; de som skulle gå på vanlige veier, gikk på krokete stier.
I Samgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, opphørte stiene; de som skulle gå på vanlige veier, gikk på krokete stier.
I Sjamgars, sønn av Anat, dager, i Jaels dager, lå hovedveiene øde, og de reisende tok omveier på stiene.
I Sjamgars, Anat-sønnens, dager, i Jaels dager lå veiene øde; de som gikk på stiene, tok kronglete sideveier.
I Sjamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, lå veiene øde; de som gikk på stiene, tok kronglete omveier.
I dagene til Shamgar, Anats sønn, og Jaels dager, var veiene livsfarlige, og stiene var utrygge.
På Samgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, sluttet folk å bruke hovedveiene, og de som reiste måtte ta krokete stier.
I Shamgar, Anaths sønn, sine dager, i Jaels dager, var veiene øde, og reisende måtte ta omveier.
I Samgars og Jaels dager ble veiene øde, og de som reiste, måtte gå kronglete stier.
I Shamgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, var hovedveiene tomme, og de som reiste, gikk omveier.
I Shamgar, Anaths sønn, og i Jaels dager var de store veiene øde, og reisende måtte følge de bortgjemte stiene.
I Shamgars, Anats sønns, dager, i Jaels dager, var hovedveiene tomme, og de som reiste, gikk omveier.
I Samgars, sønn av Anat, dager, i Jaels dager opphørte veiene å være trygge, og de som gikk på stiene, måtte velge krokete veier.
In the days of Shamgar son of Anath, in the days of Jael, the highways were abandoned; travelers took to winding paths.
I Samgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, lå veiene øde, og veifarende mennesker måtte ta krokete stier.
In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were unoccupied, and the travellers walked through byways.
I Shamgars, sønn av Anats, dager, i Jaels dager, var veiene folketomme, og reisende tok omveier.
In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were abandoned, and the travelers walked through byways.
In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were unoccupied, and the travellers walked through byways.
I Shamgars dager, sønn av Anat, i Jaels dager, ble hovedveiene forlatt, reisende gikk langs smale stier.
I Shamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, opphørte veiene, og de som pleide å vandre på stiene, gikk på krokete veier.
I Shamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, var veiene ubrukte, og de reisende gikk gjennom sideveier.
I Shamgars, Anat's sønns dager, i Jaels dager, ble landeveiene ikke brukt, og reisende gikk på sideveier.
In the days of Shamgar the son of Anath, In the days of Jael, the highways were unoccupied, And the travellers walked through byways.
In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were unoccupied, and the travellers walked through byways.
In the tyme of Sanger the sonne of Anath: In the tyme of Iael the wayes fayled: and they that shulde haue gone in pathes, walked thorow croked wayes.
In the dayes of Shamgar the sonne of Anath, in the dayes of Iael the hie wayes were vnoccupied, and the trauelers walked through by wayes.
In the dayes of Samgar the sonne of Anath, in the dayes of Iael, the hye wayes were vnoccupied, and the trauelers walked thorowe bye wayes.
¶ In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were unoccupied, and the travellers walked through byways.
In the days of Shamgar the son of Anath, In the days of Jael, the highways were unoccupied, The travelers walked through byways.
In the days of Shamgar son of Anath -- In the days of Jael -- The ways have ceased, And those going in the paths go `in' crooked ways.
In the days of Shamgar the son of Anath, In the days of Jael, the highways were unoccupied, And the travellers walked through byways.
In the days of Shamgar the son of Anath, In the days of Jael, the highways were unoccupied, And the travellers walked through byways.
In the days of Shamgar, the son of Anath, in the days of Jael, the highways were not used, and travellers went by side roads.
"In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were unoccupied. The travelers walked through byways.
In the days of Shamgar son of Anath, in the days of Jael caravans disappeared; travelers had to go on winding side roads.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Det manglet landsbyer i Israel, de manglet, inntil jeg, Debora, sto frem, inntil jeg sto frem som en mor i Israel.
8De valgte nye guder; da var det krig i portene; det fantes ikke skjold eller spyd blant førti tusen i Israel.
14Debora sa til Barak: «Stå opp! For i dag har Herren gitt Sisera i din hånd. Har ikke Herren gått ut foran deg?» Barak gikk ned fra Taborfjellet med de ti tusen mannene følger ham.
15Herren satte Sisera, alle vogner og hele hæren i panikk foran Barak, og Sisera gikk av vognen og flyktet til fots.
16Barak jaget vognene og hæren helt til Harosjet-ha-Gojim. Hele Siseras hær falt for sverd, ikke en eneste ble tilbake.
17Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, kona til Heber kenitten, da det var fred mellom Jabin, kongen av Hasor, og Hebers hus.
18Jael gikk ut for å møte Sisera og sa: «Kom inn, min herre, kom inn til meg, vær ikke redd.» Han gikk inn i teltet, og hun dekket ham til med et teppe.
30Slik ble Moab ydmyket under Israels hånd den dagen, og landet hadde ro i åtti år.
31Etter ham kom Shamgar, sønn av Anat, som slo seks hundre filistere med en oksestav; han frelste også Israel.
4På den tiden dømte Debora, en profetkvinne og Lapidoths hustru, Israel.
5Hun satt under Deboras palmetre mellom Rama og Betel i Efraims fjelland, og Israels barn kom til henne for rettferd.
6Hun sendte bud på Barak, Abinoams sønn, fra Kedesh i Naftali, og sa til ham: «Har ikke Herren, Israels Gud, befalt deg? Gå opp til Taborfjellet og ta med deg ti tusen mann av Naftali og Sebulon.
1Da sang Debora og Barak, Abinoams sønn, på den dagen og sa:
2Pris Herren, fordi det ble tatt hevn i Israel, da folket frivillig stilte seg.
24Velsignet skal Jael være, Hebers kenittenes kone, fremfor kvinner; velsignet skal hun være fremfor kvinner i teltet.
8De reiseveiene ligger øde, ingen reiser på stiene. Han har brutt pakten, avvist byene, og ikke vist hensyn til noen.
20Han sa videre: «Stå i teltdøren, og hvis noen kommer og spør om det finnes noen her, si: ‘Nei.’»
21Jael, Hebers hustru, tok en teltplugg og en hammer i hånden. Hun gikk forsiktig bort til ham, slo pluggen gjennom tinningen hans så den festet seg i jorden. Han var tungt i søvn, utmattet, og han døde.
22Da Barak kom etter Sisera, gikk Jael ut for å møte ham og sa: «Kom, så skal jeg vise deg mannen du leter etter.» Han kom inn, og der lå Sisera død med pluggen i tinningen.
23Den dagen ydmyket Gud Jabin, Kanaans konge, for Israels barn.
9Hun svarte: «Jeg skal bli med deg, men æren skal ikke bli din på den veien du går, for Herren vil overgi Sisera i en kvinnes hånd.» Da gjorde Debora seg klar og dro med Barak til Kedesh.
10Barak kalte sammen Sebulon og Naftali til Kedesh. Ti tusen mann fulgte ham opp, og Debora dro med ham.
11ved lyden av skytterne, der vann blir hentet; der skal de snakke om Herrens rettferdigheter, om hans rettferdigheter mot landsbyene i Israel; da steg Herrens folk ned til portene.
12Våkn opp, våkn opp, Debora, våkn opp, våkn opp, syng en sang! Gjør deg rede, Barak, og ta dine fiender til fange, du Abinoams sønn!
31Benjamins barn kom ut mot folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å drepe noen av Israels menn, som før, ute på veiene, en fører til Betel, en til Gibea, om lag 30 menn i Israel.
2Da midianittenes makt ble sterk over Israel, laget israelittene seg tilfluktssteder i fjellene med huler og festninger for å beskytte seg mot midianittene.
3Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene, amalekittene og folkene fra øst og angrep dem.
4De slo leir mot dem og ødela avlingen helt til Gaza, og de etterlot ingen mat i Israel, verken sauer, okser eller esler.
12De fortalte Sisera at Barak, Abinoams sønn, hadde dratt opp til Taborfjellet.
2Da overga Herren dem til Jabins makt, kongen i Kanaan, som regjerte i Hasor. Hans hærfører var Sisera, som holdt til i Harosjet-ha-Gojim.
6I de dager fantes det ingen konge i Israel; hver mann gjorde det som virket rett i egne øyne.
28Siseras mor så ut av vinduet og ropte gjennom sprinklene: Hvorfor drøyer hans vogn å komme? Hvorfor blir hans vognhjul forsinket?
5På den tiden var det ikke fred for dem som gikk ut eller inn, men store uroligheter rammet alle innbyggerne i landene.
7De fem mennene dro og kom til Lais, og de så et folk som levde trygt, stille og i fred, som sidonerne. Det var ingen som truet dem, og de var langt fra sidonerne og hadde ingen handel med andre mennesker.
11Herren sendte da Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel, og han reddet dere fra fiendens hånd rundt omkring, så dere kunne bo trygt.
16For da de dro opp fra Egypt, vandret Israel gjennom ørkenen til det Røde Hav og kom til Kades.
5Fjellene smeltet for Herrens åsyn, ja, Sinai selv for Herrens, Israels Guds, åsyn.
1Og du, Betlehem Efrata! Selv om du er liten blant Judas slekter, skal det fra deg komme en som skal være hersker i Israel, en hvis opprinnelse er fra gammel tid, fra evighetens dager.
1Da Jabin, kongen i Hasor, hørte dette, sendte han bud til Jobab, kongen i Madon, kongen i Simron og kongen i Aksaf,
17Disse ble alle opptatt i slektsregister i dagene til Jotam, konge av Juda, og i dagene til Jeroboam, konge av Israel.
26Mens de nølte, flyktet Ehud, passerte de utskårne bildene og unnslapp til Seira.
4Så gikk han gjennom Efraims fjelland, gjennom Salisa-landet, men de fant dem ikke. De gikk også gjennom Sa’alim-landet, men heller ikke der var de. Til slutt dro de gjennom benjaminittenes land, men de fant dem ikke.
6Derfor, se, jeg vil gjerde veien din med torner, bygge en mur mot henne, så hun ikke finner stiene sine.
16Men Herren reiste opp dommere som frelste dem fra røvernes hånd.
15De dro inn dit for å overnatte i Gibea. Da de kom dit, satte de seg på byens torg, men ingen tok dem inn i huset sitt for natten.
18Deres stier går avsides, de ender opp i intet og går til grunne.
1Det skjedde i de samme dagene, da det ikke var noen konge i Israel, at det bodde en levitt på siden av Efraims fjell, som hadde tatt seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
25Gå ikke ut på markene, og ikke vandre på veiene, for fiendens sverd bringer frykt overalt.
6Jeg utryddet folkeslagene, deres hjørner er ødelagt. Jeg ødela deres gater så ingen går gjennom dem; deres byer er øde, ingen mann er igjen, ingen bor der.
5Da ammonittene kriget mot Israel, dro de eldste av Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.