Dommernes bok 7:14
Hans venn svarte: Dette er ikke annet enn Gideons sverd, sønn av Joas, en israelitt. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
Hans venn svarte: Dette er ikke annet enn Gideons sverd, sønn av Joas, en israelitt. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
Kameraten hans svarte: Dette er ikke noe annet enn Gideons sverd, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
Kameraten hans svarte: Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, sønn av Joasj, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
Kameraten hans svarte: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
Hans venn svarte: 'Dette kan bare være sverdet til Gideon, Joas' sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.'
Hans kamerat svarte: "Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
Og hans venn svarte og sa: Dette er ingenting annet enn sverdet til Gideon, sønn av Joash, en mann av Israel; for i hans hånd har Gud gitt Midian og hele leiren.
Hans venn svarte: "Dette kan ikke være noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, Israels mann. Gud har gitt midjanittene og hele leiren i hans hånd."
Hans kamerat svarte og sa, Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joas sønn, en mann fra Israel; Gud har overgitt Midian og hele leiren i hans hånd.
Hans kamerat svarte: 'Dette er intet annet enn Gideons sverd, sønn av Joash, en mann fra Israel. Gud har gitt midjanittene og hele hæren i hans hender.'
Hans kamerat svarte og sa, Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joas sønn, en mann fra Israel; Gud har overgitt Midian og hele leiren i hans hånd.
Hans venn svarte: 'Dette kan ikke bety annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.'
His companion responded, "This can only mean the sword of Gideon son of Joash, a man of Israel. God has delivered Midian and the entire camp into his hands."
Hans venn svarte og sa: «Dette kan ikke være noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en Israels mann! Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.»
And his fellow answered and said, This is nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: for into his hand hath God delivered Midian, and all the host.
Hans medsoldat svarte: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joas' sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt i hans hånd Midian og hele hæren.
And his friend answered and said, This is nothing else but the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel; for God has delivered Midian and all the army into his hand.
And his fellow answered and said, This is nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: for into his hand hath God delivered Midian, and all the host.
Hans venn svarte: Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, en mann fra Israel. Gud har overgitt Midian og hele hæren i hans hånd.
Hans venn svarte og sa: "Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd."
Hans venn svarte: «Dette er intet annet enn sverdet til Gideon, Joasj’ sønn, en israelitt. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.»
Vennen svarte: «Dette må være sverdet til Gideon, Joasj' sønn, fra Israel. Gud har gitt hele midianittenes leir i deres hender.»
Then answered the other: That is nothinge els then ye swerde of Gedeon the sonne of Ioas ye Israelite: God hath geue ouer the Madianites with all the hoost in to his hande.
And his fellow answered, and sayde, This is nothing els saue the sworde of Gideon the sonne of Ioash a man of Israel: for into his hande hath God deliuered Midian and all the hoste.
And his felowe aunswered and sayd: This is nothing els saue the sworde of Gedeon ye sonne of Ioas, a man of Israel: for into his hande hath God deliuered Madian, and all the hoast.
And his fellow answered and said, This [is] nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: [for] into his hand hath God delivered Midian, and all the host.
His fellow answered, This is nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: into his hand God has delivered Midian, and all the host.
And his companion answereth and saith, `This is nothing save the sword of Gideon son of Joash, a man of Israel; God hath given into his hand Midian and all the camp.'
And his fellow answered and said, This is nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: into his hand God hath delivered Midian, and all the host.
And his fellow answered and said, This is nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: into his hand God hath delivered Midian, and all the host.
And his friend in answer said, This is certainly the sword of Gideon, the son of Joash, the men of Israel: into their hands God has given up all the army of Midian.
His fellow answered, "This is nothing other than the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel. God has delivered Midian into his hand, with all the army."
The other man said,“Without a doubt this symbolizes the sword of Gideon son of Joash, the Israelite. God is handing Midian and all the army over to him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da Gideon hørte drømmefortellingen og dens tolkning, tilba han. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: Stå opp, for Herren har gitt midianittenes leir i våre hender.
16Han delte de 300 mennene i tre grupper og ga dem alle trompeter i hendene, samt tomme krukker med fakler inni.
17Han sa til dem: Se på meg, og slik skal dere gjøre. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre som jeg gjør.
18Når jeg og alle som er med meg blåser i trompetene, skal dere også blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: 'Herrens og Gideons sverd!'
19Så kom Gideon og de hundre mennene som var med ham, til utkanten av leiren ved midnattsskiftet, samt da vaktene nettopp var satt. De blåste i trompetene og knuste krukkene de hadde i hendene.
20De tre gruppene blåste i trompetene og knuste krukkene. De holdt faklene i venstre hånd og trompetene i høyre hånd og ropte: 'Herrens og Gideons sverd!'
21De ble stående hver på sin plass rundt leiren. Hele leiren løp, ropte og flyktet.
22Da de 300 trompetene ble blåst, lot Herren kampmannens sverd vende seg mot sin egen kamerat over hele leiren. Leiren flyktet til Bet-Sitta mot Serera, til utkanten av Abel-Mehola nær Tabbath.
23Israels menn fra Naftali, Aser og hele Manasse ble kalt sammen, og de jaget etter midianittene.
24Gideon sendte bud ut på hele Efraims fjellområde og sa: Kom ned mot midianittene og ta kontroll over vannene fram til Bet-Bara og Jordan. Da ble alle menn fra Efraim kalt sammen, og de tok kontroll over vannene fram til Bet-Bara og Jordan.
25De fanget to av midianittenes fyrster, Oreb og Seeb. De drepte Oreb på Oreb-berget og Seeb ved Seebs vinpresse, og de fortsatte å forfølge midianittene. Så brakte de hodene til Oreb og Seeb til Gideon på den andre siden av Jordan.
1Jerubbaal, som også er kjent som Gideon, stod opp tidlig sammen med folket som fulgte ham. De slo leir ved kilden Harod, mens midianittenes leir lå nord for dem, bak åsen hvor man holder vakt, i dalen.
2Herren sa til Gideon: De folk du har med deg, er for mange til at jeg kan gi midianittene i deres hender. Israel må ikke skryte av seg selv mot meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
11Og hør hva de sier. Etterpå vil hendene dine bli styrket, så du kan dra ned til leiren. Da gikk Gideon og Pura ned til utkanten av de væpnede styrkene som var i leiren.
12Midianittene, amalekittene og alle folkeslagene fra Østen lå i dalen som gresshopper i antall, og kamelene deres var utallige, som sanden ved havets bredd.
13Da Gideon kom, hørte han en mann fortelle en drøm til en annen. Han sa: Jeg drømte at et byggkornbrød kom rullende inn i midianittenes leir. Det traff teltet, så det veltet over ende.
6Antallet av dem som drakk ved å føre hånden til munnen, utgjorde 300 menn, mens resten av folket knelte ned for å drikke vann.
7Herren sa til Gideon: Med de 300 mennene som drakk fra hendene, vil jeg frelse dere og overgi midianittene i dine hender. La alle de andre dra hjem.
8Folket tok med seg proviant og trompeter, men alle de andre israelittene lot han dra hjem, hver til sitt telt, mens han beholdt de 300 mennene hos seg. Midianittenes leir lå under ham i dalen.
9Den natten sa Herren til ham: Stå opp og gå ned i leiren, for jeg har gitt den i dine hender.
11Herrens engel kom og satte seg under eiketreet i Ofra som tilhørte Joas, abi-esritten, mens Gideon, hans sønn, tresket hvete i vinpressen for å gjemme det fra midianittene.
12Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du modige kriger!
13Gideon svarte: Kunst meg, herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Hvor er alle hans underverk som våre fedre fortalte oss om, og sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.
14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå med den styrken du har, og redd Israel fra midianittene; har jeg ikke sendt deg?
20Deretter sa han til Jeter, den førstefødte sønnen sin: Stå opp og drep dem. Men gutten trakk ikke sverdet, for han fryktet, da han var ung.
21Seba og Salmunna sa: Reis deg og angrep oss, for som mannen er, slik er hans styrke. Da reiste Gideon seg og drepte Seba og Salmunna, og tok de amulettene som hang rundt kamelene deres.
22Israelittene sa til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra midianittene.
36Gideon sa til Gud: Hvis du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
37så legger jeg et ullskinn på treskeplassen. Om det kun er dugg på ullskinnet og tørt på alle bakken, vil jeg vite at du skal frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
29De spurte hverandre: Hvem har gjort dette? Da de undersøkte saken nøye, fant de ut at det var Gideon, Joas' sønn, som hadde gjort det.
10Seba og Salmunna var i Karkor med hæren sin, omkring femten tusen, alle som var igjen av folket fra øst. Hundre og tjue tusen sverdbevæpnede menn hadde falt.
11Gideon dro opp veien der beboerne av teltene bodde, øst for Nobah og Jogbea, og angrep leiren, for den følte seg trygg.
12Seba og Salmunna flyktet, men han forfulgte dem og fanget begge midianitterkongene, Seba og Salmunna, og forferdet hele leiren.
13Da Gideon, sønn av Joas, vendte tilbake fra kampen før soloppgang,
14grep han en ung mann fra Sukkot og forhørte ham. Mannen skrev ned for ham navnene på lederne i Sukkot og de eldste der, syttisju i alt.
28Midianittene ble ydmyket for Israels barn, og de reiste seg ikke mer. Landet hadde fred i førti år under Gideons dager.
3Gud ga midianitthøvdingene Oreb og Seeb i deres hender. Hva har jeg gjort i forhold til dere? Da han sa dette, roet deres sinne seg.
4Da Gideon kom til Jordan, krysset han over med de tre hundre mennene som var med ham, utslitte, men i forfølgelse av fienden.
27Gideon tok ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt. Men fordi han var redd for sin fars familie og folkene i byen, gjorde han det om natten.
16Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som om de var én mann.
33Midianittene, amalekittene og folkene fra øst samlet seg, krysset over og satte leir i Jisreeldalen.
34Herrens ånd kom over Gideon, og han blåste i trompeten. Da ble abiesritt-folket samlet bak ham.
7Gideon sa: Når Herren gir Seba og Salmunna i mine hender, vil jeg lære deres kjøtt en lekse med tornebusker og tistler fra ørkenen.
47Og hele dette forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd, for krigen er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd."
4Herren sa til Gideon: Det er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg teste dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, skal gå, men den jeg sier skal ikke gå med deg, skal ikke dra.
22Da Gideon forsto at det var Herrens engel, ropte han: akk, Herre min Gud! Jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!
17da min far kjempet for deres skyld og risikerte sitt eget liv for å befri dere fra midianittenes hånd;
15Herren satte Sisera, alle vogner og hele hæren i panikk foran Barak, og Sisera gikk av vognen og flyktet til fots.
12Mennene i leiren ropte til Jonathan og våpenbæreren hans: «Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe.» Jonathan sa til våpenbæreren sin: «Følg meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»
6Jonathan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til disse uomskårne, kanskje Herren vil handle for oss. For intet hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»