Dommernes bok 9:17
da min far kjempet for deres skyld og risikerte sitt eget liv for å befri dere fra midianittenes hånd;
da min far kjempet for deres skyld og risikerte sitt eget liv for å befri dere fra midianittenes hånd;
(for min far kjempet for dere, risikerte livet sitt og fridde dere ut av Midjans hånd;
for min far kjempet for dere, satte livet på spill og berget dere fra Midjans hånd,
— han som kjempet for dere, satte livet sitt på spill og berget dere fra Midjans hånd —
min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og reddet dere fra Midians hånd,
for min far kjempet for dere og satte sitt liv på spill og reddet dere fra Midians hånd,
(For min far kjempet for dere, og risikerte sitt liv, og fridde dere ut av hendene på midianerne.)
for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og berget dere fra midjanittene.
(for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra Midian),
For min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og frelste dere fra Midians hender;
(for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra Midian),
for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv for å redde dere fra midjanittene,
'because my father fought for you, risked his life, and delivered you from the hand of Midian—'
for min far kjempet for dere og risikerte sitt liv for å redde dere fra Midian —
(For my father fought for you, and adventured his life far, and delivered you out of the hand of Midian:
For min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og reddet dere fra midjanittenes hånd;
(For my father fought for you, risked his life, and delivered you out of the hand of Midian,
(For my father fought for you, and adventured his life far, and delivered you out of the hand of Midian:
(for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra Midians hånd:
for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra midjanittenes hånd.
(for min far kjempet for dere og risikerte sitt liv og reddet dere fra midianittenes hånd).
(For min far kjempet for dere og satte livet på spill og frigjorde dere fra midianittenes hånd;
(for my father fought for you, and adventured his life, {H5048} and delivered you out of the hand of Midian:
(For my father fought for you, and adventured his life far, and delivered you out of the hand of Midian:
Which (euen my father) foughte for youre sakes, and ioperde his lyfe, to delyuer out of the Madianites hade,
(For my father fought for you, and aduentured his life, and deliuered you out of the handes of Midian.
(For euen my father fought for you, and aduentured his life, and ridde you out of the hande of Madian.
(For my father fought for you, and adventured his life far, and delivered you out of the hand of Midian:
(for my father fought for you, and adventured his life, and delivered you out of the hand of Midian:
because my father hath fought for you, and doth cast away his life from `him', and deliver you from the hand of Midian;
(for my father fought for you, and adventured his life, and delivered you out of the hand of Midian:
(for my father fought for you, and adventured his life, and delivered you out of the hand of Midian:
(For my father made war for you, and put his life in danger, and made you free from the hands of Midian;
(for my father fought for you, and risked his life, and delivered you out of the hand of Midian:
my father fought for you; he risked his life and delivered you from Midian’s power.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18men i dag har dere reist dere mot min fars hus og drept hans sønner, syttifem menn, på én stein, og dere har gjort Abimelek, hans tjenestekvinnes sønn, til konge over innbyggerne i Sikem fordi han er deres bror.
19Hvis dere har handlet riktig og ærlig mot Jerubbaal og hans hus i dag, så gled dere over Abimelek, og la ham glede seg over dere også.
16Så nå, hvis dere har handlet med oppriktighet og ærlighet da dere gjorde Abimelek til konge, og har gjort vel mot Jerubbaal og hans hus, og gitt ham det han fortjente,
1Abimelek, Jerubbaals sønn, dro til Sikem til sine mors brødre. Han snakket med dem og hele sin mors familie og sa:
2«Jeg ber dere, snakk for innbyggerne i Sikem: Hva er best for dere? At syttifem menn, alle Jerubbaals sønner, styrer over dere, eller at én mann hersker over dere? Husk at jeg er deres nærmeste slektning.»
3Da talte hans mors brødre om dette til alle innbyggerne i Sikem, og de bøttet for Abimelek, for de sa: «Han er vår bror.»
4De ga ham syttifem sølvsekler fra Baal-Berits tempel. Abimelek brukte dem til å leie noen løse og hensynsløse menn som fulgte ham.
5Han dro til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, Jerubbaals sønner, syttifem menn, på én stein. Men Jotam, Jerubbaals yngste sønn, overlevde fordi han gjemte seg.
56Så lot Gud Abimeleks ondskap komme tilbake over ham, hvordan han hadde behandlet sin far ved å drepe sine syttifem brødre.
2Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk hadde en stor strid med ammonittene, og jeg kalte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.
3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro over til ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Så hvorfor kommer dere nå for å kjempe mot meg i dag?
4Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim, og mennene fra Gilead slo Efraim. De gileadittene mellom Efraim og Manasse sa: Dere er avkommet fra Efraim.
19Han sa: De var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever, hvis dere hadde spart dem, ville jeg ikke drept dere.
20Deretter sa han til Jeter, den førstefødte sønnen sin: Stå opp og drep dem. Men gutten trakk ikke sverdet, for han fryktet, da han var ung.
21Seba og Salmunna sa: Reis deg og angrep oss, for som mannen er, slik er hans styrke. Da reiste Gideon seg og drepte Seba og Salmunna, og tok de amulettene som hang rundt kamelene deres.
22Israelittene sa til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra midianittene.
13Gideon svarte: Kunst meg, herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Hvor er alle hans underverk som våre fedre fortalte oss om, og sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.
14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå med den styrken du har, og redd Israel fra midianittene; har jeg ikke sendt deg?
15Han svarte: Kunst meg, Herre! Hvordan kan jeg redde Israel? Min slekt er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
16Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som om de var én mann.
39Gaal gikk ut foran innbyggerne i Sikem for å kjempe mot Abimelek.
40Men Abimelek jagde ham, og Gaal flyktet for ham. Mange ble drept helt til byporten.
9Den natten sa Herren til ham: Stå opp og gå ned i leiren, for jeg har gitt den i dine hender.
12Nå ber jeg dere, sverg ved Herren, siden jeg har vist nåde mot dere, at dere også vil vise nåde mot min fars hus, og gi meg et pålitelig tegn.
13At dere vil la min far, min mor, mine brødre, mine søstre og alle deres eiendeler leve, og redde våre liv fra døden.
24slik at volden mot Jerubbaals syttifem sønner skulle komme over dem, og blodet deres bli hevnet på Abimelek, broren deres, som drepte dem, og på sikemittene som hadde gitt ham makt til å drepe sine brødre.
11Herren sendte da Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel, og han reddet dere fra fiendens hånd rundt omkring, så dere kunne bo trygt.
1Mennene fra Efraim sa til ham: Hva er det du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk til kamp mot midianittene? De klandret ham sterkt.
2Han svarte dem: Hva har jeg gjort sammenlignet med dere? Er ikke Efraims etterhøst bedre enn Abiesers vinhøst?
3Gud ga midianitthøvdingene Oreb og Seeb i deres hender. Hva har jeg gjort i forhold til dere? Da han sa dette, roet deres sinne seg.
1Jerubbaal, som også er kjent som Gideon, stod opp tidlig sammen med folket som fulgte ham. De slo leir ved kilden Harod, mens midianittenes leir lå nord for dem, bak åsen hvor man holder vakt, i dalen.
2Herren sa til Gideon: De folk du har med deg, er for mange til at jeg kan gi midianittene i deres hender. Israel må ikke skryte av seg selv mot meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
36Gideon sa til Gud: Hvis du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
14Hans venn svarte: Dette er ikke annet enn Gideons sverd, sønn av Joas, en israelitt. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
15Da Gideon hørte drømmefortellingen og dens tolkning, tilba han. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: Stå opp, for Herren har gitt midianittenes leir i våre hender.
6Dere vet at jeg har tjent deres far av all min kraft.
32Stå opp om natten, du og folkene som er med deg, og legg dere i bakhold på marken.
2Hevn israelittene mot midianittene; etterpå skal du bli samlet til ditt folk.
33Midianittene, amalekittene og folkene fra øst samlet seg, krysset over og satte leir i Jisreeldalen.
28Da sa Gaal, Ebeds sønn: «Hvem er Abimelek, og hvem er Sikem, at vi skulle tjene ham? Er han ikke Jerubbaals sønn og Zebul hans kommandant? Tjen heller Hemors, Sjems fars, folk! Hvorfor skulle vi tjene ham?»
29«Gid dette folket var under min hånd, så skulle jeg kvitte meg med Abimelek,» fortsatte han. Og han sa til Abimelek: «Forsterk hæren din og kom ut!»
27Gideon tok ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt. Men fordi han var redd for sin fars familie og folkene i byen, gjorde han det om natten.
9Gud har tatt fra deres far og gitt meg hans buskap.
26Da kom Gaal, Ebeds sønn, og hans brødre, og de dro til Sikem. Sikemittene stolte på ham.
32Jefta dro mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
4og den andre het Elieser, for han sa: "Min fars Gud har vært min hjelp og har reddet meg fra faraos sverd."