Dommernes bok 12:2

Modernisert Norsk Bibel 1866

Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk hadde en stor strid med ammonittene, og jeg kalte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 11:12-33 : 12 Jefta sendte bud til kongen av ammonittene og sa: Hva har jeg gjort deg, siden du kommer for å kjempe mot mitt land? 13 Ammonittenes konge svarte Jeftas utsendinger: Fordi Israel tok landet mitt da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabok og til Jordan, så gi meg nå disse områdene tilbake i fred. 14 Jefta sendte igjen bud til ammonittenes konge. 15 Han sa til ham: Dette sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land. 16 For da de dro opp fra Egypt, vandret Israel gjennom ørkenen til det Røde Hav og kom til Kades. 17 Israel sendte bud til kongen av Edom og ba: La oss få dra gjennom landet ditt. Men Edoms konge nektet. De sendte også til Moabs konge, men han nektet også, så Israel ble værende i Kades. 18 Deretter vandret de gjennom ørkenen og gikk rundt Edoms og Moabs land, og kom til øst for Moab; de slo leir på den andre siden av Arnon. Men de kom ikke inn i Moabs land, for Arnon er Moabs grense. 19 Israel sendte bud til Sihon, amorittenes konge i Hesbon, og ba: La oss få dra gjennom landet ditt til vårt hjem. 20 Men Sihon stolte ikke på Israel til å la dem gå gjennom sitt grenseland; han samlet folket sitt og slo leir i Jahsa og kjempet mot Israel. 21 Herren, Israels Gud, overga Sihon og hele hans folk i Israels hender, og de beseiret dem. Så Israel erobret hele amorittenes land. 22 De tok over amorittenes territorium fra Arnon til Jabok, og fra ørkenen til Jordan. 23 Så har nå Herren, Israels Gud, drevet bort amorittene for sitt folk Israel; og du vil eie dem? 24 Skulle du ikke eie det som din gud Kamos gir deg? Men alt det Herren vår Gud har drevet bort for oss, vil vi eie. 25 Er du bedre enn Balak, Sippors sønn, moabs konge? Har han noen gang kranglet med Israel eller kjempet mot dem? 26 I tre hundre år har Israel bodd i Hesbon og dens nærliggende byer, og i Aroer og dens nærliggende byer, og i alle byene langs Arnons bredder. Hvorfor befridde dere dem ikke da? 27 Jeg har ikke gjort noe galt mot deg, men du gjør ondt mot meg ved å kjempe mot meg; Herren, dommeren, skal dømme mellom Israels barn og Ammon denne dagen. 28 Men ammonittenes konge hørte ikke på ordene til Jefta som han sendte til ham. 29 Herrens ånd kom over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse, til Mispa i Gilead, og derfra til ammonittene. 30 Jefta avga et løfte til Herren: Hvis du gir meg ammonittene i min hånd, 31 da skal det første som kommer ut av dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer. 32 Jefta dro mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd. 33 Han slo dem fra Aroer til Minnit, tjue byer, og til Abel-Keramim, med en stor seier; så ble ammonittene ydmyket foran Israels folk.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Dom 12:3-5
    3 vers
    90%

    3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro over til ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Så hvorfor kommer dere nå for å kjempe mot meg i dag?

    4Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim, og mennene fra Gilead slo Efraim. De gileadittene mellom Efraim og Manasse sa: Dere er avkommet fra Efraim.

    5Gileadittene tok kontroll over Jordans vadesteder før Efraim. Skjedde det at noen av de som slapp unna fra Efraim sa: Jeg vil gå over, svarte mennene fra Gilead: Er du en efraimiter? Og han svarte: Nei.

  • Dom 12:1
    85%

    1Alle mennene fra Efraim ble samlet og gikk mot nord. De sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å rope oss til å gå med deg? Vi vil brenne huset ditt over hodet på deg.

  • Dom 11:2-15
    14 vers
    82%

    2Gileads kone fikk også barn med ham, og da de ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.

    3Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet noen løse menn seg rundt ham og dro ut sammen med ham.

    4Etter en tid begynte ammonittene å føre krig mot Israel.

    5Da ammonittene kriget mot Israel, dro de eldste av Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

    6De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.

    7Jefta svarte de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i vanskeligheter?

    8De eldste i Gilead svarte Jefta: Det er derfor vi nå kommer til deg, så du kan bli med oss og kjempe mot ammonittene, og være vår leder, ja, for alle som bor i Gilead.

    9Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere bringer meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg virkelig være deres leder?

    10De eldste i Gilead svarte Jefta: Herren er vårt vitne hvis vi ikke gjør som du sier.

    11Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til leder og øverste. Jefta talte alle sine ord for Herrens ansikt i Mispa.

    12Jefta sendte bud til kongen av ammonittene og sa: Hva har jeg gjort deg, siden du kommer for å kjempe mot mitt land?

    13Ammonittenes konge svarte Jeftas utsendinger: Fordi Israel tok landet mitt da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabok og til Jordan, så gi meg nå disse områdene tilbake i fred.

    14Jefta sendte igjen bud til ammonittenes konge.

    15Han sa til ham: Dette sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.

  • Dom 11:27-32
    6 vers
    82%

    27Jeg har ikke gjort noe galt mot deg, men du gjør ondt mot meg ved å kjempe mot meg; Herren, dommeren, skal dømme mellom Israels barn og Ammon denne dagen.

    28Men ammonittenes konge hørte ikke på ordene til Jefta som han sendte til ham.

    29Herrens ånd kom over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse, til Mispa i Gilead, og derfra til ammonittene.

    30Jefta avga et løfte til Herren: Hvis du gir meg ammonittene i min hånd,

    31da skal det første som kommer ut av dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.

    32Jefta dro mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.

  • Dom 10:11-13
    3 vers
    75%

    11Herren svarte israelittene: Har ikke egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne undertrykt dere?

    12Og da sidonierne, amalekittene og maonittene også undertrykte dere, ropte dere til meg, og jeg reddet dere fra deres grep.

    13Likevel forlot dere meg og tjente andre guder. Derfor vil jeg ikke lenger redde dere.

  • Dom 8:1
    75%

    1Mennene fra Efraim sa til ham: Hva er det du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk til kamp mot midianittene? De klandret ham sterkt.

  • 1 Sam 12:9-12
    4 vers
    74%

    9Men de glemte Herren sin Gud, og han overgav dem i Siseras hånd, hærføreren i Hasor, i filisternes hånd og i Moabiternes konges hånd, så de kjempet mot dem.

    10Da ropte de til Herren og sa: Vi har syndet ved å forlate Herren og tjene Ba’alene og Astartene. Men fri oss nå fra fiendenes hånd, så skal vi tjene deg.

    11Herren sendte da Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel, og han reddet dere fra fiendens hånd rundt omkring, så dere kunne bo trygt.

    12Da dere så at Nahas, ammonittenes konge, kom mot dere, sa dere til meg: Vi vil ha en konge som styrer over oss, selv om Herren deres Gud var deres konge.

  • Dom 10:9
    74%

    9Ammonittene krysset Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.

  • Dom 11:35-36
    2 vers
    72%

    35Da han så henne, rev han i stykker klærne sine og sa: Å, min datter! Du bringer meg stor sorg og er blant dem som plager meg; jeg har åpnet munnen min til Herren, og kan ikke ta det tilbake.

    36Hun sa til ham: Min far, har du åpnet munnen din til Herren, gjør med meg som du har sagt, siden Herren hevnet deg på dine fiender, ammonittene.

  • Dom 15:11-12
    2 vers
    72%

    11Så dro tre tusen menn fra Juda ned til hulen i klippen Etam og sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hvorfor har du gjort oss dette? Han svarte: Som de gjorde mot meg, slik har jeg gjort mot dem.

    12De sa til ham: Vi er kommet ned for å binde deg og gi deg i filisternes hender. Samson sa til dem: Sverg at dere ikke vil angripe meg selv.

  • Dom 10:17
    72%

    17Ammonittene ble samlet og slo leir i Gilead, mens israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.

  • Dom 9:17
    71%

    17da min far kjempet for deres skyld og risikerte sitt eget liv for å befri dere fra midianittenes hånd;

  • 2 Krøn 20:10
    71%

    10Se nå, Ammons barn, Moab og de fra Seir-fjellet, som du ikke lot Israel angripe da de kom fra Egypt, men de gikk utenom dem og ødela dem ikke.

  • Sal 18:41
    71%

    41Du vender mine fiender til flukt, de som hater meg, og jeg utrydder dem.

  • Dom 7:2
    71%

    2Herren sa til Gideon: De folk du har med deg, er for mange til at jeg kan gi midianittene i deres hender. Israel må ikke skryte av seg selv mot meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'

  • 2 Sam 22:42
    71%

    42De ser seg omkring, men det finnes ingen redning, til Herren, men han svarer dem ikke.

  • 1 Sam 11:1
    70%

    1Nahas, ammonitten, marsjerte mot Jabes i Gilead og beleiret byen. Menneskene der sa til Nahas: 'Lag en avtale med oss, så skal vi tjene deg.'

  • 5 Mos 1:42
    70%

    42Herren sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og kjempe, for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått av deres fiender.

  • Jos 24:11
    70%

    11Da dere krysset Jordan og kom til Jeriko, kjempet folket av Jeriko mot dere, amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasittene, hevittene og jebusittene; men jeg ga dem i deres hånd.

  • Dom 12:7
    70%

    7Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble begravet i en av byene i Gilead.

  • 1 Sam 12:4
    70%

    4De svarte: Du har verken gjort oss urett eller undertrykt oss, og du har ikke tatt noe fra noen.

  • 1 Krøn 19:12
    70%

    12Han sa: Om arameerne blir for sterke for meg, så kom og hjelp meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.