Dommernes bok 7:2
Herren sa til Gideon: De folk du har med deg, er for mange til at jeg kan gi midianittene i deres hender. Israel må ikke skryte av seg selv mot meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
Herren sa til Gideon: De folk du har med deg, er for mange til at jeg kan gi midianittene i deres hender. Israel må ikke skryte av seg selv mot meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi midjanittene i deres hånd. Ellers vil Israel rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil gi Midjan i deres hånd; ellers kunne Israel gjøre seg stor mot meg og si: min egen hånd har frelst meg.
Da sa Herren til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil overgi Midjan i deres hånd; ellers vil Israel briske seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
Da sa Herren til Gideon: 'Det er for mange folk med deg til at jeg kan gi Midjan i deres hender, ellers vil Israel si: Min egen hånd har frelst meg.'
Og Herren sa til Gideon: "Folket som er med deg, er for mange for at jeg skal kunne overgi midianittene i deres hender. Israel kunne da rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
Og Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan overgi Midianittene i deres hender, ellers kan Israel opphøye seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
Herren sa til Gideon: "Det er for mange folk med deg til at jeg vil gi midjanittene i deres hånd. Ellers kan Israel bli hovmodig mot meg og si: 'Det var vår egen styrke som frelste oss.'"
Og Herren sa til Gideon, Folket som er med deg er for mange til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal rose seg mot meg, og si, Min egen hånd har frelst meg.
Og Herren talte til Gideon: 'Folkene som er med deg, er altfor mange for at jeg skal overlevere midjanittene i deres hender, for at Israel ikke skal skryte og si: «Min egen hånd har frelst meg.»'
Og Herren sa til Gideon, Folket som er med deg er for mange til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal rose seg mot meg, og si, Min egen hånd har frelst meg.
Herren sa til Gideon: 'Troppen som er med deg, er for stor til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, ellers vil Israel kunne skryte overfor meg og si at det var deres egen hånd som reddet dem.'
The LORD said to Gideon, "You have too many people with you for me to hand Midian over to them, lest Israel boast against me, claiming, 'My own strength has delivered me.'
Herren sa til Gideon: «Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi Midianittene i deres hånd, for da vil Israel kunne skryte av at de selv har reddet seg.»
And the LORD said unto Gideon, The people that are with thee are too many for me to give the Midianites into their hands, lest Israel vaunt themselves against me, saying, Mine own hand hath saved me.
Og Herren sa til Gideon: Det er for mange folk med deg til at jeg kan gi midianittene i deres hender, ellers vil Israel skryte mot meg og si: Min egen hånd har reddet meg.
And the LORD said to Gideon, The people with you are too many for me to hand the Midianites over to you, lest Israel boast against me, saying, My own hand has saved me.
And the LORD said unto Gideon, The people that are with thee are too many for me to give the Midianites into their hands, lest Israel vaunt themselves against me, saying, Mine own hand hath saved me.
Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal rose seg imot meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
Herren sa til Gideon: "Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi midianerne i deres hender, for at Israel ikke skal skryte overfor meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
Og Herren sa til Gideon: «Det er for mange folk med deg for at jeg skal kunne overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal skryte mot meg og si: ‘Min egen hånd har frelst meg.’»
Herren sa til Gideon: «Det er for mange folk med deg. Dersom jeg gir midianittene i deres hender, vil de bli hovmodige og si: 'Vi har reddet oss selv.'»
But the LORDE sayde vnto Gedeon: The people that be with ye are to many for me to delyuer Madian into their hande, lest Israel boost them selues agaynst me, and saye: My hande hath delyuered me.
And the Lord said vnto Gideon, The people that are with thee, are too many for me to giue the Midianites into their hands, lest Israel make their vaunt against me, and say, Mine hand hath saued mee.
And the Lord sayd vnto Gedeon: The people that are with thee, are to many for me to geue ye Madianites into their handes, lest Israel make their vaunt against me, and saye: Myne owne hand hath saued me.
And the LORD said unto Gideon, The people that [are] with thee [are] too many for me to give the Midianites into their hands, lest Israel vaunt themselves against me, saying, Mine own hand hath saved me.
Yahweh said to Gideon, The people who are with you are too many for me to give the Midianites into their hand, lest Israel vaunt themselves against me, saying, My own hand has saved me.
And Jehovah saith unto Gideon, `Too many `are' the people who `are' with thee for My giving Midian into their hand, lest Israel beautify itself against Me, saying, My hand hath given salvation to me;
And Jehovah said unto Gideon, The people that are with thee are too many for me to give the Midianites into their hand, lest Israel vaunt themselves against me, saying, Mine own hand hath saved me.
And Jehovah said unto Gideon, The people that are with thee are too many for me to give the Midianites into their hand, lest Israel vaunt themselves against me, saying, Mine own hand hath saved me.
And the Lord said to Gideon, So great is the number of your people, that if I give the Midianites into their hands they will be uplifted in pride over me and will say, I myself have been my saviour.
Yahweh said to Gideon, "The people who are with you are too many for me to give the Midianites into their hand, lest Israel vaunt themselves against me, saying, 'My own hand has saved me.'
The LORD said to Gideon,“You have too many men for me to hand Midian over to you. Israel might brag,‘Our own strength has delivered us.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Rop nå ut til folket og si: 'Hvem er redd og skjelver av frykt?' Han kan vende tilbake og dra hjem fra Gilead-fjellet. Da trakk 22 000 av folket seg tilbake, mens 10 000 ble igjen.
4Herren sa til Gideon: Det er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg teste dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, skal gå, men den jeg sier skal ikke gå med deg, skal ikke dra.
5Gideon førte folket ned til vannet, og Herren sa til ham: Alle som drikker av vannet med tungen, som hunder gjør, skal stilles for seg, og de som bøyer seg på knærne for å drikke, for seg.
6Antallet av dem som drakk ved å føre hånden til munnen, utgjorde 300 menn, mens resten av folket knelte ned for å drikke vann.
7Herren sa til Gideon: Med de 300 mennene som drakk fra hendene, vil jeg frelse dere og overgi midianittene i dine hender. La alle de andre dra hjem.
8Folket tok med seg proviant og trompeter, men alle de andre israelittene lot han dra hjem, hver til sitt telt, mens han beholdt de 300 mennene hos seg. Midianittenes leir lå under ham i dalen.
9Den natten sa Herren til ham: Stå opp og gå ned i leiren, for jeg har gitt den i dine hender.
36Gideon sa til Gud: Hvis du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
37så legger jeg et ullskinn på treskeplassen. Om det kun er dugg på ullskinnet og tørt på alle bakken, vil jeg vite at du skal frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
14Hans venn svarte: Dette er ikke annet enn Gideons sverd, sønn av Joas, en israelitt. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
15Da Gideon hørte drømmefortellingen og dens tolkning, tilba han. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: Stå opp, for Herren har gitt midianittenes leir i våre hender.
16Han delte de 300 mennene i tre grupper og ga dem alle trompeter i hendene, samt tomme krukker med fakler inni.
17Han sa til dem: Se på meg, og slik skal dere gjøre. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre som jeg gjør.
18Når jeg og alle som er med meg blåser i trompetene, skal dere også blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: 'Herrens og Gideons sverd!'
19Så kom Gideon og de hundre mennene som var med ham, til utkanten av leiren ved midnattsskiftet, samt da vaktene nettopp var satt. De blåste i trompetene og knuste krukkene de hadde i hendene.
20De tre gruppene blåste i trompetene og knuste krukkene. De holdt faklene i venstre hånd og trompetene i høyre hånd og ropte: 'Herrens og Gideons sverd!'
11Herrens engel kom og satte seg under eiketreet i Ofra som tilhørte Joas, abi-esritten, mens Gideon, hans sønn, tresket hvete i vinpressen for å gjemme det fra midianittene.
12Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du modige kriger!
13Gideon svarte: Kunst meg, herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Hvor er alle hans underverk som våre fedre fortalte oss om, og sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.
14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå med den styrken du har, og redd Israel fra midianittene; har jeg ikke sendt deg?
15Han svarte: Kunst meg, Herre! Hvordan kan jeg redde Israel? Min slekt er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
16Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som om de var én mann.
1Jerubbaal, som også er kjent som Gideon, stod opp tidlig sammen med folket som fulgte ham. De slo leir ved kilden Harod, mens midianittenes leir lå nord for dem, bak åsen hvor man holder vakt, i dalen.
22Israelittene sa til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra midianittene.
23Gideon svarte: Jeg skal ikke herske over dere, og min sønn skal ikke herske over dere. Herren skal herske over dere.
3Gud ga midianitthøvdingene Oreb og Seeb i deres hender. Hva har jeg gjort i forhold til dere? Da han sa dette, roet deres sinne seg.
4Da Gideon kom til Jordan, krysset han over med de tre hundre mennene som var med ham, utslitte, men i forfølgelse av fienden.
22Da de 300 trompetene ble blåst, lot Herren kampmannens sverd vende seg mot sin egen kamerat over hele leiren. Leiren flyktet til Bet-Sitta mot Serera, til utkanten av Abel-Mehola nær Tabbath.
23Israels menn fra Naftali, Aser og hele Manasse ble kalt sammen, og de jaget etter midianittene.
24Gideon sendte bud ut på hele Efraims fjellområde og sa: Kom ned mot midianittene og ta kontroll over vannene fram til Bet-Bara og Jordan. Da ble alle menn fra Efraim kalt sammen, og de tok kontroll over vannene fram til Bet-Bara og Jordan.
25De fanget to av midianittenes fyrster, Oreb og Seeb. De drepte Oreb på Oreb-berget og Seeb ved Seebs vinpresse, og de fortsatte å forfølge midianittene. Så brakte de hodene til Oreb og Seeb til Gideon på den andre siden av Jordan.
27Gideon tok ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt. Men fordi han var redd for sin fars familie og folkene i byen, gjorde han det om natten.
11Og hør hva de sier. Etterpå vil hendene dine bli styrket, så du kan dra ned til leiren. Da gikk Gideon og Pura ned til utkanten av de væpnede styrkene som var i leiren.
12Midianittene, amalekittene og alle folkeslagene fra Østen lå i dalen som gresshopper i antall, og kamelene deres var utallige, som sanden ved havets bredd.
22Da Gideon forsto at det var Herrens engel, ropte han: akk, Herre min Gud! Jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!
33Midianittene, amalekittene og folkene fra øst samlet seg, krysset over og satte leir i Jisreeldalen.
34Herrens ånd kom over Gideon, og han blåste i trompeten. Da ble abiesritt-folket samlet bak ham.
7Gideon sa: Når Herren gir Seba og Salmunna i mine hender, vil jeg lære deres kjøtt en lekse med tornebusker og tistler fra ørkenen.
47Og hele dette forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd, for krigen er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd."
17Når du sier i ditt hjerte: Disse folkene er større enn jeg, hvordan kan jeg drive dem ut?
17da min far kjempet for deres skyld og risikerte sitt eget liv for å befri dere fra midianittenes hånd;
11Gideon dro opp veien der beboerne av teltene bodde, øst for Nobah og Jogbea, og angrep leiren, for den følte seg trygg.
2Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk hadde en stor strid med ammonittene, og jeg kalte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.
3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro over til ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Så hvorfor kommer dere nå for å kjempe mot meg i dag?
7Da israelittene ropte til Herren på grunn av midianittene,
1Israelittene gjorde det onde i Herrens øyne, og Herren ga dem over i midianittenes hånd i syv år.
2Da midianittenes makt ble sterk over Israel, laget israelittene seg tilfluktssteder i fjellene med huler og festninger for å beskytte seg mot midianittene.
2Hevn israelittene mot midianittene; etterpå skal du bli samlet til ditt folk.
7Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med Efraims folk heller.
28Midianittene ble ydmyket for Israels barn, og de reiste seg ikke mer. Landet hadde fred i førti år under Gideons dager.