Klagesangene 2:7
Herren har forkastet sitt alter, gjort sin helligdom til intet, overgitt dens murer til fiendens hånd, slik at de hevet sin røst i Herrens hus som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, gjort sin helligdom til intet, overgitt dens murer til fiendens hånd, slik at de hevet sin røst i Herrens hus som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sin helligdom; han har overgitt murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. De har ført larm i HERRENs hus som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har frastøtt sin helligdom; han overga murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. I Herrens hus lot de larmen lyde som på en høytidsdag.
Herren forkastet sitt alter, han avviste sin helligdom. Han overgav murene rundt hennes palasser i fiendens hånd; de lot larm lyde i Herrens hus som på en høytidsdag.
Herren forkastet sitt alter, foraktet sitt hellige tempel. Han overlot murene til hennes palasser i fiendens makt; de ropte ut sin uro i Herrens hus som på en festdag. Sela.
Herren har kastet fra seg sitt alter, foraktet sitt helligdom. Han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser. De har brakt støy i Herrens hus som på en festdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sin helligdom; han har gitt fiendene adgang til veggene av hennes palasser; de bråker i Herrens hus som på en festdag.
Herren har forkastet sitt alter, forlatt sin helligdom. Han har overgitt murene til sine palasser i fiendens hånd; de har gitt rop i Herrens hus som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sitt helligdom, han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser; de har bråkt i Herrens hus, som på en høytidsdag.
The Lord has rejected his altar and disowned his sanctuary. He has delivered into the hand of the enemy the walls of her palaces. They raised their voices in the house of the LORD as on a day of appointed festival.
Herren har forkastet sitt alter, foraktet sin helligdom og overgitt veggene i hennes palasser til fiendens makt; de droner nå i Herrens hus som på en høytidelig fest.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sitt helligdom, han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser; de har bråkt i Herrens hus, som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, disrespektert sin helligdom. Han har overgitt hennes palassers murer i fiendens hånd. De har brakt bråk i Herrens hus som på festdag.
Herren har forkastet sitt alter, forlatt sin helligdom. Han har overgitt veggene i sine palasser til fienden; de har løftet røst i Herrens hus som på en festdag. Sela.
The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary, he hath given up into the hand of the enemy the walls of her paces; they have made a noise in the house of the LORD, as in the day of a solemn feast.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskyet sin helligdom, han har gitt fienden de festningsverker som beskyttet henne. De har satt bråk i Herrens hus som på en høytidsdag.
The Lord has cast off His altar, He has abhorred His sanctuary, He has given up into the hand of the enemy the walls of her palaces; they have made a noise in the house of the Lord, as in the day of a solemn feast.
The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary, he hath given up into the hand of the enemy the walls of her palaces; they have made a noise in the house of the LORD, as in the day of a solemn feast.
Herren har forkastet sitt alter, avskydd sin helligdom. Han har overgitt murene til hennes palasser i fiendens hånd. De har laget støy i Herrens hus, som på en høytidsdag.
Herren har kastet av sitt alter, han har forkastet sin helligdom, han har overgitt hennes palassers vegger i fiendens hånd, de har laget støy i Jehovas hus som på en festdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskyet sin helligdom; han har gitt opp i fiendens hånd murene på hennes palasser: De har laget et bråk i Herrens hus, som på en høytidsdag.
Herren har gitt opp sitt alter og snudd seg i hat fra sitt hellige sted; han har overgitt murene på hennes store hus i angriperens hender: deres stemmer har vært høye i Herrens hus som på en hellig dag.
The Lord{H136} hath cast off{H2186} his altar,{H4196} he hath abhorred{H5010} his sanctuary;{H4720} He hath given up{H5462} into the hand{H3027} of the enemy{H341} the walls{H2346} of her palaces:{H759} They have made{H5414} a noise{H6963} in the house{H1004} of Jehovah,{H3068} as in the day{H3117} of a solemn assembly.{H4150}
The Lord{H136} hath cast off{H2186}{(H8804)} his altar{H4196}, he hath abhorred{H5010}{(H8765)} his sanctuary{H4720}, he hath given up{H5462}{(H8689)} into the hand{H3027} of the enemy{H341}{(H8802)} the walls{H2346} of her palaces{H759}; they have made{H5414}{(H8804)} a noise{H6963} in the house{H1004} of the LORD{H3068}, as in the day{H3117} of a solemn feast{H4150}.
The LORDE hath forsaken his owne aulter, & is wroth with his owne Sanctuary, & hath geuen the walles of their towres in to the hondes of the enemie. Their enemies made a noyse in the house of the LORDE, as it had bene in a solempne feast daye.
The Lord hath forsaken his altar: he hath abhorred his Sanctuarie: he hath giue into the hand of the enemie the walles of her palaces: they haue made a noyse in the House of the Lorde, as in the day of solemnitie.
The Lorde hath forsaken his owne aulter, and hath abhorred his owne sanctuarie, and hath geuen the walles of their towres into the handes of the enemie: their enemies made a noyse in the house of the Lorde, as it had ben in a solempne feast day.
The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary, he hath given up into the hand of the enemy the walls of her palaces; they have made a noise in the house of the LORD, as in the day of a solemn feast.
The Lord has cast off his altar, he has abhorred his sanctuary; He has given up into the hand of the enemy the walls of her palaces: They have made a noise in the house of Yahweh, as in the day of a solemn assembly.
The Lord hath cast off His altar, He hath rejected His sanctuary, He hath shut up into the hand of the enemy The walls of her palaces, A noise they have made in the house of Jehovah Like a day of appointment.
The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary; He hath given up into the hand of the enemy the walls of her palaces: They have made a noise in the house of Jehovah, as in the day of a solemn assembly.
The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary; He hath given up into the hand of the enemy the walls of her palaces: They have made a noise in the house of Jehovah, as in the day of a solemn assembly.
The Lord has given up his altar and has been turned in hate from his holy place; he has given up into the hands of the attacker the walls of her great houses: their voices have been loud in the house of the Lord as in the day of a holy meeting.
The Lord has cast off his altar, he has abhorred his sanctuary; He has given up into the hand of the enemy the walls of her palaces: They have made a noise in the house of Yahweh, as in the day of a solemn assembly.
ז(Zayin) The Lord rejected his altar and abhorred his temple. He handed over to the enemy her palace walls; the enemy shouted in the LORD’s temple as if it were a feast day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Han har spent sin bue som en fiende, han stilte seg med sin høyre hånd som en motstander, og har slått i hjel alle som var ønskelige for øynene; han utøste sin harme i Zions datters bolig som en ild.
5 Herren var som en fiende, han har fortært Israel, han har fortært alle dens palasser, ødelagt dens festninger og brakt Juda datter mye sorg og bedrøvelse.
6 Og han har voldsomt revet ned sitt gjerde som en hage, ødelagt sin forsamling; Herren har latt folk glemme forsamling og sabbat i Sion, og foraktet konge og prest i sin rasende harme.
8 Herren har planlagt å ødelegge Zions datters mur, han strakte ut en målesnor, han trakk ikke sin hånd tilbake før han hadde ødelagt, og han har fått vern og mur til å sørge, de er utslitt sammen.
9 Hennes porter sank ned i jorden, han ødela og brøt i stykker hennes bjelker; hennes konge og hennes fyrster er blant hedningene, der er det ingen lov, ja, hennes profeter fant ikke visjoner fra Herren.
1 Hvordan har Herren skjult Zions datter med en tykk sky i sin vrede? Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden, og han tenkte ikke på sin fotskammel på sin vredes dag.
2 Herren har fortært og sparte ingen av Jakobs boliger, han har revet ned Judas datters festninger i sin harme, han har lagt dem på jorden, han har vanhelliget riket og dets fyrster.
10 Fienden strekker ut hånden sin mot alle hennes kostbare skatter. Hun ser at nasjoner har kommet inn i hennes helligdom, dem du forbød å komme inn i din forsamling.
7 De satte ild på din helligdom, vanhelliget stedet for ditt navn til grunnen.
20 da vil jeg utrydde dem fra mitt land, som jeg har gitt dem, og huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste fra mitt ansikt, og jeg vil gjøre det til et ordspråk og en spott blant alle folkeslag.
21 Dette huset, som har vært så opphøyd, skal alle som går forbi, undres over og si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og dette huset?
17 Herren har gjort det han tenkte, han har fullført sitt ord, som han ga befaling om fra gamle dager, han har revet ned og ikke spart, og han har latt fienden glede seg over deg, han har løftet opp dine motstanderes horn.
11 Herre! Vil du være stille ved alt dette? Vil du tie og straffe oss så hardt?
29 Klipp av håret og kast det bort, og løft klagerop på de høye stedene; for Herren har forkastet og forlatt den generasjonen som han er vred på.
30 For Judas barn har gjort det som er ondt i mine øyne, sier Herren; de har satt sine avskyeligheter i huset som er kalt med mitt navn, for å gjøre det urent.
20 De satte sin prydelses prakt til stolthet, og de laget avskyeligheter og onde avgudsbilder av det; derfor vil jeg gjøre det til urenhet for dem.
21 Og jeg vil gi det i hendene til fremmedfolk til bytte, og de ugudelige på jorden til rov, og de skal vanhellige det.
9 Den samme dagen vil deres sterke byer være som de forlatte skogene og greinene, på grunn av israelittene, selv om det vil være ødeleggelse.
7 da vil jeg utrydde Israel fra landet jeg har gitt dem, og dette huset som jeg har helliget til mitt navn, vil jeg avvise fra mitt ansikt. Israel skal bli et ordtak og en spott blant alle folk.
8 Dette huset, selv om det er høyt, skal vekke forbauselse blant alle som går forbi det. De skal spørre: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og dette huset?
17 Prestene, Herrens tjenere, skal gråte mellom forhallen og alteret, og de skal si: Herre, spar ditt folk, og gi ikke din arv til skjensel, slik at hedningene hersker over dem; hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
14 For Israel glemte sin Skaper og bygde palasser, og Juda bygde mange befestede byer; men jeg vil sende ild mot deres byer, og den skal fortære deres palasser.
7 De har også stengt dørene til forhallen, slokket lampene, ikke brent røkelse og ikke ofret brennoffer i helligdommen til Israels Gud.
8 Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til ustabilitet, til ødeleggelse og til spott, slik dere ser med egne øyne.
9 Dere driver kvinnene i mitt folk bort fra deres hjem fulle av glede; dere tar min pryd fra deres små barn for alltid.
13 Dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og sukk, fordi han ikke lenger ser på offeret med velvilje eller tar imot det fra deres hånd med behag.
3 Løft dine føtter for å bringe evig ødeleggelse; fienden har vært grusom mot alt i helligdommen.
4 På den dagen skal man lage et ordtak om dere, og klage med en sørgelig klage, som sier: Vi er helt ødelagt, han har frarøvet mitt folks del; hvordan kan han ta min del fra meg? Han deler ut våre marker til andre.
51 Vi ble ydmyket, for vi måtte høre hån; skam dekket våre ansikter, for fremmede kom over Herrens helligdommer.
12 Derfor skal Sion pløyes som en åker for deres skyld, og Jerusalem skal bli til steinhauger, og tempelberget til høye åser i skogen.
10 Gå opp på murene deres og ødelegg dem, men gjør ikke fullstendig ende på dem. Fjern deres greiner, for de tilhører ikke Herren.
37 Deres fredelige beiteplasser er ødelagt på grunn av Herrens voldsomme vrede.
1 En salme av Asaf. Gud, folkeslagene har kommet inn i din arv, de har gjort ditt hellige tempel urent og gjort Jerusalem om til ruiner.
11 Herren har fullbyrdet sin vrede, tømt sin brennende harme og satt en ild i Sion, som har fortært dens grunnvoller.
19 For det er hørt en klagerøst fra Sion: Hvordan er vi ødelagt? Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, de har revet ned våre boliger.
2 Deres hjerte er delt, derfor skal de bli ødelagt; han skal rive ned deres alter og få de hellige steinene til å falle.
12 Skrekk, himmel! Over dette, bli fullstendig ødelagt, sier Herren.
7 Og alle hennes utskårne bilder skal bli knust, og all hennes horelønn skal brennes med ild, og jeg skal gjøre alle hennes avguder til ødeleggelse. For hun samlet dem fra horelønn, og de skal bli til horelønn igjen.
24 Jeg vil la de onde blant nasjonene komme, og de skal ta deres hus i eie, jeg vil gjøre slutt på de sterkes hovmod, og deres helligdommer skal bli vanhelliget.
2 For du har forvandlet byen til en steinhaug, den solide byen til en ruin. Fremmedes palass er ikke lenger en by og skal aldri bygges opp igjen.
19 De brente ned Guds hus og rev ned Jerusalems murer, brente alle palassene med ild, og ødela alt av verdi.
12 Han skal bøye ned forsvaret av dine høye murer, trykke det ned til jorden, helt ned i støvet.
11 Den dagen skal dine murer bygges, den dagen skal de utstrekningene fjernes.
2 En fiende rykker opp mot deg, styrk festningene, vær nøye med veien, styrk dine lår, gjør din kraft veldig sterk!
16 Herrens ansikt har spredt dem, han vil ikke se på dem mer; de respekterte ikke prestene, hadde ingen nåde for de gamle.
1 Hvordan er gullet blitt så mørkt, det kostbare gullet så forandret? Helligdommens steiner ligger strødd på alle gatene.
8 Herren Gud har sverget ved seg selv, sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg forakter Jakobs stolthet og hater hans palasser; derfor vil jeg gi byen og alt dens innhold opp til ødeleggelse.
7 Da Atalja opptrådte ugudelig, brøt hennes sønner Guds hus; og alt som var innviet til Herrens hus, brukte de til Baalene.
7 Deres land er ødelagt, deres byer er brent med ild; fremmede fortærer deres land rett foran øynene deres, det er en ødeleggelse slik fremmede kan legge det brakk.
14 Jeg vil overgi resten av min arv i fiendens hånd, og de skal bli til plyndring og rov for alle sine fiender,