Lukas 8:24

Modernisert Norsk Bibel 1866

De gikk til ham, vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Da reiste han seg og befalte vinden og bølgene, og det ble stille.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    De gikk bort til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da gikk de bort og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; de la seg, og det ble stille.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    De gikk bort og vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; da la det seg, og det ble blikk stille.

  • Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

    Og de kom til ham og vekket ham og sa, Mester, Mester, vi går under. Da sto han opp og irettesatte vinden og vannets raserianfall: og de stilnet, og det ble ro.

  • NT, oversatt fra gresk

    De gikk til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under! Men han reiste seg og talte strengt til vinden og til bølgene, og de stilnet, og det ble ro.

  • Norsk King James

    Og de kom til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under. Da stod han opp og irettesatte vinden og vannets raseri; og det opphørte, og det ble stille.

  • KJV/Textus Receptus til norsk

    De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi omkommer. Da reiste han seg og truet vinden og bølgene; og de la seg, og det ble blikk stille.

  • Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

    De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går til grunne. Han sto opp og befalte vinden og vannets bølger, og de roet seg, og det ble stille.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    De gikk bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under. Da reiste han seg og truet vinden og vannets flodbølge, og de stilnet, og alt ble rolig.

  • o3-mini KJV Norsk

    Disiplene gikk til ham og vekket ham: «Mester, mester, vi går til grunne!» Han reiste seg, gjenklaget vinden og bølgene, og straks stilnet de, slik at det ble rolig.

  • gpt4.5-preview

    De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    De gikk til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The disciples went to Him and woke Him up, saying, "Master, Master, we’re going to drown!" He got up, rebuked the wind and the raging waters, and they subsided, and it became calm.

  • NT, oversatt fra gresk Aug2024

    De gikk bort og vekket ham og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han reiste seg og truet vinden og stormen; de la seg, og det ble stille.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • KJV 1769 norsk

    Og de kom til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

  • KJV1611 – Modern English

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • King James Version 1611 (Original)

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • Norsk oversettelse av Webster

    De kom til ham og vekket ham, og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han våknet, bød vinden og vannets bølger å roe seg, og de stilnet, og det ble stillhet.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og de gikk til ham og vekket ham, og sa, 'Mester, mester, vi går under;' men han reiste seg, trøstet vinden og vanns bølger, og det ble stille.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    De gikk da bort og vekket han opp og sa: Mester, mester, vi omkommer! Han reiste seg, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Da kom de til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han våknet og truet vinden og bølgene, og stormen la seg, og det ble stille.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. And he awoke, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    And they went to him and awoke him sayinge: Master Master we are loost. Then he arose and rebuked the wynde and the tempest of water and they ceased and it wexed calme.

  • Coverdale Bible (1535)

    Then wete they vnto him, and waked him vp, & sayde: Master master, we perishe. Then he arose, and rebuked the wynde, and the tepest of water, and they ceassed, and it waxed calme.

  • Geneva Bible (1560)

    Then they went to him, and awoke him, saying, Master, Master, we perish; he arose, and rebuked the winde, and the waues of water: and they ceased, and it was calme.

  • Bishops' Bible (1568)

    And they came to hym, and awoke hym, saying: Maister, Maister, we are lost. Then he arose, and rebuked the wynde, & the tempest of water, and they ceassed, and it waxed calme.

  • Authorized King James Version (1611)

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • Webster's Bible (1833)

    They came to him, and awoke him, saying, "Master, master, we are dying!" He awoke, and rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and it was calm.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And having come near, they awoke him, saying, `Master, master, we perish;' and he, having arisen, rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and there came a calm,

  • American Standard Version (1901)

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. And he awoke, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • American Standard Version (1901)

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. And he awoke, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • Bible in Basic English (1941)

    Then they came to him and, awaking him out of his sleep, said, Master, Master, destruction is near. And he, when he was awake, gave orders to the wind and the rolling waves, and the storm came to an end, and all was calm.

  • World English Bible (2000)

    They came to him, and awoke him, saying, "Master, master, we are dying!" He awoke, and rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and it was calm.

  • NET Bible® (New English Translation)

    They came and woke him, saying,“Master, Master, we are about to die!” So he got up and rebuked the wind and the raging waves; they died down, and it was calm.

Henviste vers

  • Sal 65:7 : 7 Du som grunnfester fjellene med din kraft, omgitt av styrke,
  • Luk 4:39 : 39 Han kom nær henne, truet feberen, og den forlot henne. Hun reiste seg straks og tjente dem.
  • 2 Kor 1:9-9 : 9 Ja, vi hadde felt den dom over oss selv at vi måtte dø, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, som oppvekker de døde, 10 som også befridde oss fra en så stor død og befrir oss fortsatt; til ham har vi det håp at han også i fremtiden skal fri oss,
  • Luk 5:5 : 5 Simon svarte: Mester, vi har arbeidet hele natten uten å få noe, men på ditt ord vil jeg kaste ut garnet.
  • Joh 2:2-6 : 2 Jesus og hans disipler var også invitert til bryllupet. 3 Da de gikk tom for vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke mer vin. 4 Jesus svarte: Kvinne, hva har jeg med deg å gjøre? Min tid er ennå ikke kommet. 5 Hans mor sa til tjenerne: Gjør det han sier til dere. 6 Det stod seks vannkrukker av stein der, slik det var skikken blant jødene med renselse. Hver av dem rommet to eller tre mål.
  • Sal 69:1-2 : 1 Til sanglederen; etter melodien «Liljer»; en salme av David. 2 Gud, frels meg, for vannet truer med å drukne meg.
  • Sal 104:6-9 : 6 Du dekket den med dype vann som et klesplagg; vannene stod over fjellene. 7 De flyktet for din trussel, de skyndte seg bort ved lyden av din torden. 8 Fjellene hevet seg, dalene sank ned til det sted du hadde fastsatt for dem. 9 Du satte en grense de ikke skal krysse, de skal ikke igjen dekke jorden.
  • Sal 107:25-29 : 25 For han talte, og reiste en storm som løftet opp bølgene. 26 De steg opp mot himmelen, de sank ned i avgrunnen, deres sjel smeltet av nød. 27 De tumlet og ravet som berusede, all deres visdom ble oppslukt. 28 Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av trengslene. 29 Han stilnet stormen, og bølgene la seg.
  • Sal 116:3-4 : 3 Dødens snarer omsluttet meg, gravens redsler grep meg; jeg møtte nød og sorg. 4 Men jeg kalte på Herrens navn: Kjære Herre, redd min sjel!
  • Sal 142:4-5 : 4 Når min ånd var nedtynget i meg, kjente du stien min. De hadde lagt feller for meg på veien jeg skulle gå. 5 Se mot høyre side og se, det var ingen som brydde seg om meg. Jeg hadde ingen trygghet, ingen som spurte etter min sjel.
  • Jes 50:2 : 2 Hvorfor var det ingen der når jeg kom? Hvorfor var det ingen som svarte når jeg kalte? Er min hånd blitt så kort at den ikke kan frelse, eller har jeg ingen kraft til å redde? Se, jeg tørker ut havet med min trussel, jeg gjør elver til ørken så fiskene dør av tørst fordi det ikke er vann.
  • Jer 5:22 : 22 Vil dere ikke frykte meg? sier Herren. Vil dere ikke skjelve for meg, som har satt sand som en grense for havet, en evig forskrift som det ikke kan overskride? Selv om bølgene rører seg, kan de ingenting gjøre, selv om de brøler, kan de ikke gå over det.
  • Klag 3:54-56 : 54 Vann strømmet over hodet mitt, jeg sa: Jeg er avskåret. 55 Herre, jeg kalte ditt navn fra dypet av hulen. 56 Du hørte min røst; skjul ikke øret ditt for mitt sukk og mitt rop.
  • Nah 1:4 : 4 Han truer havet og tørker det ut, og får alle elvene til å tørre. Bashan og Karmel visner, og Libanons blomster visner bort.
  • Matt 14:30 : 30 Men da han så den sterke vinden, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 8:23-27
    5 vers
    90%

    23Så gikk han ombord i båten, og disiplene fulgte ham.

    24Og se, en voldsom storm reiste seg på sjøen, så båten ble dekket med bølger; men han sov.

    25De vekket ham og sa: Herre, frels oss, vi går under!

    26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Da reiste han seg og truet vinden og sjøen, så det ble blikkstille.

    27Mennene forundret seg og sa: Hva er dette for en – selv vinden og sjøen adlyder ham?

  • Mark 4:35-41
    7 vers
    90%

    35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36De lot folket være og tok ham med slik han var, i båten. Andre båter var også med ham.

    37Da blåste en sterk storm opp, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Men han lå bak i båten og sov på en pute; de vekket ham og sa: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han reiste seg, truet vinden og sa til sjøen: Vær stille! Hold opp! Vinden stilnet, og det ble blikkstille.

    40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han, at både vinden og sjøen adlyder ham?

  • Luk 8:22-23
    2 vers
    88%

    22En dag gikk han og hans disipler i en båt, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Så satte de av gårde.

    23Mens de seilte, sovnet han. En virvelvind kom ned over sjøen, og de var i fare da båten fyltes med vann.

  • Luk 8:25-26
    2 vers
    88%

    25Han sa til dem: Hvor er deres tro? De undret seg og sa: Hvem er han, siden han både befaler vinden og sjøen, og de adlyder ham?

    26De seilte videre til landet mellom Galilea og Gadarenes område.

  • Matt 14:24-34
    11 vers
    84%

    24Men båten var allerede langt fra land og slet i bølgene, for vinden var imot dem.

    25I den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forskrekket og sa: Det er et spøkelse; og de skrek av frykt.

    27Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg; frykt ikke.

    28Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.

    29Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk på vannet for å komme til Jesus.

    30Men da han så den sterke vinden, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!

    31Og Jesus rakte straks ut hånden, grep fatt i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

    32Da de steg inn i båten, la vinden seg.

    33De som var i båten, tilba ham og sa: Du er virkelig Guds Sønn.

    34Da de var kommet over, nådde de Genesarets land.

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    81%

    47Da det ble kveld, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de strevde med å ro, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem gående på sjøen, og han ville passere forbi dem.

    49Da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse og skrek ut.

    50For alle så ham og ble redde. Men han snakket straks med dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg, vær ikke redde.

    51Han gikk opp i båten til dem, og vinden la seg. De ble helt forundret.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    80%

    11De spurte ham videre: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss? For havet ble stadig mer stormfullt.

    12Han svarte: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere.

    13Mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble bare mer og mer opprørt mot dem.

  • Joh 6:17-21
    5 vers
    80%

    17de gikk ombord i båten og dro over til Kapernaum. Det var allerede blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.

    18Sjøen ble opprørt fordi det blåste en sterk vind.

    19Da de hadde rodd om lag tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gå på sjøen og komme nær båten; og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg; ikke vær redd!

    21De ville ta ham inn i båten; og straks var båten ved land dit de skulle.

  • Sal 107:29
    76%

    29Han stilnet stormen, og bølgene la seg.

  • Matt 17:7
    73%

    7Jesus kom bort til dem, rørte ved dem og sa: Reis dere opp og frykt ikke!

  • Sal 107:25
    73%

    25For han talte, og reiste en storm som løftet opp bølgene.

  • Jona 1:15
    73%

    15Så tok de Jonas og kastet ham i havet, og havet ble stille fra sin voldsomme bølging.

  • Jona 1:6
    72%

    6Kapteinen kom ned til ham og sa til ham: Hvordan kan du sove så tungt? Stå opp, rop til din gud! Kanskje din gud vil huske på oss, så vi ikke går til grunne.

  • Apg 27:41
    72%

    41De gikk på et rev med dyp sjø på begge sider, hvor forstavnen satte seg fast og sto urørlig, mens akterstavnen ble brutt i stykker av bølgene.

  • Apg 27:14
    72%

    14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind fra nordøst, kjent som Euroklydon, mot dem.

  • Luk 5:7
    72%

    7De vinket til kameratene i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de nesten sank.

  • Jona 1:4
    72%

    4Men Herren sendte en sterk vind over havet, og det blåste opp til en voldsom storm på havet, slik at skipet var i fare for å bli knust.

  • Mark 8:13
    72%

    13Så forlot han dem, gikk om bord i båten igjen og dro over til den andre siden.