Lukas 9:29
Mens han ba, ble hans ansikt annerledes og klærne hans hvite og strålende.
Mens han ba, ble hans ansikt annerledes og klærne hans hvite og strålende.
Mens han ba, ble utseendet i ansiktet hans forvandlet, og klærne hans ble hvite og strålende.
Mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne hans ble hvite og strålende.
Mens han ba, ble utseendet i ansiktet hans annerledes, og klærne hans ble hvite og strålende.
Og mens han ba, ble utseendet hans forvandlet, og klærne hans ble hvite og strålende.
Og mens han ba, ble ansiktet hans forandret, og klærne hans ble strålende hvite.
Og mens han ba, ble hans ansikt forvandlet, og hans klær ble hvite og strålende.
Og mens han ba, ble utseendet på hans ansikt forandret, og hans klær ble hvite og strålende.
Mens han bad, ble utseendet på ansiktet hans forandret, og klærne ble strålende, hvite.
Mens han ba, ble hans ansikt forvandlet, og hans klær ble skinnende hvite.
Mens han ba, forandret ansiktet hans seg, og kledningen hans ble hvit og strålende.
Og mens han ba, endret hans ansikt utseende, og klærne hans ble skinnende hvite.
Og mens han ba, endret hans ansikt utseende, og klærne hans ble skinnende hvite.
Mens han ba, ble ansiktet hans forvandlet, og klærne hans ble blendende hvite.
As he was praying, the appearance of his face changed, and his clothing became bright as a flash of lightning.
Mens han bad, ble hans ansikt forandret, og klærne hans ble skinnende hvite.
And as he prayed, the fashion of his countenance was altered, and his raiment was white and glistering.
Og mens han ba, ble hans ansikt forandret, og klærne hans ble lyse og strålende.
And as he prayed, the appearance of his face was altered, and his clothing became white and glistening.
And as he prayed, the fashion of his countenance was altered, and his raiment was white and glistering.
Mens han bad, ble ansiktet hans forvandlet, og klærne hans ble blendende hvite.
Og mens han ba, ble utseendet på ansiktet hans annerledes, og klærne hans ble hvite og strålende.
Mens han ba, forandret hans ansikt seg, og klærne hans ble skinnende hvite.
Mens han ba, ble hans ansikt forandret, og klærne hans ble hvite og skinnende.
And as he prayed, the fashion of his countenance was altered, and his raiment was white and glistering.
And as he prayed ye facion of his countenaunce was changed and his garment was whyte and shoone.
And as he prayed, the shappe of his countenaunce was chaunged of another fashion, and his garment was whyte, and shyned:
And as he prayed, the fashion of his countenance was changed, and his garment was white and glistered.
And as he prayed, the fashion of his countenaunce was chaunged, & his garment was whyte, and shone.
And as he prayed, the fashion of his countenance was altered, and his raiment [was] white [and] glistering.
As he was praying, the appearance of his face was altered, and his clothing became white and dazzling.
and it came to pass, in his praying, the appearance of his face became altered, and his garment white -- sparkling.
And as he was praying, the fashion of his countenance was altered, and his raiment `became' white `and' dazzling.
And as he was praying, the fashion of his countenance was altered, and his raiment [became] white [and] dazzling.
And while he was in prayer, his face was changed and his clothing became white and shining.
As he was praying, the appearance of his face was altered, and his clothing became white and dazzling.
As he was praying, the appearance of his face was transformed, and his clothes became very bright, a brilliant white.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, hans bror, og førte dem opp på et høyt fjell hvor de var alene.
2Da ble han forvandlet for øynene deres; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble så hvite som lyset.
3Og plutselig viste Moses og Elia seg for dem og snakket med ham.
4Da sa Peter til Jesus: Herre, det er godt for oss å være her. Hvis du vil, kan vi lage tre boder her; en for deg, en for Moses, og en for Elia.
5Mens han fortsatt snakket, kom en lys sky og skygget over dem, og en røst fra skyen sa: Dette er min elskede Sønn, i ham har jeg min glede. Lytt til ham!
6Da disiplene hørte dette, falt de ned på ansiktet sitt, fylt av stor frykt.
1Og han sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Noen av dere som står her, skal ikke smake døden før de ser Guds rike komme med kraft.
2Seks dager senere tok Jesus Peter, Jakob og Johannes med seg, og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene, og han ble forvandlet foran øynene deres.
3Hans klær ble skinnende og svært hvite, som sne, slik at ingen bleker på jorden kan gjøre dem så hvite.
4Og de så Elia og Moses, som snakket med Jesus.
5Peter svarte og sa til Jesus: Rabbi, det er godt for oss å være her; la oss lage tre telt: ett til deg, ett til Moses og ett til Elia.
6For han visste ikke hva han skulle si, for de var veldig redde.
7Da kom en sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: Dette er min sønn, den elskede; hør ham!
8Men plutselig, da de så seg omkring, så de ingen andre enn Jesus alene med dem.
9Mens de gikk ned fra fjellet, påla han dem å ikke fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.
28Omtrent åtte dager etter disse ordene tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be.
30To menn var sammen med ham, det var Moses og Elia,
31som viste seg i herlighet og snakket om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
32Peter og de som var med ham, var tunge av søvn. Da de våknet, så de hans herlighet og de to mennene som sto ved siden av ham.
33Da disse skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: Mester, det er godt for oss å være her. La oss gjøre tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia. Men han visste ikke hva han sa.
34Mens han snakket, kom en sky og overskygget dem, og da de gikk inn i skyen, ble de forferdet.
35En stemme kom ut av skyen, som sa: Dette er min kjære Sønn, hør ham!
36Da stemmen lød, var Jesus alene igjen. De tiet stille om det og fortalte ingen i de dagene noe av det de hadde sett.
37Neste dag, da de kom ned fra fjellet, møtte en stor mengde folk dem.
3Hans skikkelse var som et lyn, og hans klær var hvite som snø.
15Alle som satt i rådet stirret på ham, og de så at ansiktet hans var som en engels ansikt.
9Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra synet deres.
10Mens de stirret mot himmelen mens han steg opp, se, sto det to menn i hvite klær ved dem.
3Mens han reiste og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt ham.
8Da de løftet blikket, så de ingen andre enn Jesus alene.
9På vei ned fra fjellet ga Jesus dem beskjed: Fortell ingen om dette synet før Menneskesønnen er oppstått fra de døde.
17For han fikk ære og herlighet fra Gud Fader da en røst kom til ham fra den storslagne herlighet: «Dette er min Sønn, den Elskede, som jeg har velbehag i.»
18Og vi hørte denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
12På den tiden gikk Jesus opp i fjellet for å be, og han tilbrakte natten i bønn til Gud.
30Cornelius svarte: For fire dager siden, omkring denne tiden, fastet jeg og ba i huset mitt, og se, en mann i skinnende klær sto foran meg.
18Da han var alene og ba, var disiplene hos ham. Han spurte dem: Hvem sier folket at jeg er?
4Mens de var usikre på hva som hadde skjedd, sto to menn i skinnende klær ved siden av dem.
41Han gikk et lite stykke unna, falt på kne og ba:
29Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet, med de to vitnesbyrdets tavler i hånden, var han ikke klar over at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde snakket med Herren.
33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å bli urolig og tung til sinns.
35Israels barn så at Moses' ansikt strålte, så Moses la dekket over ansiktet sitt igjen til han gikk inn for å tale med Herren.
35Tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, sto han opp, gikk ut og dro til et øde sted for å be.
23Da han hadde sendt folket av sted, gikk han opp på fjellet for å be for seg selv. Da det ble kveld, var han der alene.
7De som reiste med ham, stod forferdet; de hørte nok stemmen, men så ingen.
43En engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham.
17Det skjedde mens jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, at jeg ble grepet av en ekstase.
9De som var med meg, så lyset og ble skremte, men hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
6Men det skjedde da jeg reiste og kom nær Damaskus, at ved middagstid et sterkt lys fra himmelen plutselig omstrålte meg.
8Da folket så det, ble de forundret og priste Gud for at han hadde gitt slik makt til menneskene.