2 Mosebok 34:29
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet, med de to vitnesbyrdets tavler i hånden, var han ikke klar over at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde snakket med Herren.
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet, med de to vitnesbyrdets tavler i hånden, var han ikke klar over at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde snakket med Herren.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans strålte mens han talte med ham.
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med ham.
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet, hadde Moses vitnesbyrdets to tavler i hånden da han gikk ned fra fjellet. Moses visste ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med ham.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet, hadde han de to vitnesbyrdstavlene med seg. Han visste ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med Gud.
Det skjedde da Moses kom ned fra fjellet Sinai med vitnesbyrdets to tavler i sin hånd, da han kom ned fra fjellet, at Moses ikke visste at hans ansiktshud strålte når han snakket med ham.
Og det skjedde at da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med de to vitnesbyrdstavlene i hånden, visste ikke Moses at huden i ansiktet hans skinte mens han talte med ham.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet, hadde han de to lovtavlene med seg. Han visste ikke at ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med Gud.
Det skjedde, da Moses kom ned fra Sinaifjellet med de to paktstavlene i hånden, at han ikke visste at huden i hans ansikt skinte mens han snakket med Gud.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med de to vitnemåls-tavlene i hånden, oppdaget han ikke at ansiktet hans strålte mens han talte med HERREN.
Det skjedde, da Moses kom ned fra Sinaifjellet med de to paktstavlene i hånden, at han ikke visste at huden i hans ansikt skinte mens han snakket med Gud.
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans skinte fordi han hadde talt med Herren.
When Moses descended from Mount Sinai with the two tablets of the covenant in his hands, he was unaware that his face was radiant because he had spoken with the LORD.
Da Moses gikk ned fra Sinaifjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at ansiktshuden hans strålte mens han talte med ham.
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses wist not that the skin of his face shone while he talked with him.
Og da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at hans ansikts hud lyste mens han talte med ham.
And it came to pass, when Moses came down from Mount Sinai with the two tablets of testimony in Moses' hand, when he came down from the mountain, that Moses did not know that the skin of his face shone while he talked with him.
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses wist not that the skin of his face shone while he talked with him.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med de to vitnesbyrdstavlene i hånden, visste ikke Moses at ansiktet hans skinte etter å ha talt med Herren.
Det skjedde da Moses kom ned fra Sinaifjellet (og Moses hadde begge vitnesbyrdets tavler i hånden da han kom ned fra fjellet), at Moses ikke visste at ansiktets hud strålte etter at han hadde talt med ham.
Da Moses kom ned fra Sinaifjellet med de to vitnesbyrdstablene i hånden, visste han ikke at huden på ansiktet hans skinte etter at han hadde talt med Herren.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet, med de to steinene i hånden, visste han ikke at ansiktet hans skinte fordi han hadde snakket med Gud.
And Moses came doune from mount Sinai and the.ij. tables of witnesse in his hande, and yet he wyst not that the skynne of his face shone with beames of his comenynge with him.
Now wha Moses came downe fro mout Sinai, he had the two tables of wytnesse in his hande, & wyst not yt the skynne of his face shyned, because he had talked with him.
So when Moses came downe fro mount Sinai, the two Tables of the Testimonie were in Moses hande, as hee descended from the mount: (nowe Moses wist not that the skinne of his face shone bright, after that God had talked with him.
And when Moyses came downe from mount Sinai, the two tables of testimonie were in Moyses hande: when he came downe from the mount, Moyses wyste not that the skynne of his face shone, whyle he talked with hym.
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses wist not that the skin of his face shone while he talked with him.
It happened, when Moses came down from Mount Sinai with the two tablets of the testimony in Moses' hand, when he came down from the mountain, that Moses didn't know that the skin of his face shone by reason of his speaking with him.
And it cometh to pass, when Moses is coming down from mount Sinai (and the two tables of the testimony `are' in the hand of Moses in his coming down from the mount), that Moses hath not known that the skin of his face hath shone in His speaking with him,
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of the testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses knew not that the skin of his face shone by reason of his speaking with him.
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of the testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses knew not that the skin of his face shone by reason of his speaking with him.
Now when Moses came down from Mount Sinai, with the two stones in his hand, he was not conscious that his face was shining because of his talk with God.
It happened, when Moses came down from Mount Sinai with the two tablets of the testimony in Moses' hand, when he came down from the mountain, that Moses didn't know that the skin of his face shone by reason of his speaking with him.
The Radiant Face of Moses Now when Moses came down from Mount Sinai with the two tablets of the testimony in his hand– when he came down from the mountain, Moses did not know that the skin of his face shone while he talked with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Da Aron og alle Israels barn så Moses, strålte huden i ansiktet hans, og de fryktet å komme nær ham.
31Moses kalte på dem, og de kom tilbake til ham - Aron og alle menighetens ledere - og Moses snakket med dem.
32Deretter kom alle Israels barn nær, og han befalte dem alt det Herren hadde sagt til ham på Sinai-fjellet.
33Da Moses var ferdig med å snakke med dem, la han et dekke over ansiktet sitt.
34Men når Moses gikk inn for å tale med Herren, tok han dekket av til han kom ut igjen, og han sa til Israels barn hva han hadde blitt befalt.
35Israels barn så at Moses' ansikt strålte, så Moses la dekket over ansiktet sitt igjen til han gikk inn for å tale med Herren.
15Moses vendte seg om og gikk ned fra fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hendene, tavler som var skrevet på begge sider.
16Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds egen skrift, inngravert på tavlene.
27Herren sa til Moses: Skriv ned disse ordene, for i samsvar med disse ordene har jeg inngått en pakt med deg og med Israel.
28Han var der med Herren i førti dager og førti netter; han hverken spiste brød eller drakk vann. Og han skrev på tavlene paktens ord, de ti bud.
18Moses gikk inn i skyen og steg opp på fjellet, og Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
31Moses undret seg over synet, og da han gikk nærmere for å se på det, kom Herrens røst til ham:
15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. På den syvende dagen kalte han på Moses midt fra skyen.
15Så snudde jeg meg og gikk ned fra fjellet, som brant med ild, og jeg hadde de to paktens tavler i mine hender.
9Da jeg gikk opp på fjellet for å motta steintavlene, paktens tavler som Herren hadde inngått med dere, ble jeg der i førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.
10Herren gav meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger; på dem sto ordene som Herren hadde talt til dere på fjellet, midt ut av ilden, på forsamlingens dag.
11Da de førti dagene og nettene var over, ga Herren meg de to steintavlene, paktens tavler.
19Da han kom nærmere leiren og så kalven og dansen, ble Moses fylt av vrede og kastet tavlene fra hendene sine og knuste dem ved foten av fjellet.
30To menn var sammen med ham, det var Moses og Elia,
4Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
20Da Herren hadde steget ned på toppen av Sinai-fjellet, kalte han Moses opp på fjellet, og Moses steg opp.
11Herren snakket med Moses ansikt til ansikt, som en mann snakker med sin venn. Deretter vendte Moses tilbake til leiren, men hans tjener Josva, sønn av Nun, en ung mann, forlot ikke teltet.
12Herren sa til Moses: Kom opp til meg på fjellet og bli der, så vil jeg gi deg steintavlene med loven og budene som jeg har skrevet for å lære dem.
9Når Moses gikk inn i teltet, kom skystøtten ned og sto ved inngangen til teltet mens Herren snakket med Moses.
6Moses og Aron gikk bort fra menigheten til inngangen av møteteltet og falt ned på ansiktene sine. Da viste Herrens herlighet seg for dem.
4Så hugg Moses ut to steintavler, som de første, og tidlig neste morgen gikk han opp på Sinai-fjellet, slik Herren hadde befalt, og tok de to steintavlene i hånden.
5Herren kom ned i skyen og sto der ved siden av ham; han ropte ut Herrens navn.
13Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, slik at Israels barn ikke skulle se slutten på det som skulle avskaffes.
4Og de så Elia og Moses, som snakket med Jesus.
2Da ble han forvandlet for øynene deres; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble så hvite som lyset.
3Og plutselig viste Moses og Elia seg for dem og snakket med ham.
18Da han hadde avsluttet samtalen med Moses på Sinai-fjellet, ga han ham vitnesbyrdets to tavler, steintavler, skrevet med Guds finger.
23Moses og Aron gikk inn i møteteltet, og da de kom ut, velsignet de folket, og Herrens herlighet åpenbarte seg for hele folket.
8Jeg snakker med ham ansikt til ansikt, klart og tydelig, ikke i gåter, og han får se Herrens skikkelse. Hvorfor våget dere å snakke mot min tjener, Moses?
2Vær klar tidlig om morgenen og gå opp på Sinai-fjellet; stå der foran meg på fjellets topp.
7Hvis bokstavens tjeneste, som resulterer i død og var inngravert på steiner, skjedde i herlighet slik at Israels barn ikke kunne se på ansiktet til Moses på grunn av hans ansikts herlighet, som likevel skulle forsvinne,
21Og slik var synet at Moses sa: «Jeg er forskrekket og skjelver.»
14Moses gikk ned fra fjellet til folket og helliget dem, og de vasket klærne sine.
9Herren sa til Moses: Se, jeg vil komme til deg i en tett sky, slik at folket kan høre når jeg taler med deg og alltid tro på deg. Moses fortalte også folkets ord til Herren.
25Moses gikk ned til folket og sa dette til dem.
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de sto ved foten av fjellet.
35Moses kunne ikke gå inn i møteteltet fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte Tabernaklet.