2 Korinterne 3:7
Hvis bokstavens tjeneste, som resulterer i død og var inngravert på steiner, skjedde i herlighet slik at Israels barn ikke kunne se på ansiktet til Moses på grunn av hans ansikts herlighet, som likevel skulle forsvinne,
Hvis bokstavens tjeneste, som resulterer i død og var inngravert på steiner, skjedde i herlighet slik at Israels barn ikke kunne se på ansiktet til Moses på grunn av hans ansikts herlighet, som likevel skulle forsvinne,
Men om dødens tjeneste, skrevet og inngravert på steintavler, kom med herlighet, så Israels barn ikke kunne feste blikket på ansiktet til Moses på grunn av glansen i ansiktet hans – den glansen som skulle forsvinne:
Når tjenesten som fører til død, med bokstaver hogd i stein, kom med herlighet, slik at israelittene ikke kunne feste blikket på ansiktet til Moses på grunn av glansen i ansiktet hans, en glans som ble borte,
Når tjenesten som fører til død, med bokstaver inngravert på steintavler, kom i herlighet, så Israels barn ikke kunne feste blikket på ansiktet til Moses på grunn av glansen i hans ansikt – en glans som ble borte –
Men hvis tjenesten for døden, skrevet og gravert på steiner, var herlig, slik at Israels barn ikke kunne se fast på Mooses' ansikt på grunn av den herlighet som ble borte,
Men dersom tjenesten med døden, skrevet med bokstaver på steiner, hadde ære, slik at Israels barn ikke kunne se på Mozes' ansikt på grunn av den æren som strålte fra hans ansikt; som ble tatt bort.
Men hvis døds-tjenesten, skrevet og inngravert i steiner, var herlig, slik at Israels barn ikke kunne se på Moses' ansikt på grunn av den kortvarige herligheten, som skulle bli borte,
Men hvis dødens tjeneste, som var inngravert i steiner, var så herlig at Israels barn ikke kunne se fast på Moses sitt ansikt for herligheten i hans ansikt, hvilken herlighet som skulle forsvinne:
Hvis dødens tjeneste inngravert i stein kom i herlighet, så mye at Israels barn ikke kunne se inn i ansiktet til Moses på grunn av hans ansikts herlighet, som går bort,
Men hvis dødens tjeneste, inngravert i stein, var så herlig at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av hans ansikts herlighet, som skulle opphøre,
Men om tjenesten under dødens pakt, skrevet og inngravert i steiner, var herlig, slik at Israels barn ikke kunne stirre uavbrutt på Moses’ ansikt på grunn av den praktfullheten i hans utstråling, en herlighet som likevel skulle bortfalle:
Men hvis dødens tjeneste, som var skrevet og inngravert på steiner, var så herlig at Israels barn ikke kunne se direkte på Moses’ ansikt på grunn av stråleglansen, som dog var en herlighet som skulle forsvinne,
Men hvis dødens tjeneste, som var skrevet og inngravert på steiner, var så herlig at Israels barn ikke kunne se direkte på Moses’ ansikt på grunn av stråleglansen, som dog var en herlighet som skulle forsvinne,
Om tjenesten som fører til død, som ble inngravert med bokstaver på stein, kom med slik herlighet at Israels barn ikke kunne se fast på Mose ansikt på grunn av hans ansikts forbigående glans,
If the ministry of death, carved in letters on stone, came with such glory that the Israelites could not look intently at Moses’ face because of its glory, which was passing away,
Hvis tjenesten som førte til død, med bokstaver skrevet på steintavler, kom med slik herlighet at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av herligheten i hans ansikt, som ble borte,
But if the ministration of death, written and engraven in stones, was glorious, so that the children of Israel could not stedfastly behold the face of Moses for the glory of his countenance; which glory was to be done away:
Hvis tjenesten som fører til død, ved bokstaver gravert på steiner, var så herlig at Israels barn ikke kunne se ufravendt på ansiktet til Moses på grunn av glansen, som nå forsvinner,
But if the ministry of death, written and engraved on stones, was glorious, so that the children of Israel could not steadily behold the face of Moses because of the glory of his countenance; which glory was to be done away:
But if the ministration of death, written and engraven in stones, was glorious, so that the children of Israel could not stedfastly behold the face of Moses for the glory of his countenance; which glory was to be done away:
Men om tjenesten som førte til død, skrevet med inngraveringer på steiner, kom med herlighet, slik at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av glansen i hans ansikt, som ble borte,
Hvis dødens tjeneste, som ble hogget i steinbokstaver, kom i herlighet, slik at Israels barn ikke kunne se fast på Mose ansikt på grunn av glansen som snart skulle bort,
Men hvis dødens tjeneste, innskrevet og risset på steiner, kom med herlighet, slik at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av herligheten i hans ansikt som var på vei bort,
For hvis tjenesten av loven, som gir død, innskrevet på steintavler, kom med herlighet, slik at Israels barn måtte vende øynene bort fra Moses' ansikt på grunn av stråleglansen, en herlighet som bare var i en tid:
But{G1161} if{G1487} the ministration{G1248} of death,{G1722} written,{G1121} [and] engraven{G1795} on{G1722} stones,{G3037} came{G1096} with{G1722} glory,{G1391} so that{G5620} the children{G5207} of Israel{G2474} could{G1410} not{G3361} look{G816} stedfastly upon{G1519} the face{G4383} of Moses{G3475} for{G1223} the glory{G1391} of his{G846} face;{G4383} which{G3588} [glory] was passing away:{G2673}
But{G1161} if{G1487} the ministration{G1248} of death{G2288}, written{G1722}{G1121} and engraven{G1795}{(G5772)} in{G1722} stones{G3037}, was{G1096}{(G5675)} glorious{G1722}{G1391}, so{G5620} that the children{G5207} of Israel{G2474} could{G1410}{(G5738)} not{G3361} stedfastly behold{G816}{(G5658)} the face{G1519}{G4383} of Moses{G3475} for{G1223} the glory{G1391} of his{G846} countenance{G4383}; which{G3588} glory was to be done away{G2673}{(G5746)}:
Yf the ministracion of deeth thorow the letters figured in stones was glorious so yt the chyldren of Israel coulde not beholde the face of Moses for the glory of his countenauce (which glory neverthelesse is done awaye)
But yf the mynistracion yt kylleth thorow the letter, and was figured in stones, was glorious, so that the childre of Israel mighte not beholde the face of Moses, for ye clearnesse of his countenauce, (which glory neuertheles is done awaye)
If then the ministration of death written with letters and ingrauen in stones, was glorious, so that the children of Israel coulde not beholde the face of Moses, for the glorie of his countenance (which glorie is done away.)
Yf the ministration of death, through the letters figured in stones, was in glorie, so that the chyldren of Israel coulde not beholde the face of Moyses, for the glorie of his countenaunce, whiche glorie is done away:
But if the ministration of death, written [and] engraven in stones, was glorious, so that the children of Israel could not stedfastly behold the face of Moses for the glory of his countenance; which [glory] was to be done away:
But if the service of death, written engraved on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look steadfastly on the face of Moses for the glory of his face; which was passing away:
and if the ministration of the death, in letters, engraved in stones, came in glory, so that the sons of Israel were not able to look stedfastly to the face of Moses, because of the glory of his face -- which was being made useless,
But if the ministration of death, written, `and' engraven on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look stedfastly upon the face of Moses for the glory of his face; which `glory' was passing away:
But if the ministration of death, written, [and] engraven on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look stedfastly upon the face of Moses for the glory of his face; which [glory] was passing away:
For if the operation of the law, giving death, recorded in letters on stone, came with glory, so that the eyes of the children of Israel had to be turned away from the face of Moses because of its glory, a glory which was only for a time:
But if the service of death, written engraved on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look steadfastly on the face of Moses for the glory of his face; which was passing away:
The Greater Glory of the Spirit’s Ministry But if the ministry that produced death– carved in letters on stone tablets– came with glory, so that the Israelites could not keep their eyes fixed on the face of Moses because of the glory of his face(a glory which was made ineffective),
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 hvordan skal da ikke Åndens tjeneste være enda mer i herlighet?
9 For hvis fordømmelsens tjeneste var i herlighet, er mye mer rettferdighetens tjeneste overstrømmende i herlighet.
10 Ja, det som hadde herlighet, har i denne sammenheng ikke lenger herlighet i forhold til den overstrømmende herlighet.
11 Hvis det som avskaffes, skjedde med herlighet, skal mye mer det som forblir, være i herlighet.
12 Derfor, siden vi har et slikt håp, bruker vi stor frimodighet.
13 Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, slik at Israels barn ikke skulle se slutten på det som skulle avskaffes.
14 Men deres sinn er blitt forherdet; for det samme slør forblir til denne dag under lesningen av det gamle testamentet, uten å bli fjernet; for det løftes bare ved Kristus.
15 Ja, helt til denne dag ligger det et slør over deres hjerter når Moses leses.
16 Men når de vender seg til Herren, blir sløret tatt bort.
6 som også har gjort oss dyktige til å være tjenere for en ny pakt, ikke bokstavens, men Åndens; for bokstaven dreper, men Ånden gir liv.
2 Dere er vårt anbefalingsbrev, skrevet i våre hjerter, som er kjent og lest av alle mennesker.
3 Det er klart at dere er et brev fra Kristus, formidlet ved vår tjeneste, ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men på hjertets kjødtavler.
33 Da Moses var ferdig med å snakke med dem, la han et dekke over ansiktet sitt.
34 Men når Moses gikk inn for å tale med Herren, tok han dekket av til han kom ut igjen, og han sa til Israels barn hva han hadde blitt befalt.
35 Israels barn så at Moses' ansikt strålte, så Moses la dekket over ansiktet sitt igjen til han gikk inn for å tale med Herren.
18 Alle vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, blir forvandlet til det samme bildet, fra en herlighet til en annen, og det er av Herren, som er Ånden.
6 Men nå er vi løst fra loven og døde fra det som holdt oss fanget, så vi kan tjene i Åndens nye vesen og ikke i den gamle bokstavens vei.
7 Hva skal vi da si? Er loven synd? Slett ikke! Jeg hadde ikke kjent synden uten ved loven; for jeg hadde ikke kjent begjær hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
29 Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet, med de to vitnesbyrdets tavler i hånden, var han ikke klar over at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde snakket med Herren.
30 Da Aron og alle Israels barn så Moses, strålte huden i ansiktet hans, og de fryktet å komme nær ham.
10 Men hele menigheten ropte om å steine dem. Da ble Herrens herlighet synlig i møte teltet for alle Israels barn.
6 For Gud, som sa: 'Lyset skal skinne fram fra mørket,' har latt det skinne i våre hjerter for å gi kunnskapens lys om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt.
7 Men vi har denne skatten i leirkar, slik at den overveldende kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv;
5 Disse tjener ved en skygge og avbildning av det himmelske, slik Moses ble guddommelig instruert om da han skulle bygge tabernaklet. Se til, sa Gud, at du lager alt etter det mønsteret som ble vist deg på fjellet.
6 Men nå har han fått en langt større tjeneste, ettersom han også er mellommann for en bedre pakt, som er grunnlagt på bedre løfter.
7 For hvis den første hadde vært uten feil, ville det ikke ha vært nødvendig å lete etter en ny.
13 Har det gode dermed blitt til død for meg? Slett ikke! Men synden ble synlig som synd ved å forårsake død gjennom det gode, slik at synden skulle bli overmåte syndig ved budet.
16 Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. På den syvende dagen kalte han på Moses midt fra skyen.
17 Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
38 Dette er han som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet, og med våre fedre. Han mottok levende ord for å gi til oss.
10 Jeg døde, og budet, som var ment å føre til liv, førte til død for meg.
12 Så døden virker i oss, men livet i dere.
6 Moses sa: Dette er hva Herren har påbudt dere å gjøre, så Herrens herlighet kan vise seg for dere.
13 Når han sier en ny, har han erklært den første som gammel; men det som er gammelt og aldrende, er nær ved å forsvinne.
17 For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten er kommet ved Jesus Kristus.
1 Derfor, siden vi har denne tjenesten, ved Guds barmhjertighet, gir vi ikke opp;
2 Da ble han forvandlet for øynene deres; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble så hvite som lyset.
3 Og plutselig viste Moses og Elia seg for dem og snakket med ham.
18 Da han hadde avsluttet samtalen med Moses på Sinai-fjellet, ga han ham vitnesbyrdets to tavler, steintavler, skrevet med Guds finger.
20 For de kunne ikke tåle det som ble befalt: «Om selv et dyr berører fjellet, skal det steines.»
21 Og slik var synet at Moses sa: «Jeg er forskrekket og skjelver.»
3 Og er vårt evangelium skjult, så er det skjult for dem som går fortapt,
18 Derfor blir det tidligere budet opphevet på grunn av sin svakhet og ubrukelighet,
3 Vi gir ingen anledning til anstøt i noe, for at tjenesten ikke skal bli til belastning.
21 Er da loven imot Guds løfter? Slett ikke! For hadde det vært gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig komme ved loven.
28 Når noen bryter Mose lov, dør han uten nåde ved vitners utsagn.
3 Jesus er verdig til større ære enn Moses, akkurat som en byggmester har mer ære enn huset.
1 For loven har bare en skygge av de kommende gode ting, ikke tingene selv. Derfor kan den aldri gjøre dem som nærmer seg, fullkomne ved de årlige ofrene som gjentas.
17 for vår trengsel, som er kortvarig og lett, virker en evig og over all måte viktig herlighet for oss;
12 Vi skryter ikke igjen av oss selv, men gir dere anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å svare dem som roser seg av ytre ting og ikke av hjertet.