Romerbrevet 7:10
Jeg døde, og budet, som var ment å føre til liv, førte til død for meg.
Jeg døde, og budet, som var ment å føre til liv, førte til død for meg.
Og budet, som var gitt til liv, fant jeg å være til død.
og jeg døde. Og det budet som var til liv, viste seg å bli til død for meg.
og jeg døde. Og budet som skulle føre til liv, viste seg for meg å bli til død.
Og budet, som var gitt for liv, fant jeg være til døden.
Og budet som skulle gi liv, ble for meg en kilde til død.
Og budet, som var ment til liv, fant jeg ble død for meg.
Og budet, som var til liv, fant jeg å være til døden.
og jeg døde. Og det budet som skulle føre til liv, viste seg å føre til død.
Og budet, som skulle gi liv, fant jeg å føre til død.
Og budet, som var ment å gi liv, fant jeg å føre til død.
Og budet, som var gitt til liv, viste seg for meg å føre til død.
Og budet, som var gitt til liv, viste seg for meg å føre til død.
Men jeg døde, og budet som skulle gi liv, viste seg for meg å føre til død.
I found that the very commandment that was intended to bring life actually brought death.
og jeg døde. Og budet som skulle være til liv, viste seg å være til død for meg.
And the commandment, which was ordained to life, I found to be unto death.
Og budet, som skulle føre til liv, fant jeg å være til død.
And the commandment, which was intended for life, I found to be leading to death.
And the commandment, which was ordained to life, I found to be unto death.
Budet som var til liv, fant jeg altså til død.
Og budet, som skulle gi liv, fant jeg til død.
Og budet, som var ment å gi liv, viste seg å gi meg død.
Og jeg oppdaget at budet som skulle gi liv, faktisk førte til død for meg.
and the commandment, which [was] unto life, this I found [to be] unto death:
And the commandment, which was ordained to life, I found to be unto death.
And the very same comaundement which was ordeyned vnto lyfe was founde to be vnto me an occasion of deeth.
And the very same commaundement that was geuen me vnto life, was founde to be vnto me on occasion of death.
But I died: and the same commandement which was ordeined vnto life, was found to be vnto me vnto death.
And I was dead. And the very same commaundemet, which was ordeyned vnto lyfe, was founde to be vnto me an occasion of death.
And the commandment, which [was ordained] to life, I found [to be] unto death.
The commandment, which was for life, this I found to be for death;
and the command that `is' for life, this was found by me for death;
and the commandment, which `was' unto life, this I found `to be' unto death:
and the commandment, which [was] unto life, this I found [to be] unto death:
And I made the discovery that the law whose purpose was to give life had become a cause of death:
The commandment, which was for life, this I found to be for death;
and I died. So I found that the very commandment that was intended to bring life brought death!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Vet dere ikke, brødre — jeg snakker til dem som kjenner loven — at loven har makt over et menneske så lenge det lever?
2For en gift kvinne er bundet av loven til mannen så lenge han lever, men dersom mannen dør, er hun fri fra loven som binder henne til mannen.
3Hun vil bli kalt en ekteskapsbryter hvis hun blir en annen manns mens mannen lever; men hvis mannen er død, er hun fri fra loven og er ikke en ekteskapsbryter om hun blir en annen manns.
4Likeledes, mine brødre, er dere døde fra loven gjennom Kristi legeme, for at dere skal tilhøre en annen, nemlig han som er oppstått fra de døde, slik at vi kan bære frukt for Gud.
5Da vi levde i kjødet, virket de syndige lystene, vekket av loven, i våre lemmer for å bære dødens frukt.
6Men nå er vi løst fra loven og døde fra det som holdt oss fanget, så vi kan tjene i Åndens nye vesen og ikke i den gamle bokstavens vei.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Slett ikke! Jeg hadde ikke kjent synden uten ved loven; for jeg hadde ikke kjent begjær hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
8Men synden grep anledningen fra budet og vakte all slags begjær i meg; for uten lov er synden død.
9Jeg levde en gang uten lov, men da budet kom, ble synden levende igjen.
11Synden brukte budet til å forføre meg og drepte meg gjennom det.
12Så er loven hellig, og budet er hellig, rettferdig og godt.
13Har det gode dermed blitt til død for meg? Slett ikke! Men synden ble synlig som synd ved å forårsake død gjennom det gode, slik at synden skulle bli overmåte syndig ved budet.
14For vi vet at loven er åndelig, men jeg er kjødelig, solgt til synden.
15Jeg forstår ikke hva jeg gjør; for det jeg vil, gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.
16Når jeg gjør det jeg ikke vil, erkjenner jeg at loven er god.
17Men nå er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18Jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt, bor det ikke noe godt; for viljen har jeg, men å utføre det gode, evner jeg ikke.
19Det gode jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde jeg ikke vil, gjør jeg.
20Dersom jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21Så finner jeg denne loven i meg: når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede hos meg.
22Jeg har lyst til Guds lov etter mitt indre menneske,
23men jeg ser en annen lov i lemmene mine, som strider mot loven i min sjel og tar meg til fange under syndens lov i lemmene mine.
24Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødelige legeme?
25Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre. Så tjener jeg altså selv Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med kjøttet.
18For hvis jeg bygger opp igjen det som jeg har revet ned, viser jeg meg selv som en lovbryter.
19For ved loven er jeg død for loven, slik at jeg kan leve for Gud.
2For Åndens lov som gir liv i Kristus Jesus, har frigjort meg fra syndens og dødens lov.
3Det som var umulig for loven fordi den var kraftløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse og som et syndoffer, og dømte synden i kjødet.
56Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven.
21Er da loven imot Guds løfter? Slett ikke! For hadde det vært gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig komme ved loven.
7For den som er død, er rettferdiggjort fra synden.
11For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, sa også: Du skal ikke drepe. Om du ikke bryter ekteskapet, men dreper, er du blitt en lovbryter.
6For det kjødelige sinnet fører til død, men det åndelige sinnet til liv og fred.
12Så døden virker i oss, men livet i dere.
5For Moses skriver om rettferdigheten som kommer av loven: Den som lever etter disse budene skal også leve av dem.
18Derfor blir det tidligere budet opphevet på grunn av sin svakhet og ubrukelighet,
23For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
10For det han døde, døde han én gang for synden; men det han lever, lever han for Gud.
11På samme måte skal også dere anse dere selv som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus, vår Herre.
12Loven bygger ikke på tro, men sier: Den som gjør disse tingene, skal leve ved dem.
13For synden var i verden før loven, men hvor det ikke er lov, tilregnes ikke synd.
12For de som har syndet uten loven, skal også fortapes uten loven; og de som har syndet under loven, skal dømmes ved loven.
21Hvilken frukt hadde dere da fra de tingene dere nå skammer dere over? For enden på dem er døden.
7Hvis bokstavens tjeneste, som resulterer i død og var inngravert på steiner, skjedde i herlighet slik at Israels barn ikke kunne se på ansiktet til Moses på grunn av hans ansikts herlighet, som likevel skulle forsvinne,
20Men loven kom til for at fallet skulle bli mer synlig. Men hvor synden ble stor, ble nåden enda større,
21slik at, som synden hersket ved døden, skal nåden herske ved rettferdighet til evig liv gjennom Jesus Kristus, vår Herre.
15For loven fører til vrede, men der det ikke er noen lov, er det heller ingen overtredelse.
2På ingen måte! Vi som har dødd fra synden, hvordan kan vi fortsatt leve i den?
21Jeg forkaster ikke Guds nåde; for hvis rettferdighet kommer ved loven, da døde Kristus forgjeves.
20Derfor kan ingen bli rettferdiggjort for ham ved lovens gjerninger, for ved loven kommer kunnskap om synd.