Markus 14:8
Hun har gjort det hun kunne. Hun har på forhånd salvet kroppen min til begravelsen.
Hun har gjort det hun kunne. Hun har på forhånd salvet kroppen min til begravelsen.
Hun har gjort det hun kunne; hun har på forhånd salvet kroppen min til gravferden.
Hun gjorde det hun kunne; hun har på forhånd salvet kroppen min til gravferden.
Hun gjorde det hun kunne; hun har på forhånd salvet kroppen min til gravferden.
Hun har gjort det hun kunne; hun har kommet i forveien for å salve min kropp til begravelse.
Det hun har gjort, er en god gjerning for meg; hun har forberedt min kropp til gravlegging.
Hun har gjort det hun kunne: hun har kommet foran for å salve kroppen min til gravlegging.
Hun har gjort det hun kunne; hun har på forhånd salvet mitt legeme til min begravelse.
«Hun har gjort det hun kunne. Hun har på forhånd salvet kroppen min til begravelsen.»
Hun har gjort det hun kunne: på forhånd har hun salvet kroppen min til begravelsen.
Hun har gjort alt hun kunne. Hun har kommet forut for tiden for å salve min kropp til begravelsen.
Hun gjorde det hun kunne. Hun har på forhånd salvet mitt legeme til min gravferd.
Hun gjorde det hun kunne. Hun har på forhånd salvet mitt legeme til min gravferd.
«Hun har gjort det hun kunne; hun har på forhånd salvet kroppen min for begravelsen.»
She did what she could; she anointed my body beforehand for burial.
Hun har gjort det hun kunne; hun har på forhånd salvet mitt legeme til begravelsen.
She hath done what she could: she is come aforehand to anoint my body to the burying.
Hun har gjort det hun kunne; hun har på forhånd salvet min kropp til begravelsen.
She has done what she could; she has come beforehand to anoint my body for the burial.
She hath done what she could: she is come aforehand to anoint my body to the burying.
Hun har gjort det hun kunne. Hun har på forhånd salvet kroppen min til begravelsen.
Hun gjorde det hun kunne; hun salvet kroppen min til begravelsen.
Hun har gjort det hun kunne; hun har på forhånd salvet kroppen min til begravelsen.
Hun har gjort det hun kunne. Hun har salvet kroppen min på forhånd til begravelsen.
She hath done that she coulde: she came a fore honde to anoynt my boddy to his buryinge warde.
She hath done what she coulde, she is come before, to anoynte my body for my buriall.
She hath done that she coulde: she came afore hand to anoynt my body to the burying.
She hath done that she coulde: she came aforehande, to annoynt my body to the burying.
‹She hath done what she could: she is come aforehand to anoint my body to the burying.›
She has done what she could. She has anointed my body beforehand for the burying.
what she could she did, she anticipated to anoint my body for the embalming.
She hath done what she could; she hath anointed my body beforehand for the burying.
She hath done what she could; she hath anointed my body beforehand for the burying.
She has done what she was able: she has put oil on my body to make it ready for its last resting-place.
She has done what she could. She has anointed my body beforehand for the burying.
She did what she could. She anointed my body beforehand for burial.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Sannelig, jeg sier dere: Hvor som helst i verden evangeliet blir forkynt, skal også det hun har gjort fortelles til minne om henne.
6Mens Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske,
7kom en kvinne til ham med en alabasterkrukke fylt med kostbar salve, og helte den over hodet hans mens han satt til bords.
8Da disiplene så det, ble de harme og sa: Hvorfor dette sløseri?
9Denne salven kunne ha blitt solgt for mye og pengene gitt til de fattige.
10Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør dere det vanskelig for denne kvinnen? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
11For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
12Ved at hun helte denne salven over kroppen min, gjorde hun det for å forberede meg til min begravelse.
13Sannelig, jeg sier dere: Hvor som helst dette evangeliet blir forkynt i hele verden, skal også det hun har gjort, fortelles til minne om henne.
3Da Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske, kom en kvinne med en alabastkrukke fylt med ekte og kostbar nardussalve. Hun brøt opp krukken og helte salven over hodet hans mens han satt til bords.
4Noen av dem som var til stede, ble sinte og sa til hverandre: Hvorfor dette sløseri med salven?
5Denne salven kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene kunne blitt gitt til de fattige, og de snakket strengt til henne.
6Men Jesus sa: La henne være i fred. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
7De fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem, men meg har dere ikke alltid.
7Jesus sa da: La henne være. Hun har spart denne oljen til min begravelsesdag.
8Dere har alltid de fattige hos dere, men meg har dere ikke alltid.
44Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du ga meg ikke vann til føttene, men hun har vætet mine føtter med tårer og tørket dem med sitt hår.
45Du ga meg ikke noe kyss, men denne kvinnen har ikke sluttet å kysse mine føtter siden jeg kom inn.
46Du salvet ikke mitt hode med olje, men hun har salvet mine føtter med salve.
47Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun elsket mye; men den som får lite tilgitt, elsker lite.
37Se, det var en kvinne i byen, en synderinne. Da hun fikk vite at han satt til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabastkrukke med salve.
38Hun sto gråtende ved hans føtter, begynte å fukte hans føtter med tårer og tørket dem med sitt hår, kysset hans føtter og salvet dem med salven.
39Da fariseeren som hadde invitert ham så dette, sa han til seg selv: Hvis denne mannen var en profet, visste han hvem og hva slags kvinne dette er som rører ved ham, for hun er en synderinne.
3Maria tok da et pund av ekte, dyrebar nardusolje, salvet Jesu føtter og tørket dem med sitt hår. Huset ble fylt med duften av oljen.
2Maria var den som salvet Herren med balsam og tørket føttene hans med håret sitt; hennes bror Lazarus var syk.
5Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
3Han sa: Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre.
4For alle de andre ga av sin overflod som gaver til Gud, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde å leve av.
42En fattig enke kom og la to småmynter verdt kun en øre.
43Han kalte disiplene til seg og sa: 'Sannelig, jeg sier dere, denne fattige enken la mer i kisten enn alle de andre.
44For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde, hele sitt livsunderhold.'
28Etter å ha sagt dette, gikk hun bort og kalte hemmelig på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på deg.
29Da hun hørte det, reiste hun seg raskt og gikk til ham.
30Jesus var ennå ikke kommet inn i byen, men var fortsatt på stedet hvor Marta hadde møtt ham.
31Da jødene som var i huset og trøstet henne så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde at hun gikk til graven for å gråte der.
32Maria kom dit hvor Jesus var, og da hun så ham, falt hun ned for føttene hans og sa: Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke min bror vært død.
10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært med ham, mens de sørget og gråt.
20Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham; men Maria ble sittende hjemme.
12Da kom hans disipler, tok kroppen og begravde den; og de kom og fortalte Jesus det.
1Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velduftende salver for å gå og salve ham.
14Og hvor han går inn, der skal dere si til husbonden: Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan spise påskemåltidet med disiplene mine?
52Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke, hun er ikke død, men sover.
34Hvor har dere lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se.
17Da Jesus kom, fant han ut at Lazarus allerede hadde ligget fire dager i graven.
40Men Marta var opptatt med alt som skulle ordnes, og hun kom til ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg være alene om å tjene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.
16Disiplene gikk av sted, kom inn i byen og fant alt slik han hadde sagt dem, og de forberedte påskelammet.
25Men hun kom og tilbad ham og sa: Herre, hjelp meg!
27Da hun hørte om Jesus, kom hun bak ham i folkemengden og rørte ved hans kappe.
47Da kvinnen forsto at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende fram, kastet seg ned foran ham og forklarte foran hele folkemengden hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks ble helbredet.
42Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne.