Markus 14:8

Modernisert Norsk Bibel 1866

Hun har gjort det hun kunne. Hun har på forhånd salvet kroppen min til begravelsen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kor 8:12 : 12 For hvis viljen er til stede, er enhver velbehagelig etter det han har, ikke etter det han ikke har.
  • 1 Krøn 28:2-3 : 2 David reiste seg og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i mitt hjerte bestemt meg for å bygge et hvilested for Herrens paktsark og som fotskammel for vår Gud. Jeg hadde gjort forberedelser for byggingen. 3 Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn fordi du er en krigermann og har utøst mye blod.
  • 1 Krøn 29:1-9 : 1 Kong David sa fortsatt til hele forsamlingen: Salomo, min ene sønn som Gud har valgt, er ung og uerfaren, men oppgaven er stor; for dette tempelet er ikke for et menneske, men for Herren Gud. 2 Jeg har derfor forberedt etter all min evne for min Guds hus gull til gullgjenstander, sølv til sølvgjenstander, bronse til bronsegjenstander, jern til jerngjenstander, tre til tregjenstander, onyks og stener til innfatning, karfunkelsteiner, brodert stoff, ulike edelstener og mye marmor. 3 I tillegg har jeg, fordi jeg elsker min Guds hus, gitt min personlige rikdom av gull og sølv til min Guds hus, i tillegg til alt det jeg har forberedt til helligdommen. 4 Dette er tre tusen talenter av Ofir-gull og syv tusen talenter av renset sølv til å dekke veggene i husene med. 5 Gullet for det som skal være av gull, og sølvet for det som skal være av sølv, og for alt arbeid som skal utføres av håndverkere. Hvem er nå villig til, av fri vilje, å gi seg selv til Herren i dag? 6 Da gav lederne for familiene, stammehøvdingene i Israel, tusenførtene, hundreførtene og lederne for kongens arbeid frivillig. 7 De ga til tjenesten i Guds hus fem tusen talenter gull, ti tusen dragmer, ti tusen talenter sølv, atten tusen talenter bronse og hundre tusen talenter jern. 8 De som hadde edelstener, ga dem til Herrens tempelkasse under tilsyn av Jehiel, Gersonitten. 9 Folket gledet seg over at de ga frivillig, for de ga til Herren av et ærlig hjerte, og også kong David var svært glad. 10 David lovet Herren for hele forsamlingen og sa: Velsignet være du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet til evighet! 11 Deg, Herre, tilhører storheten, makten, herligheten, seieren og æren, for alt i himmelen og på jorden er ditt. Ditt er riket, Herre, og du er opphøyet som overhode over alt. 12 Rikdom og ære kommer fra deg, du hersker over alle ting. I din hånd er kraft og makt, og i din hånd står det å gjøre alt stort og sterkt. 13 Nå takker vi deg, vår Gud, og priser ditt herlige navn. 14 For hvem er vel jeg, og hvem er vårt folk, at vi skulle kunne gi så villig som dette? Alt kommer fra deg, og av det vi har fått fra din hånd, gir vi deg. 15 For vi er fremmede og gjester for ditt åsyn, slik som alle våre fedre var. Våre dager på jorden er som en skygge, uten noe håp. 16 Herre vår Gud, all denne rikdom som vi har forberedt for å bygge et hus for ditt hellige navn, kommer fra din hånd, og det er alt ditt. 17 Min Gud, jeg vet at du prøver hjertet og gleder deg over oppriktighet. Derfor har jeg i hjertets oppriktighet gitt alt dette frivillig, og nå har jeg sett med glede hvordan ditt folk, som er her, har gitt til deg av fri vilje.
  • 2 Krøn 31:20-21 : 20 Slik gjorde Hizkia i hele Juda; han gjorde det som var godt, rett og sant for Herrens, hans Guds åsyn. 21 I alt arbeidet han begynte på i tjenesten for Guds hus og i loven og budene, for å søke sin Gud, gjorde han helhjertet, og han hadde suksess.
  • 2 Krøn 34:19-33 : 19 Da kongen hørte lovens ord, rev han i stykker klærne sine. 20 Kongen påla Hilkia, Ahikam, Sjafans sønn, Abdon, Mikas sønn, Sjafan, skriveren, og Asaja, kongens tjener, og sa: 21 «Gå og spør Herren for meg og for resten av Israel og Juda om ordene i denne boken som er funnet, for Herrens vrede er stor over oss fordi våre forfedre ikke har holdt Herrens ord og handlet i henhold til alt som er skrevet i denne boken.» 22 Så gikk Hilkia og dem kongen hadde sendt, til profetinnen Hulda, kona til Sjallum, sønn av Tokhat, sønn av Hasra, som hadde ansvar for garderobene. Hun bodde i Jerusalem i den andre bydelen, og de talte med henne om dette. 23 Hun sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: Fortell mannen som sendte dere til meg: 24 Så sier Herren: Jeg fører ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alle de forbannelsene som er skrevet i denne boken, som de har lest for Judas konge, 25 fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å vekke min harme med alle sine henders gjerninger. Derfor skal min vrede utøses over dette stedet og ikke bli slukket.» 26 Men til Judas konge, som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt: 27 «Fordi ditt hjerte ble mykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord om dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg for mitt ansikt, rev i stykker klærne dine og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren. 28 «Se, jeg vil samle deg til dine forfedre, og i fred skal du legges i din grav, slik at dine øyne ikke vil se all den ulykken jeg vil føre over dette stedet og dets innbyggere.» Dette fortalte de kongen igjen. 29 Da samlet kongen alle de eldste i Juda og Jerusalem. 30 Kongen dro opp til Herrens hus, med alle judaittene, innbyggerne i Jerusalem, prestene, levittene og hele folket, både store og små. Han leste høyt for dem alle ordene fra paktens bok som var funnet i Herrens hus. 31 Kongen sto på sin plass og fornyet pakten for Herrens åsyn, om å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter med hele sitt hjerte og sinn, for å oppfylle paktsordene som sto skrevet i denne boken. 32 Han fikk alle som var til stede i Jerusalem og Benjamin til å forplikte seg til pakten; og Jerusalems innbyggere forpliktet seg til pakten med Gud, deres forfedres Gud. 33 Josia fjernet alle avgudene fra Israels barns land, og han sørget for at alle som var i Israel tjente Herren deres Gud. Så lenge han levde, fulgte de ikke fra Herrens vei.
  • Sal 110:3 : 3 Ditt folk villig samles på din krafts dag, i hellig prakt fra morgenrødens skjød, kommer din ungdom til deg som dugg.
  • Mark 15:42-16:1 : 42 Da det nå var blitt kveld, siden det var forberedelsesdagen, dagen før sabbaten, 43 kom Josef fra Arimatea, en æresfull rådsherre som også ventet på Guds rike. Han tok mot til seg og gikk til Pilatus for å be om Jesu kropp. 44 Pilatus ble overrasket over at han allerede var død, 45 og etter å ha fått opplysning fra offiseren, tillot han Josef å ta Jesu kropp. 46 Josef kjøpte da et linklede, tok ham ned og svøpte ham i linkledet, og la ham i en grav som var hugget ut i fjellet. Så rullet han en stein foran inngangen til graven. 47 Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt. 1 Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velduftende salver for å gå og salve ham.
  • Luk 23:53-24:3 : 53 Josef tok den ned, svøpte den i et linklede og la den i en grav som var uthogd i fjellet, hvor ingen ennå var lagt. 54 Det var forberedelsens dag, og sabbaten nærmet seg. 55 Kvinner som hadde kommet med ham fra Galilea, fulgte med og så graven og hvordan kroppen hans ble lagt. 56 De vendte tilbake for å forberede velluktende urter og salver, og på sabbaten hvilte de etter loven. 1 På den første dagen i uken, veldig tidlig, kom de til graven med de kostbare krydderne de hadde forberedt, og noen andre var med dem. 2 Men de fant steinen rullet vekk fra graven. 3 Da de gikk inn, fant de ikke Herrens Jesu kropp.
  • Joh 12:7 : 7 Jesus sa da: La henne være. Hun har spart denne oljen til min begravelsesdag.
  • Joh 19:32-42 : 32 Soldatene kom da og knuste beina på den første og den andre som var korsfestet sammen med ham. 33 Men da de kom til Jesus og så at han allerede var død, knuste de ikke bena hans. 34 En av soldatene stakk imidlertid et spyd i siden hans, og straks rant det ut blod og vann. 35 Han som så dette, har vitnet om det, og hans vitnesbyrd er sant. Han vet at han taler sant, for at dere også skal tro. 36 Dette skjedde for at skriften skulle oppfylles: Ingen av hans ben skal brytes. 37 Og igjen et annet sted sier skriften: De skal se på ham de har gjennomboret. 38 Josef fra Arimatea, som var en disippel av Jesus, men i hemmelighet av frykt for jødene, ba Pilatus om å få ta Jesus' kropp ned, og Pilatus tillot det. Så kom han og tok Jesus' kropp ned. 39 Nikodemus kom også, han som tidligere hadde kommet til Jesus om natten, og hadde med seg en blanding av myrra og aloe, omkring hundre pund. 40 De tok Jesus' kropp og svøpte den i linklær med de dyrebare kryddere, som det er skikken for jødene ved begravelse. 41 Det var en hage på stedet hvor han ble korsfestet, og i hagen en ny grav, hvor ingen ennå var lagt. 42 Der la de Jesus på grunn av jødenes forberedelsesdag, siden graven var nær.
  • 2 Kor 8:1-3 : 1 Men vi kunngjør dere, brødre, om Guds nåde som har vist seg blant menighetene i Makedonia. 2 Til tross for at de ble sterkt prøvd med trengsler, ble deres overstrømmende glede og deres dype fattigdom til en overflod i rikdom hos dem av ren velvilje. 3 For de var av seg selv villige, etter sin evne — det kan jeg bevitne — ja, til og med utover evne.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 9Sannelig, jeg sier dere: Hvor som helst i verden evangeliet blir forkynt, skal også det hun har gjort fortelles til minne om henne.

  • 85%

    6Mens Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske,

    7kom en kvinne til ham med en alabasterkrukke fylt med kostbar salve, og helte den over hodet hans mens han satt til bords.

    8Da disiplene så det, ble de harme og sa: Hvorfor dette sløseri?

    9Denne salven kunne ha blitt solgt for mye og pengene gitt til de fattige.

    10Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør dere det vanskelig for denne kvinnen? Hun har gjort en god gjerning mot meg.

    11For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.

    12Ved at hun helte denne salven over kroppen min, gjorde hun det for å forberede meg til min begravelse.

    13Sannelig, jeg sier dere: Hvor som helst dette evangeliet blir forkynt i hele verden, skal også det hun har gjort, fortelles til minne om henne.

  • 80%

    3Da Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske, kom en kvinne med en alabastkrukke fylt med ekte og kostbar nardussalve. Hun brøt opp krukken og helte salven over hodet hans mens han satt til bords.

    4Noen av dem som var til stede, ble sinte og sa til hverandre: Hvorfor dette sløseri med salven?

    5Denne salven kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene kunne blitt gitt til de fattige, og de snakket strengt til henne.

    6Men Jesus sa: La henne være i fred. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.

    7De fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem, men meg har dere ikke alltid.

  • 79%

    7Jesus sa da: La henne være. Hun har spart denne oljen til min begravelsesdag.

    8Dere har alltid de fattige hos dere, men meg har dere ikke alltid.

  • 74%

    44Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du ga meg ikke vann til føttene, men hun har vætet mine føtter med tårer og tørket dem med sitt hår.

    45Du ga meg ikke noe kyss, men denne kvinnen har ikke sluttet å kysse mine føtter siden jeg kom inn.

    46Du salvet ikke mitt hode med olje, men hun har salvet mine føtter med salve.

    47Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun elsket mye; men den som får lite tilgitt, elsker lite.

  • 74%

    37Se, det var en kvinne i byen, en synderinne. Da hun fikk vite at han satt til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabastkrukke med salve.

    38Hun sto gråtende ved hans føtter, begynte å fukte hans føtter med tårer og tørket dem med sitt hår, kysset hans føtter og salvet dem med salven.

    39Da fariseeren som hadde invitert ham så dette, sa han til seg selv: Hvis denne mannen var en profet, visste han hvem og hva slags kvinne dette er som rører ved ham, for hun er en synderinne.

  • 3Maria tok da et pund av ekte, dyrebar nardusolje, salvet Jesu føtter og tørket dem med sitt hår. Huset ble fylt med duften av oljen.

  • 2Maria var den som salvet Herren med balsam og tørket føttene hans med håret sitt; hennes bror Lazarus var syk.

  • 5Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?

  • 70%

    3Han sa: Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre.

    4For alle de andre ga av sin overflod som gaver til Gud, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde å leve av.

  • 70%

    42En fattig enke kom og la to småmynter verdt kun en øre.

    43Han kalte disiplene til seg og sa: 'Sannelig, jeg sier dere, denne fattige enken la mer i kisten enn alle de andre.

    44For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde, hele sitt livsunderhold.'

  • 69%

    28Etter å ha sagt dette, gikk hun bort og kalte hemmelig på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på deg.

    29Da hun hørte det, reiste hun seg raskt og gikk til ham.

    30Jesus var ennå ikke kommet inn i byen, men var fortsatt på stedet hvor Marta hadde møtt ham.

    31Da jødene som var i huset og trøstet henne så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde at hun gikk til graven for å gråte der.

    32Maria kom dit hvor Jesus var, og da hun så ham, falt hun ned for føttene hans og sa: Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke min bror vært død.

  • 10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært med ham, mens de sørget og gråt.

  • 20Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham; men Maria ble sittende hjemme.

  • 12Da kom hans disipler, tok kroppen og begravde den; og de kom og fortalte Jesus det.

  • 1Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velduftende salver for å gå og salve ham.

  • 14Og hvor han går inn, der skal dere si til husbonden: Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan spise påskemåltidet med disiplene mine?

  • 52Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke, hun er ikke død, men sover.

  • 34Hvor har dere lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se.

  • 17Da Jesus kom, fant han ut at Lazarus allerede hadde ligget fire dager i graven.

  • 40Men Marta var opptatt med alt som skulle ordnes, og hun kom til ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg være alene om å tjene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.

  • 16Disiplene gikk av sted, kom inn i byen og fant alt slik han hadde sagt dem, og de forberedte påskelammet.

  • 25Men hun kom og tilbad ham og sa: Herre, hjelp meg!

  • 27Da hun hørte om Jesus, kom hun bak ham i folkemengden og rørte ved hans kappe.

  • 47Da kvinnen forsto at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende fram, kastet seg ned foran ham og forklarte foran hele folkemengden hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks ble helbredet.

  • 42Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne.