Lukas 10:40
Men Marta var opptatt med alt som skulle ordnes, og hun kom til ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg være alene om å tjene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.
Men Marta var opptatt med alt som skulle ordnes, og hun kom til ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg være alene om å tjene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.
Men Marta var opptatt med mye tjeneste. Hun kom bort til ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg være alene om å tjene? Si derfor til henne at hun må hjelpe meg.
Men Marta var travelt opptatt med mye tjeneste. Hun kom og sa: "Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg være alene om å tjene? Si derfor til henne at hun må hjelpe meg."
Men Marta var travelt opptatt med mye tjeneste. Hun kom bort og sa: Herre, bryr du deg ikke om at søsteren min har latt meg være alene om å tjene? Si da til henne at hun skal hjelpe meg.
Men Marta var opptatt med mye tjeneste, og kom til ham og sa: Herre, bryr det deg ikke om at min søster har latt meg tjene alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.
Men Marta var travelt opptatt med mye tjeneste; hun gikk frem og sa: "Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg stå alene med tjenesten? Si til henne at hun må hjelpe meg!"
Men Martha var opptatt med mye tjeneste, og kom til ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg tjene alene? Be henne derfor at hun hjelper meg.
Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles til, og hun kom og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg bli alene om å tjene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.
Men Marta var travelt opptatt med mye arbeid. Hun kom bort til ham og sa: 'Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg være alene om alt arbeidet? Si til henne at hun skal hjelpe meg.'
Men Marta var opptatt med all tjenesten og kom bort til ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg være alene om å tjene? Si at hun skal hjelpe meg.
Men Marta var opptatt med all serveringen, og da hun kom til ham, sa hun: «Herre, bryr du deg ikke om at søsteren min lar meg gjøre alt arbeidet alene? Be henne derfor om å hjelpe meg.»
Men Marta var opptatt med alt arbeid som skulle gjøres. Hun gikk bort til ham og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si derfor til henne at hun hjelper meg.»
Men Marta var opptatt med alt arbeid som skulle gjøres. Hun gikk bort til ham og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si derfor til henne at hun hjelper meg.»
Marta derimot ble distrahert av all tjenesten, og hun kom bort til ham og sa: 'Herre, bryr du deg ikke om at søsteren min har latt meg tjene alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.'
But Martha was distracted by much serving. So she came to Him and asked, 'Lord, do You not care that my sister has left me to serve alone? Tell her, therefore, to help me.'
Men Marta var opptatt med mye tjeneste. Hun kom til ham og sa: 'Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg være alene om å tjene? Si derfor til henne at hun skal hjelpe meg.'
But Martha was cumbered about much serving, and came to him, and said, Lord, dost thou not care that my sister hath left me to serve alone? bid her therefore that she help me.
Men Marta ble opptatt av alt hun skulle stelle i stand. Hun gikk bort til ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg være alene om å tjene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.
But Martha was distracted with much serving, and she approached him and said, Lord, do you not care that my sister has left me to serve alone? Therefore tell her to help me.
But Martha was cumbered about much serving, and came to him, and said, Lord, dost thou not care that my sister hath left me to serve alone? bid her therefore that she help me.
Men Marta var opptatt med mye tjeneste, og hun kom og sa: "Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg være alene om tjenesten? Be henne derfor å hjelpe meg."
Men Marta var opptatt med alt som skulle gjøres. Hun gikk bort til ham og sa: 'Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre tjenesten alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.'
Men Marta var opptatt med mye tjeneste, og hun kom til ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg være alene med å tjene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.
Marta var derimot opptatt med alt arbeidet rundt serveringen. Hun kom bort til ham og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg være alene med alt arbeidet? Si til henne at hun skal hjelpe meg.»
And Martha was combred about moche servinge and stode and sayde: Master doest thou not care that my sister hath leeft me to minister alone? Byd her therfore that she helpe me.
But Martha made hirself moch to do, for to serue him. And she stepte vnto him, and sayde: LORDE, carest thou not, that my sister letteth me serue alone? Byd her therfore, that she helpe me.
But Martha was combred about much seruing, and came to him, and saide, Master, doest thou not care that my sister hath left me to serue alone? bid her therefore, that she helpe me.
But Martha was cumbred about much seruing, and came to hym, & saide: Lorde, doest thou not care that my sister hath lefte me to serue alone? Byd her therfore that she helpe me.
But Martha was cumbered about much serving, and came to him, and said, Lord, dost thou not care that my sister hath left me to serve alone? bid her therefore that she help me.
But Martha was distracted with much serving, and she came up to him, and said, "Lord, don't you care that my sister left me to serve alone? Ask her therefore to help me."
and Martha was distracted about much serving, and having stood by him, she said, `Sir, dost thou not care that my sister left me alone to serve? say then to her, that she may partake along with me.'
But Martha was cumbered about much serving; and she came up to him, and said, Lord, dost thou not care that my sister did leave me to serve alone? bid her therefore that she help me.
But Martha was cumbered about much serving; and she came up to him, and said, Lord, dost thou not care that my sister did leave me to serve alone? bid her therefore that she help me.
But Martha had her hands full of the work of the house, and she came to him and said, Lord, is it nothing to you that my sister has let me do all the work? Say to her that she is to give me some help.
But Martha was distracted with much serving, and she came up to him, and said, "Lord, don't you care that my sister left me to serve alone? Ask her therefore to help me."
But Martha was distracted with all the preparations she had to make, so she came up to him and said,“Lord, don’t you care that my sister has left me to do all the work alone? Tell her to help me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41Men Jesus svarte og sa til henne: Marta, Marta! Du er bekymret og uroer deg for mange ting.
42Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne.
37Han svarte: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du og gjør det samme.
38Mens de var på vei, kom han til en landsby, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i huset sitt.
39Hun hadde en søster som het Maria. Hun satte seg ved Jesu føtter og lyttet til hans ord.
19Mange av jødene hadde kommet til Marta og Maria for å trøste dem over broren deres.
20Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham; men Maria ble sittende hjemme.
21Marta sa til Jesus: Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke min bror vært død.
22Men også nå vet jeg at Gud vil gi deg hva du enn ber om.
23Jesus sa til henne: Din bror skal stå opp.
24Marta sa til ham: Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag.
28Etter å ha sagt dette, gikk hun bort og kalte hemmelig på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på deg.
29Da hun hørte det, reiste hun seg raskt og gikk til ham.
30Jesus var ennå ikke kommet inn i byen, men var fortsatt på stedet hvor Marta hadde møtt ham.
31Da jødene som var i huset og trøstet henne så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde at hun gikk til graven for å gråte der.
32Maria kom dit hvor Jesus var, og da hun så ham, falt hun ned for føttene hans og sa: Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke min bror vært død.
33Da Jesus så henne gråte, og jødene som fulgte med henne gråt, ble han dypt rørt og beveget, og spurte:
2Der laget de et måltid for ham, og Marta serverte, mens Lasarus var en av dem som satt til bords med ham.
3Maria tok da et pund av ekte, dyrebar nardusolje, salvet Jesu føtter og tørket dem med sitt hår. Huset ble fylt med duften av oljen.
5Denne salven kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene kunne blitt gitt til de fattige, og de snakket strengt til henne.
6Men Jesus sa: La henne være i fred. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
7De fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem, men meg har dere ikke alltid.
8Hun har gjort det hun kunne. Hun har på forhånd salvet kroppen min til begravelsen.
1Det var en mann som var syk, Lazarus fra Betania, fra den byen hvor Maria og hennes søster Marta bodde.
2Maria var den som salvet Herren med balsam og tørket føttene hans med håret sitt; hennes bror Lazarus var syk.
3Søstrene sendte bud til Jesus og sa: Herre, han som du elsker, er syk.
5Jesus elsket Marta, hennes søster og Lazarus.
10Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør dere det vanskelig for denne kvinnen? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
7Jesus sa da: La henne være. Hun har spart denne oljen til min begravelsesdag.
39Jesus sa: Ta bort steinen. Marta, den dødes søster, sa til ham: Herre, det lukter allerede, for han har ligget der i fire dager.
40Jesus sa til henne: Sa jeg ikke til deg at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?
25Men hun kom og tilbad ham og sa: Herre, hjelp meg!
36Han spurte dem: Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?
23Men Jesus svarte henne ikke. Da kom disiplene til ham og ba: Bli ferdig med henne, for hun roper etter oss.
7Hvem av dere som har en tjener, som pløyer eller gjeter, vil umiddelbart si til ham når han kommer hjem fra marken: Kom og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand maten jeg skal spise, og bind opp klærne dine og tjen meg mens jeg spiser og drikker, og deretter kan du spise og drikke?
31Og han sa til dem: Kom nå med meg til et øde sted, så dere kan hvile litt. For det var mange som kom og gikk, og de hadde ikke tid til å spise.
13Ingen tjener kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.
13En i folkemengden sa til ham: Mester, si til broren min at han skal dele arven med meg.
4Jesus svarte: Kvinne, hva har jeg med deg å gjøre? Min tid er ennå ikke kommet.
16Jesus sa til henne: Maria! Da snudde hun seg og sa til ham: Rabbuni! — som betyr Mester.
22Tjeneren sa, ‘Herre, det er gjort som du befalte, men det er fortsatt plass.’
27For hvem er størst, den som sitter ved bordet, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter ved bordet? Men jeg er blant dere som en tjener.
24Ingen kan tjene to herrer; enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og penger.
41som hadde fulgt og tjent ham i Galilea; og mange andre kvinner som var kommet opp til Jerusalem med ham.
6for en venn av meg er kommet til meg etter en reise, og jeg har ingenting å sette fram for ham,
43Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lazarus, kom ut!
28Da begynte Peter å si til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.
10Inne i huset spurte disiplene ham igjen om dette.
44Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du ga meg ikke vann til føttene, men hun har vætet mine føtter med tårer og tørket dem med sitt hår.