Lukas 11:6

Modernisert Norsk Bibel 1866

for en venn av meg er kommet til meg etter en reise, og jeg har ingenting å sette fram for ham,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 5Så sa han til dem: Om noen av dere har en venn og går til ham midt på natten og sier: Kjære, lån meg tre brød,

  • 83%

    7og han der inne svarer: Ikke bry meg, døra er nå lukket, og barna mine ligger i senga med meg; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.

    8Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel stå opp og gi ham det han trenger fordi han ikke gir seg.

    9Og jeg sier dere: Be, så skal dere få; let, så skal dere finne; bank på, så skal det bli åpnet for dere.

  • 73%

    11Da kom kongen inn for å se på gjestene, og han så der en mann som ikke hadde bryllupsklær på.

    12Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men mannen svarte ikke.

  • 71%

    12Han sa også til mannen som hadde invitert ham: «Når du holder middag eller fest, inviter ikke dine venner eller brødre eller slektninger eller rike naboer, i tilfelle de også inviterer deg tilbake, og du får din belønning.

    13Nei, når du holder fest, inviter de fattige, de krøplinger, de lamme og de blinde.

  • 71%

    15En av dem som satt til bords med ham sa til Jesus: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.»

    16Jesus svarte: «En mann holdt et stort festmåltid og inviterte mange.

    17Da tiden for måltidet var kommet, sendte han tjeneren sin for å si til de inviterte, ‘Kom, for alt er nå klart.’

    18Men alle begynte straks å unnskylde seg. Den første sa, ‘Jeg har kjøpt en åker, og jeg må gå og se på den. Vær så snill å unnskylde meg.’

    19En annen sa, ‘Jeg har kjøpt fem par okser og er på vei for å prøve dem. Vær så snill å unnskylde meg.’

    20En tredje sa, ‘Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.’

    21Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå raskt ut på byens gater og veier, og hent hit de fattige, de krøplinge, de lamme og de blinde.’

    22Tjeneren sa, ‘Herre, det er gjort som du befalte, men det er fortsatt plass.’

    23Herren svarte: ‘Gå ut på veiene og stiene og nøde dem til å komme, så huset mitt kan bli fullt.

    24For jeg sier dere at ikke en eneste av de menneskene som først ble invitert, skal smake på mitt måltid.’»

  • 71%

    35Neste dag tok han frem to denarer, ga dem til verten og sa: Ta deg av ham, og hva mer du måtte legge ut, det skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.

    36Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som falt i røvernes hender?

  • 11Dette sa han, og deretter sier han til dem: Vår venn Lazarus har sovnet inn; men jeg går for å vekke ham opp.

  • 70%

    7Hvem av dere som har en tjener, som pløyer eller gjeter, vil umiddelbart si til ham når han kommer hjem fra marken: Kom og sett deg til bords?

    8Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand maten jeg skal spise, og bind opp klærne dine og tjen meg mens jeg spiser og drikker, og deretter kan du spise og drikke?

  • 9Og jeg sier dere: Skaff dere venner ved urettferdig mammon, så når det tar slutt, vil de ta imot dere i de evige boliger.

  • 33Da sa disiplene til hverandre: Har noen brakt ham noe å spise?

  • 3Gjør nå dette, min sønn, for å redde deg, siden du har satt deg i din nabos hånd: Gå og ydmyk deg, trygl din nabo.

  • 69%

    9Da vil han som inviterte dere begge, si til deg, ‘Gi denne mannen plass,’ og du vil med skam måtte ta den nederste plassen.

    10Men når du blir invitert, gå og sett deg på den laveste plassen, så han som inviterte deg, kan si til deg: ‘Venn, kom høyere opp.’ Da vil du bli hedret av alle som sitter til bords med deg.

  • 32— ja, fremmede måtte ikke ligge utenfor om natten, jeg åpnet dørene for den reisende —

  • 36La dem gå, så de kan dra til gårdene og landsbyene rundt omkring og kjøpe seg noe å spise for de har ikke noe.

  • 13Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett; ble du ikke enige med meg om en denar?

  • 11og si til husets eier: Mesteren spør: Hvor er rommet hvor jeg kan spise påskemåltidet med disiplene mine?

  • 17Han tenkte for seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til å lagre avlingene mine.

  • 11Da hun gikk for å hente vannet, ropte han til henne: "Kjære, ta også med et stykke brød til meg."

  • 67%

    3Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg orker ikke å grave, og å tigge skammer jeg meg over.

    4Jeg vet hva jeg skal gjøre, så de vil ta imot meg i sine hus når jeg blir fjernet fra forvaltningen.

    5Og han kalte til seg hver av sin herres skyldnere og spurte den første: Hvor mye skylder du min herre?

  • 35Så spurte han dem: Da jeg sendte dere ut uten pengepung, veske eller sko, manglet dere noe da? De svarte: Nei, ingenting.

  • 24En mann som har venner, må vise seg vennlig, for det finnes en venn som er mer trofast enn en bror.

  • 1Men han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og det ble sagt om denne at han sløste bort hans eiendom.

  • 4En reisende kom til den rike mannen, og han ville ikke ta av sitt eget småfe eller storfe for å lage mat til den reisende som kom til ham. Han tok i stedet den fattige mannens lam og tilberedte det for sin gjest.

  • 23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, slik at jeg kunne fått dem tilbake med renter når jeg kom?’

  • 7Jesus la merke til hvordan gjestene valgte de øverste plassene ved bordet, og fortalte dem en lignelse:

  • 5Jeg skal hente litt brød så dere kan styrke dere før dere går videre, for det var derfor dere kom til tjeneren deres; og de sa: Gjør som du har sagt.

  • 37Da han talte, inviterte en fariseer ham til å spise hos seg; han gikk inn og satte seg til bords.

  • 25Når husets herre har reist seg og stengt døren, vil dere stå utenfor og banke og si: Herre, lukk opp for oss! Han skal svare: Jeg kjenner dere ikke, hvor dere er fra.

  • 12Han sa: «En høytstående mann dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.

  • 66%

    16Og han ønsket å fylle magen med de belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.

    17Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har nok brød, mens jeg her går til grunne av sult.