Matteus 15:23
Men Jesus svarte henne ikke. Da kom disiplene til ham og ba: Bli ferdig med henne, for hun roper etter oss.
Men Jesus svarte henne ikke. Da kom disiplene til ham og ba: Bli ferdig med henne, for hun roper etter oss.
Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene hans kom og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene hans kom og ba ham: «Send henne bort; hun roper etter oss.»
Men han svarte henne ikke et ord. Da kom disiplene hans og ba ham: Send henne bort; hun roper etter oss.
Men han svarte henne ikke et ord. Og hans disipler kom og ba ham og sa: Send henne bort, for hun roper etter oss.
Men han svarte henne ikke et ord. Da kom disiplene hans og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
Men han svarte henne ikke et ord. Og hans disipler kom og ba ham og sa: Send henne bort; for hun roper etter oss.
Men han svarte henne ikke et ord. Og hans disipler kom og ba ham og sa: «Send henne bort, for hun roper etter oss.»
Men han svarte henne ikke med et ord. Hans disipler kom da til ham og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
Men han svarte henne ikke et ord. Hans disipler kom og ba ham, Send henne bort, for hun roper etter oss.
Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk disiplene bort til ham og ba: 'Send henne bort, for hun roper etter oss.'
Men han svarte henne ikke ett ord. Og disiplene hans kom til ham og ba ham si: Send henne bort, for hun roper etter oss.
Men han svarte henne ikke ett ord. Og disiplene hans kom til ham og ba ham si: Send henne bort, for hun roper etter oss.
Men han svarte henne ikke et ord. Da kom disiplene hans og ba ham: «Send henne bort; hun roper etter oss.»
But Jesus did not answer her a word. So his disciples came to him, urging him, “Send her away, for she keeps crying out after us.”
Men Jesus svarte henne ikke et ord. Disiplene kom til og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
But he answered her not a word. And his disciples came and besought him, saying, Send her away; for she crieth after us.
Men han svarte henne ikke et ord. Og disiplene kom og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
But he answered her not a word. And his disciples came and asked him, saying, Send her away; for she cries after us.
But he answered her not a word. And his disciples came and besought him, saying, Send her away; for she crieth after us.
Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom og ba ham: "Send henne bort, for hun roper etter oss."
Men han svarte henne ikke et ord. Og disiplene hans kom og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
Men han svarte henne ikke et ord. Og disiplene kom til ham og ba: Send henne bort, for hun roper etter oss.
Men han svarte henne ikke et ord. Og disiplene hans kom og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
And he gave her never a worde to answer. Then came to him his disciples and besought him sayinge: sende her awaye for she foloweth vs cryinge.
And he answered her neuer a worde. The came his disciples vnto him, & besought him, sayege: Sede her awaye, for she crieth after us.
But hee answered her not a worde. Then came to him his disciples, and besought him, saying, Sende her away, for she crieth after vs.
But he aunswered her not a worde: and his disciples came, and besought hym, saying: sende her away, for she cryeth after vs.
But he answered her not a word. And his disciples came and besought him, saying, Send her away; for she crieth after us.
But he answered her not a word. His disciples came and begged him, saying, "Send her away; for she cries after us."
And he did not answer her a word; and his disciples having come to him, were asking him, saying -- `Let her away, because she crieth after us;'
But he answered her not a word. And his disciples came and besought him, saying, Send her away; for she crieth after us.
But he answered her not a word. And his disciples came and besought him, saying, Send her away; for she crieth after us.
But he gave her no answer. And his disciples came and said to him, Send her away, for she is crying after us.
But he answered her not a word. His disciples came and begged him, saying, "Send her away; for she cries after us."
But he did not answer her a word. Then his disciples came and begged him,“Send her away, because she keeps on crying out after us.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Jesus forlot stedet og dro til områdene ved Tyrus og Sidon.
22En kanaaneisk kvinne derfra kom og ropte: Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min er hardt plaget av en demon.
24Han svarte: Jeg er bare sendt til de bortkomne sauene i Israels hus.
25Men hun kom og tilbad ham og sa: Herre, hjelp meg!
26Han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.
27Hun sa: Ja, Herre! Men selv hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.
28Da svarte Jesus: Kvinne, din tro er stor; det skal bli som du vil. Og datteren hennes ble frisk fra samme stund.
29Jesus dro derfra og gikk langs Galileasjøen, gikk opp i fjellet og satte seg der.
24Han reiste seg og dro til områdene rundt Tyros og Sidon. Han gikk inn i et hus og ville ikke at noen skulle vite det, men det kunne ikke holdes skjult.
25For en kvinne hvis lille datter hadde en uren ånd, hørte om ham og kom og kastet seg ned ved føttene hans.
26Men hun var en gresk kvinne, av syrofønikisk avstamning, og hun ba ham drive ut demonene fra datteren hennes.
27Men Jesus sa til henne: La barna først få spise til metthet, for det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til små hunder.
28Hun svarte og sa til ham: Jo, Herre! For også små hunder spiser under bordet av barnas smuler.
29Han sa til henne: For dette ordets skyld, gå hjem; demonen har forlatt din datter.
30Hun gikk hjem og fant datteren liggende i sengen, og demonen var borte.
38Han ropte: Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!
39De foran irettesatte ham for å tie, men han ropte enda høyere: Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!
40Jesus stanset og ba om å få han brakt til seg; da han kom nær, spurte Jesus:
31Folkemengden truet dem for å få dem til å tie; men de ropte bare enda høyere: Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med oss!
32Jesus stanset, kalte på dem og sa: Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?
40Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de kunne ikke.
47Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope og si: Jesus, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!
48Mange sa til ham at han skulle tie stille, men han ropte enda høyere: Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!
23Han ba innstendig: Min lille datter er døden nær; kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frelst og leve.
24Så gikk Jesus med ham, og en stor mengde fulgte etter og trengte ham.
14Da de kom tilbake til folkemengden, kom en mann til ham, knelte for ham og sa:
18Mens han talte til dem, kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: «Datteren min er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
16Jeg brakte ham til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.
27I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med kvinnen; men ingen sa: Hva spør du om? Eller: Hva snakker du med henne om?
10Han ba ham innstendig om ikke å sende dem ut av landet.
49Mens han ennå talte, kom det bud fra synagogeforstanderens hus med beskjeden: Din datter er død; bry ikke Mesteren mer.
34Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg; gå i fred og vær helbredet for din plage.
35Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus som sa: Din datter er død, hvorfor plager du Mesteren lenger?
51Da han kom til huset, lot han ingen andre enn Peter, Jakob og Johannes, samt barnets far og mor, være med seg inn.
38En mann fra mengden ropte: Mester, jeg ber deg, se til min sønn, for han er min eneste!
42Datteren hans, som var omkring tolv år gammel, lå for døden. Mens Jesus var på vei, trengte folkemengden seg inn på ham.
43En kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år og brukt opp all sin formue på leger uten å ha blitt helbredet av noen,
22Jesus snudde seg, så henne og sa: «Datter, vær ved godt mot, din tro har frelst deg.» Og fra det øyeblikket var kvinnen helbredet.
31Hans disipler sa til ham: Du ser at folket trengs rundt deg, og du spør: Hvem rørte ved meg?
19Men Jesus ville ikke la ham, men sa: Gå hjem til dine, og fortell dem hvor store ting Herren har gjort for deg, og hvor barmhjertig han har vært mot deg.
32Jesus kalte sine disipler til seg og sa: Jeg har medfølelse med folket, for de har vært hos meg i tre dager nå og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem bort fastende, så de ikke skal bli utslitte på veien.
13Da Herren så henne, ble han rørt av følelser for henne og sa: Gråt ikke!
34Hele byen gikk ut for å møte Jesus, og da de så ham, ba de ham om å forlate deres distrikt.
17Så begynte de å be Jesus om å dra bort fra deres område.
38Da han kom til synagogeforstanderens hus, så han oppstyr og folk som gråt og klaget høylytt.
25Store folkemengder fulgte med Jesus, og han snudde seg og sa til dem:
26og hadde lidd mye hos mange leger, brukt opp alt hun hadde uten å bli hjulpet, det var heller blitt verre med henne.
17En fra mengden svarte: Mester, jeg har brakt min sønn til deg. Han har en målløs ånd.
38Mannen som demonene hadde forlatt, ba om å få bli med ham, men Jesus sendte ham bort og sa:
5Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba ham: