Matteus 14:32

Modernisert Norsk Bibel 1866

Da de steg inn i båten, la vinden seg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 107:29-30 : 29 Han stilnet stormen, og bølgene la seg. 30 Da gledet de seg over at det ble stille, og han førte dem til havn som de ønsket.
  • Mark 4:41 : 41 Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han, at både vinden og sjøen adlyder ham?
  • Mark 6:51 : 51 Han gikk opp i båten til dem, og vinden la seg. De ble helt forundret.
  • Joh 6:21 : 21 De ville ta ham inn i båten; og straks var båten ved land dit de skulle.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    47Da det ble kveld, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de strevde med å ro, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem gående på sjøen, og han ville passere forbi dem.

    49Da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse og skrek ut.

    50For alle så ham og ble redde. Men han snakket straks med dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg, vær ikke redde.

    51Han gikk opp i båten til dem, og vinden la seg. De ble helt forundret.

  • 85%

    33De som var i båten, tilba ham og sa: Du er virkelig Guds Sønn.

    34Da de var kommet over, nådde de Genesarets land.

  • 84%

    22En dag gikk han og hans disipler i en båt, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Så satte de av gårde.

    23Mens de seilte, sovnet han. En virvelvind kom ned over sjøen, og de var i fare da båten fyltes med vann.

    24De gikk til ham, vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Da reiste han seg og befalte vinden og bølgene, og det ble stille.

    25Han sa til dem: Hvor er deres tro? De undret seg og sa: Hvem er han, siden han både befaler vinden og sjøen, og de adlyder ham?

  • 83%

    35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36De lot folket være og tok ham med slik han var, i båten. Andre båter var også med ham.

    37Da blåste en sterk storm opp, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Men han lå bak i båten og sov på en pute; de vekket ham og sa: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han reiste seg, truet vinden og sa til sjøen: Vær stille! Hold opp! Vinden stilnet, og det ble blikkstille.

    40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han, at både vinden og sjøen adlyder ham?

  • 83%

    23Så gikk han ombord i båten, og disiplene fulgte ham.

    24Og se, en voldsom storm reiste seg på sjøen, så båten ble dekket med bølger; men han sov.

    25De vekket ham og sa: Herre, frels oss, vi går under!

    26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Da reiste han seg og truet vinden og sjøen, så det ble blikkstille.

    27Mennene forundret seg og sa: Hva er dette for en – selv vinden og sjøen adlyder ham?

  • 82%

    24Men båten var allerede langt fra land og slet i bølgene, for vinden var imot dem.

    25I den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forskrekket og sa: Det er et spøkelse; og de skrek av frykt.

    27Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg; frykt ikke.

  • 80%

    16Da det ble kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen;

    17de gikk ombord i båten og dro over til Kapernaum. Det var allerede blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.

    18Sjøen ble opprørt fordi det blåste en sterk vind.

    19Da de hadde rodd om lag tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gå på sjøen og komme nær båten; og de ble redde.

  • 21De ville ta ham inn i båten; og straks var båten ved land dit de skulle.

  • 78%

    29Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk på vannet for å komme til Jesus.

    30Men da han så den sterke vinden, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!

    31Og Jesus rakte straks ut hånden, grep fatt i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

  • 78%

    11De spurte ham videre: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss? For havet ble stadig mer stormfullt.

    12Han svarte: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere.

    13Mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble bare mer og mer opprørt mot dem.

  • 76%

    53Da de hadde krysset over, kom de til Geneserets land og la til der.

    54Da de steg ut av båten, gjenkjente folk straks.

  • 15Så tok de Jonas og kastet ham i havet, og havet ble stille fra sin voldsomme bølging.

  • 75%

    29Han stilnet stormen, og bølgene la seg.

    30Da gledet de seg over at det ble stille, og han førte dem til havn som de ønsket.

  • 75%

    40De kappet ankrene og lot dem ligge i sjøen. Samtidig løsnet de rortauene, satte seilene til vinden og styrte mot stranden.

    41De gikk på et rev med dyp sjø på begge sider, hvor forstavnen satte seg fast og sto urørlig, mens akterstavnen ble brutt i stykker av bølgene.

  • 13Så forlot han dem, gikk om bord i båten igjen og dro over til den andre siden.

  • 13Da en mild sønnavind blåste opp, tenkte de at de kunne nå målet sitt. De lettet ankeret og seilte langs Kreta.

  • 22Straks etterpå tvang Jesus disiplene til å stige i båten og dra over til den andre siden før ham, mens han sendte folket av sted.

  • 17Da de hadde fått den opp, brukte de tau for å binde skipet sammen. Fordi de fryktet å bli kastet på sandbanker, lot de seilene henge løst og drev av sted.

  • 15Skipet ble drevet med vinden, og vi kunne ikke holde kursen mot vinden, så vi overgav oss og ble drevet av sted.