4 Mosebok 11:5

Modernisert Norsk Bibel 1866

Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, løkene, purreløkene og hvitløken.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 16:3 : 3 Israels barn sa til dem: "Hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele menigheten dø av sult."
  • Sal 17:14 : 14 fra folk med din hånd, Herre, verdens folk som har sin del i dette livet. Du fyller magen deres med dine skjulte goder, deres barn er mette, og de etterlater sitt overskudd til sine små barn.
  • Fil 3:19 : 19 deres endelikt er fortapelse, deres gud er magen, og deres ære ligger i deres skam, de bryr seg bare om de jordiske tingene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    6Men nå tørster vår sjel; vi har ingenting bortsett fra dette manna for våre øyne.

    7Mannaen var som korianderfrø, og dens farge var som bdellium.

    8Folket gikk omkring og samlet den, malte den i kverner eller knuste den i mortere, kokte den i gryter, og laget kaker av den; smaken var som smaken av olje.

    9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen med den.

  • 4Den blandede folkemengden blant dem fikk en sterk lyst, og Israels barn begynte igjen å gråte og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?

  • 3Israels barn sa til dem: "Hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele menigheten dø av sult."

  • 5Folket klagde mot Gud og Moses: Hvorfor førte dere oss ut av Egypt for å dø i ødemarken? Her er det verken brød eller vann, og vi hater dette elendige brødet.

  • 69%

    20men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres og blir avskyelig for dere, fordi dere har forkastet Herren som er blant dere, og grått for hans ansikt og sagt: Hvorfor dro vi ut fra Egypt?

    21Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots er folket jeg er midt iblant, og du sier: Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en hel måned.

    22Skal det slaktes småfe og storfe for dem, så det rekker til dem? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem, så det blir nok for dem?

  • 18Si til folket: Hellig dere til i morgen, så skal dere få spise kjøtt; for dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? For det var bedre for oss i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, så dere skal spise.

  • 69%

    4Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, bare for å dø her, vi og dyrene våre?

    5Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette elendige stedet? Det er ikke et sted med såkorn, fiken, vintrær eller granatepler, og det er ikke vann å drikke.

  • 68%

    11De sa til Moses: 'Var det ikke nok graver i Egypt, siden du har ført oss hit i ørkenen for å dø? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?'

    12Er ikke dette hva vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.

  • 8Moses sa: "Når Herren gir dere kjøtt å spise i kveld, og brød i morgen til å bli mette, har Herren hørt deres klager mot Ham. Hva er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren."

  • 13Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket fra? For de gråter for meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.

  • 68%

    31Israels hus kalte det manna; det var som korianderfrø, hvitt, og det smakte som honningkake.

    32Moses sa: "Dette er ordet Herren har befalt: Fyll en omer av det, så det kan oppbevares for deres etterkommere, for at de skal se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt."

  • 15at våre fedre gikk ned til Egypt, og vi bodde lenge i Egypt. Egypterne behandlet oss og våre fedre dårlig.

  • 67%

    13Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Du vil også herske over oss?

    14Du har ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss åkrer og vingårder i arv. Vil du også blinde disse menneskene? Vi kommer ikke opp."

  • 67%

    15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise."

    16Dette er det Herren har befalt: Saml så mye dere trenger, en omer til hver person, etter antall mennesker i deres telt."

  • 25De tok med seg noe av landets frukt i hendene, brakte det ned til oss og sa: Det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.

  • 3Folket tørstet etter vann, og klaget mot Moses: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg og mine barn og buskap dø av tørst?

  • 11Men det kom en hungersnød i Egypt og Kanaan, en stor nød, og våre fedre fant ikke mat.

  • 29samt honning, smør, sauer og ost fra kyr, for David og folket med ham til å spise; for de sa: Folket er sultne, slitne og tørste i ørkenen.

  • 66%

    11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i landet vårt til oss: ‘Ta med forsyninger på veien og dra for å møte dem og si til dem: Vi er deres tjenere. Lag en pakt med oss nå.’

    12Dette brødet tok vi ferskt med oss fra våre hus dagen vi dro av sted for å komme til dere, men se, nå er det tørt og smuldret.

  • 66%

    2Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egyptens land! Eller om vi bare kunne dø her i ørkenen.

    3Hvorfor fører Herren oss til dette landet, så vi faller for sverdet, og våre koner og barn blir bytte? Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypten?

  • 39En av dem gikk ut på marken for å sanke urter, fant en vill slyngplante og fylte sitt klesplagg med ville gresskar. Da han kom tilbake, skar han dem opp i gryten uten å vite hva det var.

  • 65%

    11De spiste av landets grøde dagen etter påske, usyret brød og ristet korn, på denne samme dagen.

    12Mannaen stoppet dagen etter at de hadde spist av landets grøde, og Israels barn hadde ikke lenger manna, men spiste av det nye kornet i Kanaans land det samme året.

  • 31Våre fedre spiste manna i ørkenen, som det står skrevet: Han ga dem brød fra himmelen å spise.

  • 27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd for å bli ødelagt.

  • 24Folket klaget til Moses og sa: Hva skal vi drikke?

  • 6Vi må gi hånden til egypterne, ja, til assyrerne, for å få brød.

  • 27De fortalte: Vi kom til landet du sendte oss til; det flyter virkelig med melk og honning, og dette er frukten derfra.

  • 12"Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Mellom de to kveldene skal dere spise kjøtt, og i morgen skal dere bli mette av brød. Da skal dere forstå at jeg, Herren, er deres Gud."

  • 21De sa til dem: Herren skal se dere og dømme dere, fordi dere har gjort oss stinkende for farao og hans tjenere, ved å gi dem et sverd i hånden til å drepe oss med.

  • 2Noen sa: Vi er mange med våre sønner og døtre; derfor må vi skaffe korn for å kunne spise og leve.

  • 33Mens kjøttet fortsatt var mellom tennene deres, før det var helt tygget, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en meget stor plage.

  • 33Egypterne presset folket sterkt for å få dem hastig ut av landet, for de sa: 'Vi dør alle sammen.'

  • 4de som river opp urter ved en busk, og røttene fra enertrær er deres mat,

  • 16For dere vet hvordan vi bodde i Egypt, og hvordan vi dro gjennom andre nasjoners land som vi møter på veien.