Salmenes bok 99:7
Han talte til dem fra skystøtten; de holdt hans bud og forskriften han gav dem.
Han talte til dem fra skystøtten; de holdt hans bud og forskriften han gav dem.
Han talte til dem fra skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og den forskriften han ga dem.
I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans lovbud og den forskrift han ga dem.
I en skysøyle talte han til dem; de holdt hans vitnesbyrd og det påbudet han ga dem.
Han talte til dem fra skyen; de bevarte hans bud og de lover han ga dem.
Han talte til dem i skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og den lov han gav dem.
Han talte til dem i skyens søyle; de holdt fast på hans vitnesbyrd og de forskriftene han ga dem.
I skystøtten talte han til dem; de holdt hans forskrifter og loven han ga dem.
Han talte til dem i den søyle av sky; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han ga dem.
Han talte til dem gjennom den skyerike søylen; de holdt fast ved hans vitnesbyrd og de forskrifter han gav dem.
Han talte til dem i den søyle av sky; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han ga dem.
Han talte til dem fra skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og de lovene han ga dem.
He spoke to them in a pillar of cloud; they kept His testimonies and the statutes He gave them.
I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
Han talte til dem fra skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han gav dem.
He spoke to them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
Han talte til dem i skystøtten. De holdt hans vitnesbyrd, loven han ga dem.
I en skystøtte talte Han til dem, de holdt Hans vitnesbyrd, og de budene Han ga dem.
Han talte til dem i skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
Hans røst kom til dem fra skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
He spake vnto the out of the cloudy piler, for they kepte his testimonies, & the lawe that he gaue them.
Hee spake vnto them in the cloudie pillar: they kept his testimonies, and the Lawe that he gaue them.
He spake vnto them out of the cloudy pyller: for they kept his testimonies, and the lawe that he gaue them.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance [that] he gave them.
He spoke to them in the pillar of cloud. They kept his testimonies, The statute that he gave them.
In a pillar of cloud He speaketh unto them, They have kept His testimonies, And the statute He hath given to them.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
His voice came to them from the pillar of cloud; they kept his witness, and the law which he gave them.
He spoke to them in the pillar of cloud. They kept his testimonies, the statute that he gave them.
He spoke to them from a pillar of cloud; they obeyed his regulations and the ordinance he gave them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Du ledet dem om dagen med en skystøtte og om natten med en ildstøtte for å lyse på veien de skulle gå.
13Du kom ned på Sinai-fjellet og talte med dem fra himmelen. Du ga dem rette og sanne lover, gode forskrifter og påbud.
14Du gjorde din hellige sabbat kjent for dem og gav dem bud, forskrifter og lov ved din tjener Moses.
15Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne og vann fra en klippe når de var tørste. Du sa til dem at de skulle gå inn og innta landet du hadde løftet dem med høyre hånd å gi.
6Moses og Aron var blant hans prester, og Samuel blant dem som påkalte hans navn; de ropte til Herren, og han svarte dem.
8Herre vår Gud, du hørte dem; du var en Gud som tilgav, men også en hevner over deres gjerninger.
19Du forlot dem ikke i ørkenen på grunn av din store barmhjertighet. Skystøtten forlot dem ikke om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten ikke om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
20Du ga din gode Ånd for å lære dem. Du nektet ikke deres munn manna og ga dem vann for deres tørst.
9Når Moses gikk inn i teltet, kom skystøtten ned og sto ved inngangen til teltet mens Herren snakket med Moses.
10Folket så skystøtten stå ved inngangen til teltet, og da reiste de seg alle og bøyde seg ned ved inngangen til sine telt.
15Den dagen tabernaklet ble satt opp, dekket skyen vitneteltets tabernakel; og om kvelden var det som ild over tabernaklet, til morgenen.
16Slik skjedde det alltid; skyen dekket det, og om natten var det som ild.
17Når skyen løftet seg fra teltet, brøt Israels barn opp; og på det stedet skyen ble værende, der slo Israels barn leir.
18Etter Herrens ord brøt Israels barn opp, og etter Herrens ord slo de leir; alle de dagene skyen hvilte over tabernaklet, ble de i leiren.
19Når skyen ble værende mange dager over tabernaklet, fulgte Israels barn Herrens befaling og brøt ikke opp.
20Men når skyen bare var noen få dager over tabernaklet, slo de leir etter Herrens ord og brøt opp etter Herrens ord.
14Han ledet dem om dagen med en sky og om natten med ildens lys.
15Herren viste seg i teltet i en sky, og skyen stod ved teltets dør.
14De vil fortelle det til innbyggerne i dette landet, som har hørt at du, Herre, er midt blant dette folket, at du, Herre, viser deg for dem, at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
9Herren sa til Moses: Se, jeg vil komme til deg i en tett sky, slik at folket kan høre når jeg taler med deg og alltid tro på deg. Moses fortalte også folkets ord til Herren.
21Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunne gå dag og natt.
22Han lot ikke skystøtten vike om dagen, eller ildstøtten om natten, fra folkets åsyn.
33som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
23Etter Herrens ord slo de leir, og etter Herrens ord brøt de opp; de holdt Herrens befaling, slik Herren hadde pålagt Moses.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. På den syvende dagen kalte han på Moses midt fra skyen.
39Han bredte ut en sky til beskyttelse, og ild for å lyse opp natten.
10Mens Aron snakket til hele Israels menighet, så de mot ørkenen; og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
11Herren talte til Moses og sa:
89Når Moses gikk inn i forsamlingsteltet for å tale med Herren, hørte han røsten tale til ham fra soningslokket, som var over vitnesbyrdets ark, mellom de to kjerubene, og Herren talte til ham.
13Han kunngjorde sin pakt for dere, som han befalte dere å holde, de ti bud; og han skrev dem på to steintavler.
7Herren talte til Moses og sa:
37Men når skyen ikke løftet seg, flyttet de ikke før den dagen den løftet seg.
38For Herrens sky var over Tabernaklet om dagen, og ild var i det om natten, for øynene til hele Israels hus, på alle deres reiser.
38Dette er han som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet, og med våre fedre. Han mottok levende ord for å gi til oss.
1Og Herren talte til Moses og sa:
34Herrens sky var over dem om dagen når de dro fra leiren.
7Moses kom og kalte sammen folkets eldste og la frem for dem alle de ordene Herren hadde befalt ham.
5De brakte det Moses hadde befalt, til møteteltet, og hele menigheten nærmet seg og sto foran Herren.
4Herren talte til Moses og sa:
5Herren kom ned i skyen og sto der ved siden av ham; han ropte ut Herrens navn.
17Da sa Herren til meg: Det de har sagt er godt.
5For han satte et vitnesbyrd i Jakob og innstiftet en lov i Israel, som han befalte våre fedre å gjøre kjent for sine barn,
7Han lot Moses lære hans veier og Israels folk hans gjerninger.
1Herren talte til Moses og sa:
31Moses undret seg over synet, og da han gikk nærmere for å se på det, kom Herrens røst til ham:
34Da dekket en sky møteteltet, og Herrens herlighet fylte Tabernaklet.
17Og Herren talte til Moses og sa:
2Sky og mørke omgir ham, rettferdighet og dom er grunnlaget for hans trone.
11Da tenkte han på gamle dager, på Moses og sitt folk: Hvor er han som førte dem opp av havet med fårehyrden sin flokk? Hvor er han som ga dem sin hellige Ånd midt iblant dem?