Romerbrevet 10:19
Men jeg spør: Visste ikke Israel det? Først sier Moses: Jeg vil gjøre dere sjalu på de som ikke er et folk, jeg vil vekke dere til vrede mot et uforstandig folk.
Men jeg spør: Visste ikke Israel det? Først sier Moses: Jeg vil gjøre dere sjalu på de som ikke er et folk, jeg vil vekke dere til vrede mot et uforstandig folk.
Men jeg sier: Visste ikke Israel? Først sier Moses: Jeg vil egge dere til misunnelse ved dem som ikke er et folk, ved en uforstandig nasjon vil jeg vekke deres vrede.
Men jeg sier: Forsto ikke Israel? Allerede Moses sier: «Jeg vil gjøre dere nidkjære ved et folk som ikke er et folk; ved et uforstandig folk vil jeg egge dere til vrede.»
Men jeg sier: Har ikke Israel forstått? Først sier Moses: «Jeg vil gjøre dere misunnelige på et ikke-folk; mot et uforstandig folk vil jeg egge dere til vrede.»
Men jeg sier: Kjenner ikke Israel? Først sier Moses: Jeg vil gjøre dere misunnelige på et folk som ikke er et folk, og på et tåpelig nasjon vil jeg vekke deres vrede.
Men jeg spør: Har Israel ikke kjent? Først sier Moses: «Jeg vil vekke dere med det som ikke er et folk; med et tåpende folk vil jeg vække dere.»
Men jeg sier, Kjenner ikke Israel dette? Først sier Moses: Jeg vil gjøre dere misunnelige på dem som ikke er folk, og på en uforstandig nasjon vil jeg tenne min vrede.
Men jeg sier: Visste ikke Israel det? Først Moses sier: Jeg vil vekke dere til misunnelse ved dem som ikke er et folk, ved et uforstandig folk vil jeg egge dere til vrede.
Men jeg sier: Har ikke Israel forstått det? Først sier Moses: Jeg vil gjøre dere nidkjære overfor et folk som ikke er et folk, og provosere dere til sinne overfor et uforstandig folk.
Men jeg sier: Visste ikke Israel? Først sier Moses: Jeg vil vekke deres misunnelse med et folk som ikke er et folk, og med en uforstandig nasjon vil jeg opprøre dere.
Men jeg sier: Visste ikke Israel? For først sier Moses: 'Jeg vil vekke sjalusi hos dere med dem som ikke er et folk, og med et tåpelig folk skal jeg gjøre dere vrede.'
Men jeg spør: Har ikke Israel forstått? Først sier Moses: «Jeg vil egge dere til sjalusi ved dem som ikke er et folk, og ved et uforstandig folk vekke deres vrede.»
Men jeg spør: Har ikke Israel forstått? Først sier Moses: «Jeg vil egge dere til sjalusi ved dem som ikke er et folk, og ved et uforstandig folk vekke deres vrede.»
Men jeg sier: Forstod ikke Israel det? Moses sier først: Jeg vil vekke deres misunnelse mot et folk som ikke er et folk, mot et folk uten forstand vil jeg vekke deres vrede.
But I ask, did Israel not understand? First, Moses says: 'I will make you jealous of those who are not a nation; with a foolish nation, I will make you angry.'
Men jeg spør: 'Forstod ikke Israel?' Først sier Moses: 'Jeg vil gjøre dere nidkjære ved et folk som ikke er et folk, ved et uforstandig folk vil jeg egge dere til vrede.'
But I say, Did not Israel know? First Moses saith, I will pvoke you to jealousy by them that are no people, and by a foolish nation I will anger you.
Men jeg spør: Visste ikke Israel det? Først sa Moses: Jeg vil vekke dere til sjalusi ved dem som ikke er et folk, ved et uforstandig folk vil jeg vekke deres vrede.
But I say, did Israel not know? First Moses says: "I will provoke you to jealousy by those who are not a nation, I will anger you by a foolish nation."
But I say, Did not Israel know? First Moses saith, I will provoke you to jealousy by them that are no people, and by a foolish nation I will anger you.
Men jeg spør, har ikke Israel forstått? Først sier Moses: "Jeg vil vekke deres misunnelse med det som ikke er et folk, Jeg vil gjøre dere rasende med et folk uten forstand."
Men jeg sier: Visste ikke Israel det? Først sier Moses: «Jeg vil vekke deres nidkjærhet med et folk som ikke er et folk; med et uforstandig folk vil jeg gjøre dere harme.»
Men jeg sier: Visste ikke Israel? Først Moses sier: Jeg vil vekke deres sjalusi med det som ikke er en nasjon; med en nasjon uten forstand vil jeg vekke deres vrede.
Men jeg sier: Hadde ikke Israel noen kunnskap? Først sier Moses: Jeg vil vekke deres misunnelse ved et folk som ikke er et folk, ved et uforstandig folk vil jeg gjøre dere sinte.
But I demaunde whether Israel dyd knowe or not? Fyrst Moses sayth: I will provoke you for to envy by the that are no people and by a folisshe nacion I will anger you.
But I saye: Hath not Israel knowne? First, Moses sayeth: I wil prouoke you to enuye, by them that are not my people: & by a foolish nacion wyl I anger you.
But I demaund, Did not Israel knowe God? First Moses sayth, I will prouoke you to enuie by a nation that is not my nation, and by a foolish nation I will anger you.
But I demaunde whether Israel did knowe or not? First Moyses sayth: I wyll prouoke you to enuie, by them that are no people: and by a foolyshe nation I wyll anger you.
But I say, Did not Israel know? First Moses saith, I will provoke you to jealousy by [them that are] no people, [and] by a foolish nation I will anger you.
But I ask, didn't Israel know? First Moses says, "I will provoke you to jealousy with that which is no nation, With a nation void of understanding I will make you angry."
But I say, Did not Israel know? first Moses saith, `I will provoke you to jealousy by `that which is' not a nation; by an unintelligent nation I will anger you,'
But I say, Did Israel not know? First Moses saith, I will provoke you to jealousy with that which is no nation, With a nation void of understanding will I anger you.
But I say, Did Israel not know? First Moses saith, I will provoke you to jealousy with that which is no nation, With a nation void of understanding will I anger you.
But I say, Had Israel no knowledge? First Moses says, You will be moved to envy by that which is not a nation, and by a foolish people I will make you angry.
But I ask, didn't Israel know? First Moses says, "I will provoke you to jealousy with that which is no nation, with a nation void of understanding I will make you angry."
But again I ask, didn’t Israel understand? First Moses says,“I will make you jealous by those who are not a nation; with a senseless nation I will provoke you to anger.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende blir; for de er en forfengelig slekt, barn uten troskap.
21De har vakt min sjalusi med det som ikke er Gud, gjort meg sint med sine tomheter; og jeg vil vekke deres sjalusi ved de som ikke er et folk, ved et tåpelig folk vil jeg tirre dem.
20Jesaja er enda frimodigere og sier: Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, jeg ble åpenbart for dem som ikke spurte etter meg.
21Men om Israel sier han: Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et ulydige og vrangvillig folk.
18Men jeg sier: Har de ikke hørt? Jo, deres røst har gått ut over hele jorden, og deres ord til verdens yttergrenser.
16De vakte hans sjalusi med fremmede guder; med avskyelige avguder tirret de ham.
11Derfor spør jeg: Snublet de for å falle? På ingen måte! Men ved deres fall har frelsen kommet til hedningene, for å vekke dem til nidkjærhet.
15Se, jeg sender over dere et folk fra det fjerne, Israels hus, sier Herren. Det er et mektig folk, et gammelt folk, et folk hvis språk du ikke forstår.
2For jeg kan vitne at de har iver for Gud, men uten kunnskap.
19Gjør de meg ondt ved å gjøre dette? sier Herren. Er det ikke seg selv de skader til sin egen skam?
13Og Herren sa til meg: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
9Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et hårdnakket folk.
10La meg nå få fortsette, så min vrede kan bli tent mot dem, og jeg vil utslette dem og gjøre deg til et stort folk."
20Fortell dette til Jakobs hus og la det høres i Juda, så det sies:
21Hør dette, dere tåpelige og uforstandige folk! Dere har øyne, men ser ikke, ører, men hører ikke.
14Jeg vil føre deg i dine fienders land, som du ikke kjenner, for ilden som er tent i min vrede, skal brenne over dere.
58De opprørte ham med sine offersteder, vakte hans sjalusi med sine utskårne bilder.
22Eller vil vi vekke Herrens nidkjærhet? Er vi sterkere enn ham?
16Hvem var det som hørte og likevel gjorde opprør? Var det ikke alle som kom ut av Egypten under Moses?
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: "Dette er din gud som førte deg opp fra Egypt," og gjorde store bespottelser.
1Derfor sier jeg: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte! Jeg er jo også en israelitt, av Abrahams ætt, fra Benjamins stamme.
2Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elia, hvordan han treder fram for Gud mot Israel og sier:
9Jeg vil få mange folk til å skjelve når jeg sprer din undergang blant nasjonene, til land du ikke kjenner.
10I førti år var jeg lei av denne slekten og sa: De er et folk som farer vill i sitt hjerte, de har ikke kjent mine veier;
17Min Gud vil forkaste dem fordi de ikke lytter til ham; de skal vandre blant nasjonene.
11Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra Egyptens land; åpne munnen din vidt, så vil jeg fylle den.
5Derfor sier Herren Gud så: Jeg har talt i min brennende sjalusi mot restene av nasjonene og hele Edom, som har tatt mitt land som sin eiendom med hjertefull glede og sjelens lyst, for at dets beitemarker skulle bli til bytte.
7da vil jeg utrydde Israel fra landet jeg har gitt dem, og dette huset som jeg har helliget til mitt navn, vil jeg avvise fra mitt ansikt. Israel skal bli et ordtak og en spott blant alle folk.
18Så skal Herren være nidkjær for sitt land og spare sitt folk.
7Hva betyr dette? Israel har ikke oppnådd det de søker, men de utvalgte har oppnådd det; resten ble forherdet,
8slik det står skrevet: Gud ga dem en dorskhets ånd, øyne som ikke ser, og ører som ikke hører, helt til denne dag.
11Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forarge meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
25Som han sier i Hoseas: «Jeg vil kalle dem mitt folk som ikke var mitt folk, og henne elsket som ikke var elsket.»
26Og det skal skje at på det stedet hvor det ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk,» der skal de kalles den levende Guds barn.
10Så jeg ble harm på denne slekten og sa: 'De farer alltid vill i hjertet, og de kjenner ikke mine veier.'
11Har noen folkeslag byttet sine guder, som egentlig ikke er guder? Men mitt folk har byttet sin ære mot noe som ikke kan hjelpe.
27Var ikke Israel en latter for deg? Ble de funnet blant tyver, siden du ristet på hodet så snart du talte mot dem?
22Sannelig, folket mitt er tåpelig, de kjenner meg ikke. De er ubetenksomme barn uten forståelse; de er kloke til å gjøre ondt, men vet ikke å gjøre godt.
25Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, for at dere ikke skal tro dere selv kloke: Forherdelse har kommet over en del av Israel, inntil hedningenes fulle antall har kommet inn;
19Du vil kanskje si: Grenene ble brutt av, for at jeg skulle podes inn.
20Herrens vrede ble tent mot Israel, og han sa: Siden dette folket har brutt min pakt som jeg ga deres fedre, og ikke har adlydt min røst,
11Når grenene tørker ut, skal de bli brutt av; kvinner skal komme og gjøre ild med dem. For det er ikke et forstandig folk, derfor skal han som skapte det, ikke ha medlidenhet med det, og han som formet det, skal ikke være nådig.
18Derfor, lytt, dere nasjoner! Og forstå, du menighet! de tingene som er blant dem.
26Gå til dette folket og si: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, og se og se, men ikke skjønne.
9Og han sa: Gå og si til dette folket: Hør flittig, men forstå ikke, se flittig, men oppfatt ikke.
21Da Herren hørte det, ble han sint, og en ild brant mot Jakob, og en vrede steg opp mot Israel,
6Tøm din vrede ut over folkeslagene som ikke kjenner deg, og over kongerikene som ikke påkaller ditt navn.
10Fordi du sier: De to folkene og de to landene skal være våre, og vi vil eie dem, selv om Herren var der,
25Derfor øst han ut sin vrede og stridsmakt over dem og satte dem i brann rundt omkring; men de forsto det ikke, og selv om han fortærte dem, tok de det ikke til hjertet.