5 Mosebok 33:4
Mose bød os en Lov, (som er) en Eiendom for Jakobs Forsamling.
Mose bød os en Lov, (som er) en Eiendom for Jakobs Forsamling.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
44Og denne er Loven, som Mose satte for Israels Børns Ansigt.
45Disse ere Vidnesbyrdene og Skikkene og Rettene, som Mose sagde til Israels Børn, der de vare udgangne af Ægypten,
1Og Herren talede til Mose og sagde:
5Og han var en Konge for den Rette, da Folkets Øverster forsamlede sig tilligemed Israels Stammer.
4Og naar Jubelaaret skal være for Israels Børn, da lægges deres Arv til den Stammes Arv, som de skulle have, og (derved) skal deres Arv formindskes fra vore Fædres Stammes Arv.
5Og Mose bød Israels Børn efter Herrens Mund og sagde: Josephs Børns Stamme taler ret.
16Og Herren talede til Mose og sagde:
9Thi Herrens Deel er hans Folk, Jakob er hans Arvs Snor.
9Og Mose skrev denne Lov og gav den til Præsterne, Levi Sønner, som bare Herrens Pagtes Ark, og til alle de Ældste af Israel.
1Og Mose sagde til Israels Børn efter alt dette, som Herren havde befalet Mose.
4Blæser i Trompeten i Nymaaneden, paa den bestemte Tid, paa vor Høitids Dag.
13Og Mose bød Israels Børn og sagde: Dette er det Land, som I skulle tage eder til Arv ved Lod, hvilket Herren befoel at give de ni Stammer og den halve Stamme.
11Og Mose bød Folket paa den samme Dag og sagde:
4Og Mose sagde til al Israels Børns Menighed, sigende: Dette er det Ord, som Herren befoel, sigende:
4Og de kom frem for Eleasars, Præstens, Ansigt, og for Josvæ, Nuns Søns, Ansigt, og for Fyrsternes Ansigt, og sagde: Herren bød Mose, at han skulde give os Arv midt iblandt vore Brødre; og man gav dem Arv efter Herrens Mund midt iblandt deres Faders Brødre.
5Thi han oprettede et Vidnesbyrd i Jakob, og satte en Lov i Israel, hvilke han bød vore Fædre at kundgjøre deres Børn,
25da bød Mose Leviterne, som bare Herrens Pagtes Ark, og sagde:
4Kommer Mose, min Tjeners, Lov ihu, hvilken jeg befoel ham paa Horeb, Skikke og Rette til al Israel.
1Og Mose lod samle al Israels Børns Menighed, og sagde til dem: Disse ere de Ord, som Herren befoel, at I skulle gjøre:
14Og Herren bød mig paa den samme Tid at lære eder Skikke og Rette, at I skulde gjøre derefter i det Land, hvortil I fare over, til at eie det.
17Og han stadfæstede den for Jakob til en Skik, for Israel til en evig Pagt.
1Og Herren talede til Mose paa de Moabiters slette Marker, ved Jordanen mod Jericho, og sagde:
17Og Herren talede til Mose og sagde:
34Disse ere Budene, hvilke Herren befoel Mose til Israels Børn, paa Sinai Bjerg.
1Og Mose og de Ældste af Israel bød Folket og sagde: Hold alt det Bud, som jeg byder eder idag.
3Visseligen du er den, som elsker Folkene; alle deres Hellige ere i din Haand; og de skulle sætte sig hos din Fod, (hver) skal optage af dine Ord.
11Men dersom hans Fader haver ingen Brødre, da skulle I give hans næste Slægt, som er ham nær paarørende af hans Slægtskab, hans Arv, og han skal arve den; og det skal være for Israels Børn en beskikket Ret, eftersom Herren haver befalet Mose.
5Paa hiin Side Jordanen i Moabiternes Land begyndte Mose at udlægge denne Lov og sagde:
1Og Mose kaldte ad al Israel og sagde til dem: Hør, Israel, de Skikke og de Rette, som jeg taler for eders Øren idag; og lærer dem og bevarer dem, for at gjøre dem.
1Og denne er den Velsignelse, med hvilken Mose, den Guds Mand, velsignede Israels Børn, førend han døde.
32Og derefter gik alle Israels Børn nær til; saa befoel han dem alt det, som Herren havde talet med ham paa Sinai Bjerg.
10Og han stillede den for Jakob til en Skik, for Israel til evig Pagt,
28Da bød Mose paa deres Vegne Eleasar, Præsten, og Josva, Nuns Søn, og de Øverste af Israels Børns Stammers Fædre,
1Og Herren talede til Mose og sagde:
5Og Mose sagde til Menigheden: Dette er det, som Herren haver befalet at gjøre.
14Og du kundgjorde dem din hellige Sabbat, og bød dem Bud og Skikke og Lov formedelst Mose, din Tjener.
9Og Herren talede til Mose og sagde:
13Disse ere de Bud og de Rette, som Herren bød formedelst Mose til Israels Børn paa Moabiternes slette Marker, hos Jordanen mod Jericho.
7Og Mose kom og kaldte ad de Ældste af Folket, og lagde alle disse Ord for dem, som Herren havde budet ham.
4Han tvinger Folkene under os, ja, Folkene under vore Fødder.
6Og Herren talede til Mose, sigende:
1Og Herren talede til Mose og sagde:
3Thi Mose havde givet de to Stammer og den halve Stamme Arv paa hiin Side Jordanen; men han gav Leviterne ikke Arv midt iblandt dem.
5See, jeg haver lært eder Skikke og Rette, eftersom Herren min Gud befoel mig; at I skulle gjøre saaledes midt i Landet, hvorhen I skulle komme at eie det.
32Dette er det, som Mose uddeelte til Arv paa Moabs slette Marker, paa hiin Side Jordanen ved Jericho mod Østen.
50Og Herren talede til Mose paa Moabiternes slette Marker, ved Jordanen imod Jericho, og sagde:
48Thi Herren havde talet til Mose og sagt: