Salmenes bok 81:4
Blæser i Trompeten i Nymaaneden, paa den bestemte Tid, paa vor Høitids Dag.
Blæser i Trompeten i Nymaaneden, paa den bestemte Tid, paa vor Høitids Dag.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Til Sangmesteren paa Githith; Asaphs (Psalme).
2 Synger med Fryd for Gud, vor Styrke; raaber med Glæde for Jakobs Gud.
3 Opløfter Røsten med en Lovsang og; giver Trommen hid, liflige Harper med Psalter.
5 Thi det er en Skik i Israel, en Ret for Jakobs Gud.
5 Thi han oprettede et Vidnesbyrd i Jakob, og satte en Lov i Israel, hvilke han bød vore Fædre at kundgjøre deres Børn,
17 Og han stadfæstede den for Jakob til en Skik, for Israel til en evig Pagt.
10 Og han stillede den for Jakob til en Skik, for Israel til evig Pagt,
4 Mose bød os en Lov, (som er) en Eiendom for Jakobs Forsamling.
19 Han haver kundgjort Jakob sine Ord, Israel sine Skikke og sine Rette.
44 Og denne er Loven, som Mose satte for Israels Børns Ansigt.
25 Og det blev saa fra den samme Dag og derefter; thi han gjorde det til en Skik og til en Ret i Israel indtil denne Dag.
4 Kommer Mose, min Tjeners, Lov ihu, hvilken jeg befoel ham paa Horeb, Skikke og Rette til al Israel.
4 Thi Herren haver udvalgt sig Jakob, Israel til sin (synderlige) Eiendom.
4 Thi de indtoge ikke Landet til Arv ved deres Sværd, og deres Arm frelste dem ikke, men din høire Haand og din Arm, og dit Ansigts Lys, fordi du havde Behagelighed til dem.
45 paa det de skulde holde hans Skikke og bevare hans Love. Halleluja!
34 De gjøre efter den første Viis indtil denne Dag; hverken frygte de Herren, ei heller gjøre de efter deres Skikke og efter deres Rette og efter Loven og efter Budet, som Herren bød Jakobs Børn, hvis Navn han kaldte Israel,
46 Disse ere de Skikke og de Rette og de Love, som Herren gav imellem sig og imellem Israels Børn paa Sinai Bjerg formedelst Mose Haand.
8 Og Præsterne, Arons Sønner, skulle blæse i Basunerne; og de skulle være eder til en evig Skik hos eders Efterkommere.
4 og Kongens Styrke, som elsker Ret; du, du haver befæstet Oprigtigheder, du, du haver gjort Ret og Retfærdighed i Jakob.
8 Og hvilket er saa stort et Folk, som haver saa retfærdige Skikke og Rette, som al denne Lov er, som jeg sætter for eders Ansigt idag?
14 Og Herren bød mig paa den samme Tid at lære eder Skikke og Rette, at I skulde gjøre derefter i det Land, hvortil I fare over, til at eie det.
4 Hører Herrens Ord, Jakobs Huus og alle Israels Huses Slægter!
9 Og det skal være dig til et Tegn paa din Haand og til en Ihukommelse imellem dine Øine, at Herrens Lov skal være i din Mund; thi Herren udførte dig af Ægypten med en stærk Haand.
10 Og du skal tage vare paa denne Skik i sin bestemte Tid hvert Aar.
1 Og disse ere de Love, som du skal sætte dem for.
1 Der Israel drog ud af Ægypten, Jakobs Huus fra et Folk, som havde et fremmed Maal,
2 (da) blev Juda til hans Helligdom, (og) Israel hans Herredømme.
16 Derfor skulle Israels Børn tage vare paa Sabbaten, at holde Sabbaten hos deres Efterkommere til en evig Pagt.
14 Og denne Dag skal være for eder til en Ihukommelse, og den skulle I høitideligholde til Høitid for Herren; hos eders Efterkommere, med en evig Skik, skulle I høitideligholde den.
20 Kundgjører dette i Jakobs Huus, og lader det høres i Juda, saa der siges:
2 som svoer Herren, som lovede Jakobs Mægtige, (sigende:)
19 Jakobs Deel er ikke som disse, thi han er den, som danner Alting, og (Israel er) hans Arvs Stamme; Herre Zebaoth er hans Navn.
9 Thi der er et Bæger i Herrens Haand, og Vinen er rørt, det er fuldt af blandet (Viin), og han skjænker deraf; men Bærmen deraf, som man skal udkryste, skulle alle Ugudelige paa Jorden drikke.
16 Jakobs Deel er ikke som disse; thi han er den, som haver dannet alle Ting, og Israel er hans Arvs Stamme; Herre Zebaoth er hans Navn.
32 Saa skulle I tage vare paa at gjøre efter alle de Skikke og Rette, som jeg lægger for eders Ansigt paa denne Dag.
31 Denne skal være eder en Sabbatshvile, og I skulle ydmyge eders Sjæle, til en evig Skik.
4 Og disse ere Ordene, som Herren talede til Israel og Juda;
4 Og han sagde til Juda, at de skulde søge Herren, deres Fædres Gud, og gjøre Loven og Budet.
1 Og Mose kaldte ad al Israel og sagde til dem: Hør, Israel, de Skikke og de Rette, som jeg taler for eders Øren idag; og lærer dem og bevarer dem, for at gjøre dem.
3 og Kongens Deel af hans Gods til Brændofferne, til Brændoffere om Morgenen og om Aftenen, og Brændofferne til Sabbaterne og Nymaanederne og de bestemte Tider, som skrevet er i Herrens Lov.
5 See, jeg haver lært eder Skikke og Rette, eftersom Herren min Gud befoel mig; at I skulle gjøre saaledes midt i Landet, hvorhen I skulle komme at eie det.
44 Og Mose sagde om Herrens bestemte Tider til Israels Børn.
19 Saa skriver eder nu denne Sang, og lær Israels Børn den, læg den i deres Mund, paa det at denne Sang maa være mig til et Vidne imod Israels Børn.
29 Og disse Ting skulle være eder en beskikket Ret hos eders Efterkommere i alle eders Boliger.
24 Hvo gav Jakob til at plyndres, og Israel til Røvere? mon ikke Herren? og han er den, vi syndede imod, og de vilde ikke vandre i hans Veie og ikke høre paa hans Lov.
1 Og Herren talede til Mose og Aron i Ægypti Land og sagde:
36 Om disse Skikke (kunde) aflade fra (at være) for mit Ansigt, siger Herren, (da) skal og Israels Sæd ophøre at være et Folk for mit Ansigt alle Dage.
1 Og Herren talede til Mose og sagde: