Matteus 4:20
Men de forlode strax Garnene og fulgte ham.
Men de forlode strax Garnene og fulgte ham.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Men der han vandrede ved den galilæiske Sø, saae han Simon og hans Broder Andreas, der kastede Garn i Søen, — thi de vare Fiskere. —
17Og Jesus sagde til dem: Følger efter mig, saa vil jeg gjøre eder til Menneske-Fiskere.
18Og de forlode strax deres Garn og fulgte ham.
19Og da han gik lidet frem derfra, saae han og Jakobus, Zebedæi (Søn), og hans Broder Johannes, der bødte deres Garn i Skibet.
20Og han kaldte strax ad dem; og de forlode deres Fader Zebedæus i Skibet med Leiesvendene og fulgte efter ham.
21Og de gik ind i Capernaum; og strax om Sabbaten gik han ind i Synagogen og lærte.
21Og der han gik frem derfra, saae han to andre Brødre, Jakobus, Zebedæi (Søn), og Johannes, hans Broder, i Skibet med deres Fader Zebedæus, at de bødte deres Garn; og han kaldte dem.
22Men de forlode strax Skibet og deres Fader, og fulgte ham.
17Fra den Tid begyndte Jesus at prædike og sige: Omvender eder, thi Himmeriges Rige er kommet nær.
18Men der Jesus vandrede ved den galilæiske Sø, saae han to Brødre, Simon, som kaldes Petrus, og Andreas, hans Broder, som kastede Garn i Søen — thi de vare Fiskere. —
19Og han sagde til dem: Følger efter mig, saa vil jeg gjøre eder til Menneske-Fiskere.
9Thi en Rædsel var kommen paa ham og paa alle dem, som vare med ham, formedelst den Fiskedræt, som de havde fanget med hverandre,
10desligeste ogsaa (paa) Jakobus og Johannes, Zebedæi Sønner, som vare Simons Staldbrødre. Og Jesus sagde til Simon: Frygt ikke; fra nu af skal du fange Mennesker.
11Og de førte Skibene til Landet, og forlode alle Ting og fulgte ham.
27Og derefter gik han ud, og saae en Tolder, som hedte Levi, siddende i Toldboden, og sagde til ham: Følg mig.
28Og han forlod alle Ting, og stod op og fulgte ham.
4Men der han lod af at tale, sagde han til Simon: Far ud paa Dybet og kaster eders Garn ud til en Dræt.
5Og Simon svarede og sagde til ham: Mester, vi have arbeidet den ganske Nat og fik Intet; men paa dit Ord vil jeg udkaste Garnet.
6Og der de gjorde det, fangede de en stor Hob Fiske; men deres Garn sønderreves.
7Og de vinkede ad deres Staldbrødre, som vare i det andet Skib, at de skulde komme og hjælpe dem; og de kom og fyldte begge Skibene, saa at de vare nær ved at synke.
28Men Peder sagde: See, vi have forladt Alting og fulgt dig.
13Og han gik ud igjen til Søen; og alt Folket kom til ham, og han lærte dem.
14Og der han gik frem, saae han Levi, Alphæi (Søn), siddende i Toldboden, og sagde til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham.
28Men Peder begyndte at sige til ham: See, vi have forladt Alting og fulgt dig.
37Og de to Disciple hørte ham tale, og de fulgte Jesum.
9Og der Jesus gik derfra, saae han et Menneske sidde i Toldboden, som hedte Matthæus, og han siger til ham: Følg mig! og han stod op og fulgte ham.
29Og de gik strax ud af Synagogen og kom i Simons og Andreæ Huus med Jakobus og Johannes.
36Og Simon og de, som vare med ham, skyndte sig efter ham.
6Men han sagde til dem: Kaster Garnet til den høire Side af Skibet, saa skulle I finde. Da kastede de det ud, og de kunde ikke drage det mere for Fiskenes Mangfoldighed.
43Og han førte ham til Jesum. Men der Jesus saae paa ham, sagde han: Du er Simon, Jonas Søn; du skal hedde Kephas — det er udlagt: Petrus. —
3Simon Peder siger til dem: Jeg gaaer hen at fiske. De sige til ham: Vi komme og med dig. De gik ud og traadte strax ind i Skibet, og i den Nat fangede de Intet.
22Men Jesus sagde til ham: Følg mig, og lad de Døde begrave deres Døde.
23Og han gik i Skibet, og hans Disciple fulgte ham.
54Og der de traadte ud af Skibet, kjendte man ham strax,
2da saae han to Skibe staae ved Søen; men Fiskerne vare udgangne af dem og toede Garnene.
10Jesus siger til dem: Tager hid af Fiskene, som I fangede nu.
27Da svarede Peder og sagde til ham: See, vi have forladt alle Ting og fulgt dig; hvad skulle da vi have?
34Men Jesus ynkedes inderligen og rørte ved deres Øine. Og strax bleve deres Øine seende, og de fulgte ham.
22Og strax nødte Jesus sine Disciple til at gaae ind i Skibet og fare over før ham til hiin Side, indtil han fik ladet Folket fare.
57Men det begav sig, der de gik paa Veien, sagde En til ham: Herre! jeg vil følge dig, i hvor du gaaer hen.
21Da vilde de tage ham ind i Skibet; og Skibet var strax ved Landet, som de fore hen til.
36Og de lode Folket gaae og toge ham med, som han var, i Skibet; men der vare og andre Skibe med ham.
8Men de andre Disciple kom med Skibet, — thi de vare ikke langt fra Landet, kun henved to hundrede Alen — og de droge Garnet med Fiskene.
19Og der gik en Skriftklog frem og sagde til ham: Mester! jeg vil følge dig, hvor du gaaer hen.
39Hvad søge I efter? Men de sagde til ham: Rabbi! — hvilket, naar det oversættes, hedder: Mester, — hvor opholder du dig?
29Og der de gik ud fra Jericho, fulgte ham meget Folk.
13Og han gik op paa Bjerget og kaldte til sig, hvilke han selv vilde; og de gik hen til ham.
2Og meget Folk fulgte ham, og han helbredede dem sammesteds.
40Og der de havde kappet Ankerne, overlode de (Skibet) til Havet og løsnede tillige Rorbaandene; og idet de ophidsede Raaseilet for Vinden, holdt de ind paa Strandbredden.
45Og han nødte sine Disciple strax til at gaae ind i Skibet og fare forud hen til hiin Side til Bethsaida, imedens han lod Folket fare.