1 Korinterne 15:10
Men ved Guds nåde er jeg hva jeg er; og hans nåde som ble gitt meg var ikke forgjeves; jeg arbeidet mer enn alle de andre, men det var ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg hva jeg er; og hans nåde som ble gitt meg var ikke forgjeves; jeg arbeidet mer enn alle de andre, men det var ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn noen av dem — likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn de alle – ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn noen av dem – dog ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er; og hans nåde som ble gitt meg, var ikke forgjeves; men jeg arbeidet mer enn dem alle; likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves; tvert imot, jeg har arbeidet mer enn dem alle, men ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn dem alle, ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves; nei, jeg har arbeidet mer enn de alle - dog ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn noen av dem, men det var ikke jeg, men Guds nåde med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves; men jeg har arbeidet mer enn alle dem: likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg den jeg er; den nåden som ble gitt meg, var ikke forgjeves; jeg har arbeidet mer enn dem alle – dog ikke av egen kraft, men ved Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle—likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle—likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn alle dem, men ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
But by the grace of God, I am what I am, and his grace toward me was not without effect. No, I worked harder than all of them—yet not I, but the grace of God that was with me.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn alle de andre, men det var ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men af Guds Naade er jeg det, jeg er, og hans Naade mod mig haver ikke været forgjæves, men jeg haver arbeidet mere end de alle, dog ikke jeg, men Guds Naade, som er med mig.
But by the grace of God I am what I am: and his grace which was bestowed upon me was not in vain; but I laboured more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves; men jeg arbeidet mer enn dem alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
But by the grace of God I am what I am, and His grace toward me was not in vain; but I labored more abundantly than they all, yet not I, but the grace of God which was with me.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn alle dem; men ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn dem alle, men ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er: og hans nåde som ble gitt til meg var ikke forgjeves; men jeg arbeidet mer enn alle de andre: dog ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er: og hans nåde som ble gitt til meg har ikke vært forgjeves; for jeg gjorde mer arbeid enn alle dem; ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
But{G1161} by the grace{G5485} of God{G2316} I am{G1510} what{G3739} I am:{G1510} and{G2532} his{G846} grace{G5485} which was bestowed upon{G1519} me{G1691} was{G1096} not{G3756} found vain;{G2756} but{G235} I labored{G2872} more abundantly{G4053} than they{G846} all:{G3956} yet{G1161} not{G3756} I,{G1473} but{G235} the grace{G5485} of God{G2316} which was{G3588} with{G4862} me.{G1698}
But{G1161} by the grace{G5485} of God{G2316} I am{G1510}{(G5748)} what{G3739} I am{G1510}{(G5748)}: and{G2532} his{G846} grace{G5485} which was bestowed upon{G1519} me{G1691} was{G1096}{(G5675)} not{G3756} in vain{G2756}; but{G235} I laboured{G2872}{(G5656)} more abundantly{G4054} than they{G846} all{G3956}: yet{G1161} not{G3756} I{G1473}, but{G235} the grace{G5485} of God{G2316} which{G3588} was with{G4862} me{G1698}.
But by the grace of God I am that I am. And his grace which is in me was not in vayne: but I labored moare aboundauntly then they all not I but the grace of God which is with me.
But by the grace of God I am that I am. And his grace in me hath not bene vayne, but I haue laboured more then they all: howbeit not I but the grace of God which is wt me.
But by the grace of God, I am that I am: and his grace which is in me, was not in vaine: but I laboured more aboundantly then they all: yet not I, but the grace of God which is with me.
But by the grace of God, I am that I am: And his grace which is in me, was not in vayne: But I laboured more aboundauntly then they all, yet not I, but the grace of God which is with me.
But by the grace of God I am what I am: and his grace which [was bestowed] upon me was not in vain; but I laboured more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am. His grace which was bestowed on me was not futile, but I worked more than all of them; yet not I, but the grace of God which was with me.
and by the grace of God I am what I am, and His grace that `is' towards me came not in vain, but more abundantly than they all did I labour, yet not I, but the grace of God that `is' with me;
But by the grace of God I am what I am: and his grace which was bestowed upon me was not found vain; but I labored more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am: and his grace which was bestowed upon me was not found vain; but I labored more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God, I am what I am: and his grace which was given to me has not been for nothing; for I did more work than all of them; though not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am. His grace which was bestowed on me was not futile, but I worked more than all of them; yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am, and his grace to me has not been in vain. In fact, I worked harder than all of them– yet not I, but the grace of God with me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 For jeg er den minste av apostlene, ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds kirke.
11 Derfor, enten det er jeg eller de, slik forkynner vi, og slik trodde dere.
15 Likevel har jeg, brødre, skrevet til dere med større frimodighet for å minne dere på, på grunn av den nåde som er gitt meg av Gud,
16 At jeg skulle være Jesu Kristi tjener for hedningene, og forkynne Guds evangelium, slik at ofringen fra hedningene måtte være akseptabel, og helliget av Den Hellige Ånd.
17 Derfor har jeg grund til å skryte av Kristus Jesus i de saker som angår Gud.
18 For jeg vil ikke våge å tale om noe av det som Kristus ikke har gjort ved meg, for å gjøre hedningene lydige, både ved ord og gjerning,
7 Hvorav jeg ble en tjener, i henhold til gaven av Guds nåde som ble gitt meg ved hans krafts virksomhet.
8 Til meg, som er den minste av alle de helligste, er denne nåden gitt, at jeg skulle forkynne blant hedningene de uutfattelige rikdommene i Kristus;
12 Og jeg takker Kristus Jesus vår Herre, som har gitt meg styrke, fordi han anså meg som trofast og satte meg inn i tjenesten;
13 Som før var en bespotter, en forfølger og skadelig; men jeg fikk barmhjertighet fordi jeg gjorde det uvitende i vantro.
14 Og nåden fra vår Herre var overmåte rik med tro og kjærlighet som er i Kristus Jesus.
15 Dette er et troverdig utsagn og verdt å ta imot: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, av dem er jeg den største.
16 Likevel fikk jeg barmhjertighet for at Jesus Kristus først kunne vise frem all tålmodighet i meg som et mønster for dem som senere skal tro på ham til evig liv.
30 For hvis jeg ved nåde er en deltaker, hvorfor blir jeg da kjent for ondskap for det jeg takker for?
10 I samsvar med den nåde som Gud har gitt meg, som en klok byggmester, har jeg lagt grunnvollen, og en annen bygger videre på den. Men la enhver være på vakt hvordan han bygger videre.
5 For jeg antar at jeg ikke er noe dårligere enn de fremste apostlene.
15 Men jeg har ikke brukt noen av disse rettighetene; jeg har heller ikke skrevet dette for at det skal gjøres mot meg; for meg er det bedre å dø enn å se min ære bli til intet.
9 Og han sa til meg: Min nåde er nok for deg; for min styrke er gjort fullkommen i svakhet. Derfor vil jeg gjerne rose meg i mine svakheter, så Kristi kraft kan hvile over meg.
10 Derfor gleder jeg meg over svakheter, vanærelser, behov, forfølgelser og trengsler for Kristi skyld; for når jeg er svak, da er jeg sterk.
11 Jeg har vært en tåpe når jeg har rost meg; dere har presset meg til det: for jeg skulle ha blitt rost av dere; for jeg er ikke dårligere enn de fremste apostlene, selv om jeg ikke er noe.
4 Jeg takker min Gud alltid for dere, for den nåde Gud har gitt dere ved Jesus Kristus;
15 Men da Gud, som hadde utvalgt meg fra mors liv, og kalt meg ved sin nåde, fikk behag i å
1 Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
2 Hvis jeg ikke er apostel for andre, så er jeg det uten tvil for dere: for dere er beviset på min apostelgjerning i Herren.
8 For ved nåde er dere frelst gjennom tro; og dette er ikke av dere selv: det er Guds gave;
9 Ikke av gjerninger, for at ingen skal rose seg.
6 Hvis det er av nåde, så er det ikke lenger basert på gjerninger; hvis ikke, ville ikke nåden lenger være nåde. Men hvis det derimot er basert på gjerninger, så er det ikke lenger nåde; for ellers ville ikke gjerningen lenger være en gjerning.
24 Men ingen av disse tingene skremmer meg, og jeg anser ikke mitt liv som verdifullt for meg selv, så jeg kan fullføre løpet mitt med glede, og den tjenesten jeg har fått av Herren Jesus, for å vitne om evangeliet om Guds nåde.
9 Og da jeg var sammen med dere, og manglet noe, var jeg ikke til byrde for noen; det som jeg manglet, supplerte brødrene fra Makedonia. I alt har jeg unngått å være en belastning for dere, og slik vil jeg fortsette.
10 For sannheten om Kristus er i meg; ingen skal hindre meg fra å skryte om dette.
17 For siden Gud ga dem den samme gaven som han ga oss som trodde på Herren Jesus Kristus; hvem var jeg til å kunne motsette meg Gud?
1 Vi, som arbeider sammen med ham, ber dere også om å ikke ta imot Guds nåde forgjeves.
29 For dette arbeider jeg også, og strever i henhold til hans kraft som virker i meg.
25 Hvorfor jeg er blitt en minister, i samsvar med forvaltningen av Gud som er gitt meg for dere, for å oppfylle Guds ord;
5 Om en slik vil jeg rose meg; men i mine svakheter vil jeg ikke rose meg selv.
10 Prøver jeg nå å overbevise mennesker, eller Gud? Er jeg ute etter å gjøre mennesker til lags? For hvis jeg fortsatt skulle glede mennesker, ville jeg ikke vært Kristi tjener.
11 Men jeg vitner for dere, brødre, at det evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er etter menneskenes tanker.
15 For alt dette er til deres beste, så den rike nåden, gjennom mange, kan bli til Guds herlighet.
2 Hvis dere har hørt om forvaltningen av Guds nåde betrodd til dere hedninger:
7 Har jeg begått en fornærmelse ved å sette meg selv lavere, så dere kan bli hevet opp, fordi jeg har forkynt dere Guds evangelium gratis?
8 For selv om jeg skulle rose meg noe mer av vår autoritet, som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til deres ødeleggelse, skammer jeg meg ikke.
17 For hvis jeg gjør dette frivillig, har jeg en belønning; men hvis jeg gjør det mot min vilje, er det en forvaltning av evangeliet som er betrodd meg.
18 Hva er så min belønning? Sannelig, det er at når jeg forkynner evangeliet, kan jeg forkynne evangeliet om Kristus uten kostnad, så jeg ikke misbruker mine rettigheter i evangeliet.
19 For selv om jeg er fri fra alle mennesker, har jeg gjort meg selv til tjener for alle, for å vinne flere.
24 Og deæret Gud i meg.
58 Derfor, mine kjære brødre, stå faste, uforanderlige, alltid rike på Herrens arbeid, så mye som dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.
11 For dette er jeg blitt utnevnt til forkynner, apostel og lærer for folkeslagene.
30 Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte over de tingene som angår mine svakheter.
23 Og dette gjør jeg for evangeliets skyld, for at jeg må være deltaker i det sammen med dere.
21 Jeg underskatter ikke Guds nåde; for hvis rettferdighet kommer ved loven, da er Kristus død forgjeves.