Hvis det er av nåde, så er det ikke lenger basert på gjerninger; hvis ikke, ville ikke nåden lenger være nåde. Men hvis det derimot er basert på gjerninger, så er det ikke lenger nåde; for ellers ville ikke gjerningen lenger være en gjerning.
Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger av nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Og er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.
Er det derimot av nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger – ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde – ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.
Og hvis det er ved nåde, er det ikke mer av gjerninger, ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke mer nåde, ellers er gjerningen ikke mer gjerning.
Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger; ellers ville ikke nåden lenger være nåde. Og hvis det kommer av gjerninger, er det ikke lenger nåde; for da er ikke gjerningen lenger en gjerning.
Er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger, for da ville nåden ikke lenger være nåde; men er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde, ellers ville gjerningen ikke lenger være gjerning.
Men er det av nåde, da er det ikke mer av gjerninger, ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, da er det ikke lenger nåde, ellers blir gjerning ikke lenger gjerning.
Og hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers ville gjerningen ikke lenger være gjerning.
Men er det av nåde, da er det ikke på grunn av gjerninger, ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det på grunn av gjerninger, da er det ikke lenger nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
Om det er ved nåde, er det ikke lenger basert på gjerninger; for ellers ville ikke nåden være nåde. Men om det er basert på gjerninger, er det heller ikke nåde, for da er arbeidet bare arbeid.
Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men dersom det er av gjerninger, da er det ikke lenger nåde. Ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men dersom det er av gjerninger, da er det ikke lenger nåde. Ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
Men dersom det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, da er det ikke lenger nåde; ellers skulle gjerningen ikke lenger være gjerning.
And if by grace, then it is no longer based on works; otherwise grace would no longer be grace.
Og hvis det er ved nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger; ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers ville gjerningen ikke lenger være en gjerning.
Men er det af Naade, da er det ikke mere af Gjerninger, ellers bliver Naaden ikke mere Naade; men er det af Gjerninger, da er det ikke mere Naade, ellers er Gjerningen ikke mere Gjerning.
And if by grace, then is it no more of works: otherwise grace is no more grace. But if it be of works, then is it no more grace: otherwise work is no more work.
Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; for da ville ikke nåde være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; for da ville gjerningen ikke være gjerning.
And if by grace, then it is no longer of works; otherwise grace is no longer grace. But if it is of works, it is no longer grace; otherwise work is no longer work.
Og hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
og hvis det er av nåde, er det ikke lenger ved gjerninger, ellers ville ikke nåden lenger være nåde; og hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde, ellers ville gjerningen ikke lenger være gjerning.
Er det nåde, er det ikke av gjerninger. Ellers ville nåden ikke være nåde.
Men er det av nåde, er det ikke lenger ved gjerninger; ellers ville nåde ikke være nåde.
But{G1161} if{G1487} it{G2076} is by grace,{G5485} {G3765} it is{G1096} no more{G3765} of{G1537} works:{G2041} otherwise{G1893} grace{G5485} is{G2076} no more{G3765} grace.{G5485}
And{G1161} if{G1487} by grace{G5485}, then is it no more{G2089}{G3765} of{G1537} works{G2041}: otherwise{G1893} grace{G5485} is{G1096}{(G5736)} no more{G2089}{G3765} grace{G5485}. But{G1161} if{G1487} it be of{G1537} works{G2041}, then is it{G2076}{(G5748)} no more{G2089}{G3765} grace{G5485}: otherwise{G1893} work{G2041} is{G2076}{(G5748)} no more{G2089}{G3765} work{G2041}.
Yf it be of grace the is it not of workes. For then were grace no moare grace. Yf it be of workes then is it no moare grace. For then were deservyng no lenger deservynge.
Yf it be done of grace, the is it not of deseruynge: els were grace no grace. But yf it be of deseruynge, then is grace nothinge: els were deseruynge no deseruynge.
And if it be of grace, it is no more of workes: or els were grace no more grace: but if it be of workes, it is no more grace: or els were worke no more worke.
If it be of grace, then is it not nowe of workes: For the grace is no more grace. But yf it be of workes, then is it nowe no grace: For then worke is no more worke.
And if by grace, then [is it] no more of works: otherwise grace is no more grace. But if [it be] of works, then is it no more grace: otherwise work is no more work.
And if by grace, then it is no longer of works; otherwise grace is no longer grace. But if it is of works, it is no longer grace; otherwise work is no longer work.
and if by grace, no more of works, otherwise the grace becometh no more grace; and if of works, it is no more grace, otherwise the work is no more work.
But if it is by grace, it is no more of works: otherwise grace is no more grace.
But if it is by grace, it is no more of works: otherwise grace is no more grace.
But if it is of grace, then it is no longer of works: or grace would not be grace.
And if by grace, then it is no longer of works; otherwise grace is no longer grace. But if it is of works, it is no longer grace; otherwise work is no longer work.
And if it is by grace, it is no longer by works, otherwise grace would no longer be grace.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 For ved nåde er dere frelst gjennom tro; og dette er ikke av dere selv: det er Guds gave;
9 Ikke av gjerninger, for at ingen skal rose seg.
5 Slik står det også nå et rest som er bevart ved nåde.
4 Nå, til ham som arbeider, blir ikke lønnen regnet som nåde, men som et krav.
5 Men til ham som ikke gjør gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, hans tro blir regnet til rettferdighet.
6 Som David også beskriver den saliggjørende tilstanden til mannen som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger,
7 Hva så? Israel har ikke fått det han søkte, men utvelgelsen har fått det, mens de andre ble blinde.
4 Kristus har blitt uten virkning for dere, dere som søker å bli rettferdiggjort ved loven; dere har falt fra nåden.
2 For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, kunne han rose seg; men ikke for Gud.
14 For synden skal ikke ha makt over dere; for dere er ikke under loven, men under nåden.
15 Hva nå? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Gud forby.
10 Men ved Guds nåde er jeg hva jeg er; og hans nåde som ble gitt meg var ikke forgjeves; jeg arbeidet mer enn alle de andre, men det var ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
14 Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Gud forby.
15 For han sier til Moses: Jeg vil ha barmhjertighet med hvem jeg vil ha barmhjertighet, og jeg vil vise medlidenhet med hvem jeg vil vise medlidenhet.
16 Så det er ikke av ham som vil, eller av ham som løper, men av Gud som viser barmhjertighet.
1 Hva skal vi si? Skal vi fortsette å synde for at nåden kan bli større?
16 Og vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lovens gjerninger, men gjennom troen på Jesus Kristus. Derfor har vi også trodd på Jesus Kristus, slik at vi kunne bli rettferdiggjort ved troen på Kristus, og ikke ved lovens gjerninger; for ingen skal bli rettferdiggjort ved lovens gjerninger.
17 Men dersom vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, og vi selv også blir funnet som syndere, blir Kristus da en synders tjener? Gud forby!
21 Jeg underskatter ikke Guds nåde; for hvis rettferdighet kommer ved loven, da er Kristus død forgjeves.
27 Hvor er da ros? Den er utelukket. Med hvilken lov? Av gjerninger? Nei, men ved troens lov.
28 Derfor konkluderer vi at en mann blir rettferdiggjort ved tro uten lovens gjerninger.
15 Men ikke som overtredelsen, slik er heller den frie gaven. For hvis gjennom én mans overtredelse mange døde, hvor mye mer skal Guds nåde og gaven ved nåde, som er ved én mann, Jesus Kristus, bli utdelt i overflod til mange.
1 Vi, som arbeider sammen med ham, ber dere også om å ikke ta imot Guds nåde forgjeves.
14 For hvis de som er av loven er arvinger, blir troen uten verdi, og løftet har ingen virkning.
15 Fordi loven arbeider sinne: for hvor det ikke er lov, er det ingen overtredelse.
11 Men at ingen menneske blir rettferdiggjort ved loven for Gud, er tydelig; for den rettferdige skal leve ved tro.
30 For hvis jeg ved nåde er en deltaker, hvorfor blir jeg da kjent for ondskap for det jeg takker for?
30 Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke fulgte etter rettferdigheten, har oppnådd rettferdigheten, selv rettferdigheten som er av tro.
31 Men Israel, som fulgte etter lovens rettferdighet, har ikke oppnådd lovens rettferdighet.
11 For barna var ikke engang født og hadde verken gjort noe godt eller ondt, slik at Guds hensikt etter valg kunne forbli, ikke av gjerninger, men av ham som kaller;
24 Og de blir fritt rettferdiggjort ved hans nåde gjennom forløsningsverket i Kristus Jesus.
29 For Guds gaver og kall er uten anger.
30 For som dere tidligere ikke trodde på Gud, men nå har fått hans barmhjertighet gjennom deres vantro,
31 Slik har også disse nå ikke trodd, så de også kan få hans barmhjertighet gjennom dere.
17 Slik er også troen, hvis den ikke har gjerninger, er den død og alene.
11 Jeg sier da, Har de snublet slik at de skulle falle? Langt ifra; men heller ved deres fall har frelsen kommet til hedningene, for å vekke dem til misunnelse.
12 Nå, hvis deres fall førte til verdens rikdom, og deres avtakelse førte til hedningenes rikdom; hvor mye mer skal deres fylde føre til?
15 For hvis deres forkastelse er verdens forsoning, hva skal så deres mottakelse være, annet enn liv fra de døde?
6 Ikke slik at Guds ord er blitt uten virkning. For ikke alle som er av Israel, er Israel:
5 Han som gir dere Ånden og utfører mirakler blant dere, gjør han det ved lovens gjerninger, eller ved å høre troen?
22 Se derfor Guds godhet og alvor: over dem som falt, alvor; men mot deg, godhet, hvis du fortsetter i hans godhet; ellers vil også du bli avskåret.
5 Ikke på grunn av rettferdige gjerninger vi har gjort, men etter Hans barmhjertighet frelste Han oss ved gjenfødelse og fornyelse av Den Hellige Ånd;
20 I tillegg kom loven for at overtredelsen skulle bli tydeligere. Men der synden ble stor, ble nåden mye mer stor.
20 Derfor skal ikke noe menneske bli rettferdiggjort i hans nærvær gjennom lovens gjerninger; for ved loven kommer erkjennelsen av synd.
6 Jeg undrer meg over at dere så raskt har snudd ryggen til ham som kalte dere til Kristi nåde, til et annet evangelium:
9 Hva så? Er vi bedre enn dem? Nei, på ingen måte; for vi har tidligere bevist at både jøder og hedninger er under synd.
11 For Guds nåde som bringer frelse har åpenbart seg for alle mennesker,
17 Og hvis noen av greinene er brutt av, og du, som er en vill oliventre, er blitt podet inn blant dem, og sammen med dem deltar i roten og fettet fra oliventreet;
24 Dere ser da at ved gjerninger blir et menneske rettferdiggjort, og ikke ved tro alene.
21 Er da loven imot Guds løfter? Langt ifra; for hvis det hadde vært en lov som kunne gitt liv, da skulle virkelig rettferdighet vært av loven.