Romerbrevet 9:14
Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Gud forby.
Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Gud forby.
Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Gud forby!
Hva skal vi så si? Er det urettferdighet hos Gud? Langt ifra!
Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Aldeles ikke!
Hva skal vi si da? Er det urettferdighet hos Gud? På ingen måte!
Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Slett ikke.
Hva skal vi si da? Er det urett hos Gud? Slett ikke.
Hva skal vi da si? Er det noen urettferdighet hos Gud? Gud forby!
Hva skal vi da si? Er Gud urettferdig? Slett ikke!
Hva skal vi da si? Er Gud urettferdig? Slett ikke!
Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Slett ikke.
What then shall we say? Is God unjust? Certainly not!
Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Slett ikke!
Hvad skulle vi da sige? Mon der være Uretfærdighed hos Gud? Det være langt fra!
What shall we say then? Is there unrighteousness with God? God forbid.
Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Det være langt fra.
What shall we say then? Is there unrighteousness with God? God forbid.
Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Slett ikke!
Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Slett ikke!
Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Slett ikke.
Hva skal vi si da? Er Gud urettferdig? Slett ikke.
What shall we say then? Is there unrighteousness with God? God forbid.
What shall we say then? Is there unrighteousness with God? God forbid.
What shall we saye then? is there eny vnrightewesses with God? God forbyd.
What shal we saye then? Is God then vnrighteous? God forbyd.
What shall wee say then? Is there vnrighteousnes with God? God forbid.
What shall we say then? Is there any vnrighteousnes with God? God forbid.
¶ What shall we say then? [Is there] unrighteousness with God? God forbid.
What shall we say then? Is there unrighteousness with God? May it never be!
What, then, shall we say? unrighteousness `is' with God? let it not be!
What shall we say then? Is there unrighteousness with God? God forbid.
What shall we say then? Is there unrighteousness with God? God forbid.
What may we say then? is God not upright? let it not be said.
What shall we say then? Is there unrighteousness with God? May it never be!
What shall we say then? Is there injustice with God? Absolutely not!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Men hva om noen ikke tror? Skal deres vantro påvirke Guds troskap?
4Gud forby! La Gud være sann, men hvert menneske en løgner; slik det står skrevet: At du kan bli rettferdiggjort i dine ord, og overvinner når du blir dømt.
5Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han straffer? (Jeg snakker menneskelig.)
6Gud forby! For hvordan skal Gud da dømme verden?
7For hvis Guds sannhet har blitt forsterket gjennom min løgn til hans ære, hvorfor blir jeg da dømt som en synder?
8Og ikke særlig (som vi blir beskyldt for, og som noen hevder at vi sier): La oss gjøre det onde så det gode kan komme? Deres straff er rett.
9Hva så? Er vi bedre enn dem? Nei, på ingen måte; for vi har tidligere bevist at både jøder og hedninger er under synd.
10Som det er skrevet: Det finnes ingen rettferdig, ikke én.
15For han sier til Moses: Jeg vil ha barmhjertighet med hvem jeg vil ha barmhjertighet, og jeg vil vise medlidenhet med hvem jeg vil vise medlidenhet.
16Så det er ikke av ham som vil, eller av ham som løper, men av Gud som viser barmhjertighet.
17For skriften sier til Farao: Til dette formål har jeg hevet deg opp, for å vise min kraft i deg, og at mitt navn må bli forkynt over hele jorden.
18Derfor viser han barmhjertighet mot hvem han vil ha barmhjertighet, og hvem han vil forherder han.
19Du vil da si til meg: Hvorfor finner han så noe å kritisere? For hvem har motstått hans vilje?
20Nei, men, O menneske, hvem er du som svarer imot Gud? Skal den ting som er dannet si til ham som dannet det: Hvorfor har du laget meg slik?
15Hva nå? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Gud forby.
11For barna var ikke engang født og hadde verken gjort noe godt eller ondt, slik at Guds hensikt etter valg kunne forbli, ikke av gjerninger, men av ham som kaller;
12Det ble sagt til henne: Den eldre skal tjene den yngre.
13Som skrevet står: Jakob har jeg elsket, men Esaus har jeg hatet.
1Hva skal vi si? Skal vi fortsette å synde for at nåden kan bli større?
2Gud forby. Hvordan kan vi, som er døde for synden, leve lenger i den?
31Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan være imot oss?
32Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han ikke med ham også gi oss alle ting?
33Hvem kan legge noe til last for Guds utvalgte? Det er Gud som rettferdiggjør.
11For det er ingen forskjell på personer hos Gud.
17Men dersom vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, og vi selv også blir funnet som syndere, blir Kristus da en synders tjener? Gud forby!
1Jeg sier da, Har Gud forkastet sitt folk? Langt ifra! For jeg er også en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke fulgte etter rettferdigheten, har oppnådd rettferdigheten, selv rettferdigheten som er av tro.
29Er han bare jødenes Gud? Er han ikke også hedningenes? Ja, også hedningenes.
6Hvis det er av nåde, så er det ikke lenger basert på gjerninger; hvis ikke, ville ikke nåden lenger være nåde. Men hvis det derimot er basert på gjerninger, så er det ikke lenger nåde; for ellers ville ikke gjerningen lenger være en gjerning.
28Når det gjelder evangeliet, er de motstandere på deres vegne; men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket på grunn av fedrene.
29For Guds gaver og kall er uten anger.
21Er da loven imot Guds løfter? Langt ifra; for hvis det hadde vært en lov som kunne gitt liv, da skulle virkelig rettferdighet vært av loven.
8Salig er mannen som Herren ikke vil tilregne synd.
9Kommer denne saligheten bare over de omskårne, eller også over de uomskårne? For vi sier at tro ble regnet Abraham til rettferdighet.
1Hva skal vi si om det Abraham, vår far, har funnet når det gjelder kjødet?
2For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, kunne han rose seg; men ikke for Gud.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Gud forby! Nei, jeg kjente ikke synd, annet enn ved loven; for jeg kjente ikke lyst, unntatt loven hadde sagt, at du ikke skal begjære.
13Blev da det gode gjort til død for meg? Gud forby! Men for at synden skulle vise seg å være synd, arbeidet døden i meg ved det gode; så synden ble meget syndig ved budet.
32For Gud har stengt alle inne i vantro, slik at han kan vise barmhjertighet mot alle.
11Jeg sier da, Har de snublet slik at de skulle falle? Langt ifra; men heller ved deres fall har frelsen kommet til hedningene, for å vekke dem til misunnelse.
2Men vi er sikre på at Guds dom alltid er i samsvar med sannheten mot dem som begår slike ting.
3Tenker du, du som dømmer dem som gjør slike ting, og selv gjør de samme, at du kan unngå Guds dom?
4Eller forakter du rikdommen i Guds godhet og tålmodighet; uten å vite at Guds godhet fører deg til omvendelse?
18For Guds vrede åpenbares fra himmelen mot all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker, som holder sannheten tilbake i urettferdighet;
6Som David også beskriver den saliggjørende tilstanden til mannen som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger,
17For siden Gud ga dem den samme gaven som han ga oss som trodde på Herren Jesus Kristus; hvem var jeg til å kunne motsette meg Gud?
9Og for at hedningene skal prise Gud for hans nåde; som skrevet står, For denne grunnen vil jeg bekende deg blant hedningene, og synge til ditt navn.
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre dette? Gud forby at vi, dine tjenere, skulle gjøre noe slikt:
17Skal et dødelig menneske være mer rettferdig enn Gud? Skal et menneske være renere enn sin Skaper?
3Skifter Gud rettferden? Eller forvrenger Den Allmektige rettferdigheten?