Romerbrevet 4:1
Hva skal vi si om det Abraham, vår far, har funnet når det gjelder kjødet?
Hva skal vi si om det Abraham, vår far, har funnet når det gjelder kjødet?
Hva skal vi da si at vår far Abraham har oppnådd etter kjødet?
Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar etter kjøttet, har oppnådd?
Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar, har oppnådd etter det ytre?
Hva skal vi da si om Abraham, vår far, som gjelder kjødet? Hva har han funnet?
Hva skal vi da si om vår far Abraham? Har han funnet noe etter kjødet?
Hva skal vi da si om det vår stamfar Abraham har oppnådd ifølge kjødet?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, har funnet?
Hva skal vi da si om Abraham, vår forfar, hva oppnådde han etter kjødet?
Hva skal vi da si at vår stamfar Abraham har oppnådd ifølge det kjødelige?
Hva skal vi da si om Abraham, vår far, når det gjelder hans liv i det legemlige?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, fant?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, fant?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, har oppnådd?
What then shall we say about Abraham, our ancestor according to the flesh?
Hva skal vi da si søkte Abraham, vår far, etter med tanke på kjødet?
Hvad skulle vi da sige, at vor Fader Abraham haver opnaaet efter Kjødet?
What shall we say then that Abraham our father, as pertaining to the flesh, hath found?
Hva skal vi da si at Abraham, vår forfar etter kjødet, har oppnådd?
What shall we say then that Abraham our father has found according to the flesh?
Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar, har oppnådd etter kjødet?
Hva skal vi da si at Abraham, vår far, har funnet etter kjødet?
Hva skal vi da si at vår stamfar Abraham har oppnådd etter kjødet?
Hva skal vi da si om Abraham, vår forfader etter kjødet, har oppnådd?
What then shall we say that Abraham, our forefather, hath found according to the flesh?
What shall we say then that Abraham our father, as pertaining to the flesh, hath found?
What shall we saye then that Abraham oure father as pertayninge to ye flesshe dyd finde?
What shal we saye the, that Abraha or father as pertayninge to ye flesh dyd fynde?
What shal we say then, that Abraham our father hath found concerning the flesh?
What shall we saye then that Abraham our father, as parteynyng to the flesshe, dyd fynde?
¶ What shall we say then that Abraham our father, as pertaining to the flesh, hath found?
What then will we say that Abraham, our forefather, has found according to the flesh?
What, then, shall we say Abraham our father, to have found, according to flesh?
What then shall we say that Abraham, our forefather, hath found according to the flesh?
What then shall we say that Abraham, our forefather, hath found according to the flesh?
What, then, may we say that Abraham, our father after the flesh, has got?
What then will we say that Abraham, our forefather, has found according to the flesh?
The Illustration of Justification What then shall we say that Abraham, our ancestor according to the flesh, has discovered regarding this matter?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, kunne han rose seg; men ikke for Gud.
3Hva sier skriften? Abraham trodde på Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
4Nå, til ham som arbeider, blir ikke lønnen regnet som nåde, men som et krav.
5Men til ham som ikke gjør gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, hans tro blir regnet til rettferdighet.
6Som David også beskriver den saliggjørende tilstanden til mannen som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger,
9Kommer denne saligheten bare over de omskårne, eller også over de uomskårne? For vi sier at tro ble regnet Abraham til rettferdighet.
10Hvordan ble det da regnet? Mens han var omskåret, eller mens han var uomskåret? Det skjedde ikke mens han var omskåret, men mens han var uomskåret.
11Og han fikk tegnet på omskjærelse, et segl på rettferdigheten av den tro han hadde da han fortsatt var uomskåret; for at han skulle være far til alle dem som tror, selv om de ikke er omskåret, slik at rettferdighet også kunne bli tilregnet dem.
12Og han er far til de omskårne, ikke bare til dem som er av omskjærelsen, men også til dem som følger i fotsporene av den tro vår far Abraham hadde mens han var uomskåret.
13For løftet om at han skulle være arving til verden, ble ikke gitt Abraham eller hans avkom gjennom loven, men gjennom rettferdighet basert på tro.
16Derfor er det av tro, slik at det kan være av nåde; for at løftet kan være sikkert for alle etterkommere; ikke bare til dem som er av loven, men også til dem som har troen til Abraham, som er far til oss alle,
17Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til far til mange nasjoner,) foran ham som han trodde, selv Gud, som gir liv til de døde, og kaller de ting som ikke er, som om de allerede var.
18Som mot håp trodde på håp, at han skulle bli far til mange nasjoner, i samsvar med det som var sagt, Så skal din ætt være.
21Ble ikke Abraham vår far rettferdiggjort ved gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret?
6Akkurat som Abraham trodde på Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7Vet dere derfor at de som er av tro, de er Abrahams barn.
8Og Skriften, som forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, forkynte evangeliet på forhånd til Abraham og sa: 'I deg skal alle nasjoner bli velsignet.'
9Så da er de som er av tro velsignet sammen med troens Abraham.
22For det er skrevet at Abraham hadde to sønner, den ene med en trellkvinne, den andre med en fri kvinne.
23Men han som var av trellkvinnen, ble født etter kjødet; men han som var av den frie kvinnen, var født etter løftet.
28Nå er vi, brødre, som Isak var, barn av løftet.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke fulgte etter rettferdigheten, har oppnådd rettferdigheten, selv rettferdigheten som er av tro.
39De svarte og sa til ham: Abraham er vår far. Jesus sa til dem: Hvis dere var Abrahams barn, ville dere gjøre Abrahams gjerninger.
17Ved tro, da Abraham ble prøvd, ofret han Isaac; den som hadde fått løftene, ofret sin eneste sønn,
18For hvem det var sagt, I Isaac skal ditt avkom kalles.
5De hvis fedre er, og av dem kom Kristus etter kjødet, som er over alle, Gud velsignet for alltid. Amen.
10Og ikke bare dette; men da Rebekka også hadde blitt gravid med én, med vår far Isak;
14Slik kan Abrahams velsignelse komme over hedningene gjennom Jesus Kristus, så vi kan motta løftet om Ånden ved tro.
15Brødre, jeg taler etter menneskelig måte; selv om det bare er en menneskelig pakt, hvis den er bekreftet, kan ingen oppheve den eller legge noe til.
1Dette er boken om Jesu Kristus' slekt, sønnen av David, sønnen av Abraham.
29Og hvis dere tilhører Kristus, da er dere Abrahams avkom og arvinger etter løftet.
23Og skriften ble oppfylt som sier: Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham til rettferdighet; og han ble kalt Guds venn.
1Hva slags fordel har jøden? Hvilken gevinst er det ved omskjæring?
22Og derfor ble det tilregnet ham til rettferdighet.
4Når det gjelder meg, se, min pakt er med deg, og du skal bli far til mange nasjoner.
9Og tenk ikke at dere kan si til dere selv: Vi har Abraham som vår far; for jeg sier dere at Gud kan skape barn fra disse steinene.
14Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Gud forby.
18For hvis arv kommer av loven, er det ikke lenger av løfte; men Gud ga det til Abraham ved løfte.
8Vis derfor med livene deres at dere har omvendt dere, og si ikke til dere selv: 'Vi har Abraham som far.' For jeg sier dere at Gud kan reise opp barn av Abraham fra disse steinene.»
1Hva skal vi si? Skal vi fortsette å synde for at nåden kan bli større?
27Abram; det samme er Abraham.
31Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan være imot oss?
73eden som han svor til vår far Abraham,
16Og vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lovens gjerninger, men gjennom troen på Jesus Kristus. Derfor har vi også trodd på Jesus Kristus, slik at vi kunne bli rettferdiggjort ved troen på Kristus, og ikke ved lovens gjerninger; for ingen skal bli rettferdiggjort ved lovens gjerninger.
2Og han sa: Menn, brødre og fedre, hør; Den guddommelige Gud åpenbarte seg for vår far Abraham da han var i Mesopotamia, før han bosatte seg i Charran,
28Derfor konkluderer vi at en mann blir rettferdiggjort ved tro uten lovens gjerninger.
24Men for oss også, som skal bli tilregnet, hvis vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, fra de døde.
31Så da, brødre, er vi ikke barn av trellkvinnen, men av den frie.
6Men han hvis slekt ikke blir regnet med, mottok tiender fra Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
8Det vil si, de som er barna av kjødet, de er ikke Guds barn; men løftets barn regnes som Guds etterkommere.