1 Kongebok 20:10
Og Benhadad sendte til ham og sa: Må gudene gjøre slik mot meg, og mer også, hvis det støvet fra Samaria kan være tilstrekkelig til håndfuller for alle folket som følger meg.
Og Benhadad sendte til ham og sa: Må gudene gjøre slik mot meg, og mer også, hvis det støvet fra Samaria kan være tilstrekkelig til håndfuller for alle folket som følger meg.
Da sendte Ben-Hadad til ham og sa: Må gudene gjøre så mot meg og enda mer, om støvet i Samaria skal rekke til en håndfull for hver av dem som følger meg.
Da sendte Ben-Hadad og sa: "Så må gudene gjøre med meg og enda mer, om støvet i Samaria skulle rekke til en håndfull for hver og en i hele folket som følger meg."
Da sendte Ben-Hadad til ham og sa: «Så må gudene gjøre mot meg og enda mer, om støvet i Samaria skulle rekke til håndfuller for hele folket som følger meg.»
Ben-Hadad sendte nå dette budet til ham: «Måtte gudene gjøre med meg det samme de vil, og enda mer, hvis støvet fra Samaria kunne være nok til å fylle hendene på hele hæren som er med meg.»
Benhadad sendte til ham og sa: Måtte gudene gjøre slik mot meg og enda mer, dersom støvet av Samaria skal være nok til håndfuller for alle de som følger meg.
Benhadad sendte dem da tilbake med beskjed: «Må gudene straffe meg om støvet fra Samaria er nok til å fylle hendene på alle som følger meg.»
Ben-Hadad sendte et bud tilbake og sa: «Måtte gudene straffe meg, ja, enda mer, hvis støvet av Samaria skal være nok for en håndfull til alt folket som følger meg.»
Og Ben-Hadad sendte bud til ham og sa: "Gudene får gjøre slik mot meg, ja, enda mer, hvis støvet i Samaria vil være nok til en håndfull for alle dem som følger meg."
Deretter sendte Benhadad et bud til ham og sa: Gudene gjør mot meg dette, og enda mer, om støvet fra Samaria skal være nok til å fylle en håndfull for alle dem som følger meg.
Og Ben-Hadad sendte bud til ham og sa: "Gudene får gjøre slik mot meg, ja, enda mer, hvis støvet i Samaria vil være nok til en håndfull for alle dem som følger meg."
Ben-Hadad sendte så til ham og sa: "Må gudene gjøre mot meg, ja enda mer, hvis det støvet av Samaria skulle være nok til håndfuller for alt folket som følger meg."
Then Ben-Hadad sent another message: 'May the gods deal with me, be it ever so severely, if the dust of Samaria will suffice for even a handful for each of the people who follow me.'
Da sendte Ben-Hadad bud igjen og sa: «Måtte gudene gjøre mot meg - og enda mer - om ikke støvet av Samaria vil være nok til å fylle hendene på alle de som er med meg.»
Da sendte Benhadad til ham og lod sige: Guderne gjøre mig saa og lægge saa dertil, om Støvet af Samaria skal blive nok til, at alt Folket, som er i Følge med mig, (skal kunne føre hver) en Haand fuld (deraf).
And Ben-hadad sent unto him, and said, The gods do so unto me, and more also, if the dust of Samaria shall suffice for handfuls for all the people that follow me.
Ben-Hadad sendte bud til ham og sa: Gudene handle slik mot meg og mer til, om støvet av Samaria skulle rekke til håndfuller for hele folket som følger meg.
And Benhadad sent to him, and said, The gods do so to me, and more also, if the dust of Samaria shall suffice for handfuls for all the people that follow me.
Da sendte Ben-Hadad til ham og sa: Så gjøre gudene mot meg, og enda mer, om støvet av Samaria skal være nok for håndfuller for alle folkene som følger meg.
Ben-Hadad sendte igjen bud og sa: 'Måtte gudene gjøre så mot meg, ja, mye mer, om støvet i Samaria vil være nok til å fylle hendene til alle de som følger meg.'
Ben-Hadad sendte da til ham og sa: Må gudene gjøre så slik mot meg og mer til, hvis støvet fra Samaria vil være nok til å fylle håndfuller for alle folkene som følger meg.
Da sendte Ben-Hadad bud til ham og sa: 'Måtte gudene straffe meg om Samarias støv er nok for hele folket mitt til å fylle hendene sine.'
And Ben-hadad{H1130} sent{H7971} unto him, and said,{H559} The gods{H430} do so{H6213} unto me, and more also,{H3254} if the dust{H6083} of Samaria{H8111} shall suffice{H5606} for handfuls{H8168} for all the people{H5971} that follow{H7272} me.
And Benhadad{H1130} sent{H7971}{(H8799)} unto him, and said{H559}{(H8799)}, The gods{H430} do so{H6213}{(H8799)} unto me, and more also{H3254}{(H8686)}, if the dust{H6083} of Samaria{H8111} shall suffice{H5606}{(H8799)} for handfuls{H8168} for all the people{H5971} that follow{H7272} me.
The sent Benadab vnto him sayege: The goddes do this and yt vnto me, yf the dust of Samaria shalbe ynough, for euery one of my people to brynge me an handfull therof.
And Ben-hadad sent vnto him, and sayde, The gods do so to me and more also, if the dust of Samaria be ynough to all the people that follow me, for euery man an handfull.
And Benhadad sent vnto him againe, and sayde: Thus and thus do the gods vnto me, if the dust of Samaria be enough for al the people that folowe me, to take euery man an handfull.
And Benhadad sent unto him, and said, The gods do so unto me, and more also, if the dust of Samaria shall suffice for handfuls for all the people that follow me.
Ben Hadad sent to him, and said, The gods do so to me, and more also, if the dust of Samaria shall suffice for handfuls for all the people who follow me.
And Ben-Hadad sendeth unto him, and saith, `Thus do the gods to me, and thus do they add, if the dust of Samaria suffice for handfuls for all the people who `are' at my feet.'
And Ben-hadad sent unto him, and said, The gods do so unto me, and more also, if the dust of Samaria shall suffice for handfuls for all the people that follow me.
And Ben-hadad sent unto him, and said, The gods do so unto me, and more also, if the dust of Samaria shall suffice for handfuls for all the people that follow me.
Then Ben-hadad sent to him, saying, May the gods' punishment be on me if there is enough of the dust of Samaria for all the people at my feet to take some in their hands.
Ben Hadad sent to him, and said, "The gods do so to me, and more also, if the dust of Samaria shall suffice for handfuls for all the people who follow me."
Ben Hadad sent another message to him,“May the gods judge me severely if there is enough dirt left in Samaria for all my soldiers to scoop up in their hands.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær: og det var tretti og to konger med ham, og hester, og vogner: og han dro opp og beleiret Samaria og kriget mot den.
2 Og han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, inn i byen, og sa til ham: Slik sier Benhadad,
3 Ditt sølv og ditt gull er mitt; dine hustruer også og dine barn, ja, de vakreste, er mine.
4 Og kongen av Israel svarte og sa: Min herre, O konge, i henhold til ditt ord, er jeg din, og alt jeg har.
5 Og budbringeren kom tilbake og sa: Slik taler Benhadad: Selv om jeg har sendt til deg og sagt, Du skal gi meg ditt sølv og gull, dine hustruer og barn;
6 Så vil jeg sende mine tjenere til deg i morgen rundt denne tiden, og de skal søke gjennom huset ditt og husene til dine tjenere; alt som er behagelig for deg skal de ta med seg.
7 Da kalte kongen av Israel sammen alle landets eldste og sa: Legg merke til hvordan denne mannen prøver å skape ulykke: han sendte bud til meg for mine hustruer, barn, sølv og gull; og jeg nektet ham ikke.
9 Derfor sa han til budbringeren fra Benhadad: Fortell min herre kongen: Alt det du først ba om av din tjener vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre. Og budbringeren dro bort og brakte ham ord igjen.
30 Men resten flyktet til Aphek, inn i byen; og der falt en mur over tjue og sju tusen av de mennene som var blitt igjen.
31 Og hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene av Israels hus er barmhjertige konger; la oss, jeg ber deg, ta sekkekledning på våre lenden og tau på våre hoder, og gå ut til kongen av Israel: kanskje han vil redde ditt liv.
32 Så de bandt sekkekledningen på sine lenden og satte tau på sine hoder, og kom til kongen av Israel og sa: Din tjener Benhadad sier: Jeg ber deg, la meg leve. Og han sa: Lever han ennå? Han er min bror.
33 Nå observerte mennene nøye om noe skulle komme fra ham, og de fanget det raskt: og de sa: Din bror Benhadad. Da sa han: Gå, bring ham. Så kom Benhadad ut til ham; og han lot ham stige opp i vognen.
34 Og Benhadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gjenskape; og du skal lage gater for deg i Damaskus, som min far laget i Samaria. Da sa Ahab: Jeg vil sende deg bort med denne pakt. Så inngikk han en pakt med ham og sendte ham bort.
35 En av profetenes sønner sa til sin nabo i HERRENs ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
31 Så sa han: "Må Gud gjøre så og mer til meg, hvis hodet til Elisja, sønn av Sjafat, fortsatt er på ham i dag."
11 Og kongen av Israel svarte og sa: Gi ham beskjed: La ikke han som surrer på sitt belte skryte av seg selv som han som tar det av.
12 Og det skjedde, da Benhadad hørte dette budskapet, mens han drakk, han og kongene i pavillonene, at han sa til sine tjenere: Still dere opp. Og de stilte seg opp mot byen.
13 Og se, det kom en profet til Ahab, kongen av Israel, og sa: Slik sier HERREN: Har du sett hele denne store mengden? Se, jeg vil overgi den til din hånd i dag; og du skal vite at jeg er HERREN.
16 Og de gikk ut ved middagstid. Men Benhadad drakk seg beruset i pavillonene, han og de tretti og to kongene som hjalp ham.
17 Og de unge mennene fra prinsene av provinsene gikk ut først; og Benhadad sendte ut, og de fortalte ham og sa: Det har kommet menn ut av Samaria.
18 Og han sa: Enten de er kommet ut for fred, ta dem levende; eller de er kommet ut for krig, ta dem levende.
19 Så kom de unge mennene fra prinsene av provinsene ut av byen, og hæren som fulgte dem.
20 Og de drepte hver sin mann; syrierne flyktet, og Israel forfulgte dem: Benhadad, kongen av Syria, flyktet på hest med rytterne.
21 Og kongen av Israel gikk ut og slo hester og vogner og drepte syrierne med et stort slakt.
25 Og telle en hær til deg, som hæren du har tapt, hest for hest, og vogn for vogn: og vi vil kjempe mot dem på sletten, og vi skal være sterkere enn dem. Og han hørte på deres stemme og gjorde slik.
24 Og det skjedde etter dette at Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær og dro opp og beleiret Samaria.
23 Kongens tjenere fra Syria sa til ham: Deres guder er gudene i fjellene; derfor var de sterkere enn oss. Men la oss kjempe mot dem på sletten, så skal vi bli sterkere enn dem.
9 Så Hazael gikk for å møte ham, og hadde med seg en gave, tilsvarende en byrde av fyrti kameler, og kom og stod foran ham og sa: Din sønn Benhadad, kongen av Syria, har sendt meg til deg og sagt: Skal jeg bli frisk fra denne sykdommen?
4 Men jeg vil sende ild inn i Hazaels hus, som skal fortære palassene til Benhadad.
20 Så hørte Benhadad kong Asa, og sendte hærførerene som han hadde mot byene i Israel, og slo Ijon, Dan, Abelbethmaachah, og hele Kinneroth, med hele landet til Naftali.
28 Og det kom en guds mann og talte til kongen av Israel og sa: Slik sier HERREN: Fordi syrierne har sagt: HERREN er Gud for fjellene, men han er ikke Gud for dalene, derfor vil jeg overgi hele denne store mengden til din hånd, og dere skal vite at jeg er HERREN.
18 Da tok Asa alt sølvet og guldet som var igjen i skattene til Herrens hus, og skattene i kongens hus, og overleverte dem til sine tjenere; og kong Asa sendte dem til Benhadad, sønn av Tabrimon, sønn av Hezion, kongen av Syria, som bodde i Damaskus, og sa:
7 Og Elisha kom til Damaskus; og Benhadad, kongen av Syria, var syk; og det ble sagt til ham: Guds mann er kommet hit.
2 Da sendte Jezabel en budbærer til Elia og sa: «Slik skal gudene gjøre mot meg og mer også, hvis jeg ikke gjør ditt liv likt livet til en av dem innen i morgen på denne tiden.»
2 Så tok Asa ut sølv og gull fra skattene i tempelet og fra kongens hus, og sendte til Benhadad, kongen av Syria, som bodde i Damaskus, og sa:
19 Hvor er gudene til Hamath og Arpad? Hvor er gudene til Sefarvaim? Og har de reddet Samaria ut av mine hender?
20 Hvem er de blant alle gudene i disse landene som har reddet sitt land ut av mine hender, så Herren skulle redde Jerusalem ut av mine hender?
13 Og Hazael sa: Men hva, er din tjener en hund, at han skulle gjøre denne store tingen? Og Elisha svarte: Herren har vist meg at du skal bli konge over Syria.
9 Amaziah svarte Guds mann: "Men hva skal vi gjøre med de hundre talentene jeg har gitt til Israels hær?" Guds mann svarte: "Herren kan gi deg mye mer enn dette."
30 Nå hadde kongen av Syria befalt kapteinene over vognene som var med ham, og sa: «Kjemp ikke med liten eller stor, men kun mot Israels konge.»
34 Hvor er gudene i Hamath og Arpad? Hvor er gudene i Sepharvaim, Hena og Ivah? Har de reddet Samaria fra min hånd?
35 Hvem av alle gudene i verden har klart å redde sitt folk fra min hånd, så Herren kan redde Jerusalem fra min makt?
19 Og da alle kongene som var under Hadarezer så at de var blitt beseiret av Israel, gjorde de fred med Israel og tjente dem. Så syrerne var redde for å hjelpe ammonittene på nytt.
4 Og Benhadad hørte på kong Asa og sendte sine hærledere mot byene i Israel; de angrep Ijon, Dan, Abelmaim, og alle lagerbyene i Naftali.
3 Og Herrens vrede ble tent mot Israel, og han overgav dem i hånden på Hazael, kongen av Syria, og i hånden på Benhadad, sønn av Hazael, hele deres dager.
15 Og HERREN sa til ham: «Gå, vend tilbake på veien din til ørkenen i Damaskus; og når du kommer dit, salve Hazael til konge over Syria.
17 Da sa Naaman: «Skal det da ikke gis til din tjener to mulers byrde med jord? For din tjener vil heretter ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, men til Herren.»
21 Og Israels konge sa til Elisja, da han så dem: "Min far, skal jeg slå dem?"
27 Og jeg vil tenne en ild i muren av Damaskus, og den skal fortære palassene til Benhadad.
42 Og han sa til ham: Slik sier HERREN: Fordi du har latt gå en mann ut av hånden som jeg har utpekt til fullstendig ødeleggelse, skal derfor ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk.