1 Kongebok 20:16
Og de gikk ut ved middagstid. Men Benhadad drakk seg beruset i pavillonene, han og de tretti og to kongene som hjalp ham.
Og de gikk ut ved middagstid. Men Benhadad drakk seg beruset i pavillonene, han og de tretti og to kongene som hjalp ham.
De dro ut ved middagstid. Men Ben-Hadad drakk seg drukken i teltene, han og kongene, de to og tretti kongene som hjalp ham.
De dro ut ved middagstid, mens Ben-Hadad drakk seg drukken i teltene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
De dro ut ved middagstider, mens Ben-Hadad satt og drakk seg drukken i skurene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
De dro ut ved middagstid, mens Ben-Hadad fortsatt drakk seg full i teltene med de tretti-to kongene som hjalp ham.
De dro ut ved middagstid, men Benhadad drakk seg beruset i teltene, han og kongene, de trettito konger som hjalp ham.
De rykket ut ved middagstid, mens Benhadad og de med ham, som var tretti-to konger, drakk seg fulle i leirene.
De dro ut ved middagstid, mens Ben-Hadad og de trettito hjelpekongene drakk seg fulle i teltene.
De dro ut ved middagstid. Men Ben-Hadad drakk seg full i teltene, han og kongene, de trettito kongene som hjalp ham.
De gikk ut ved middagstid, mens Benhadad, sammen med de trettito kongene som var med ham, drakk seg beruset i teltene.
De dro ut ved middagstid. Men Ben-Hadad drakk seg full i teltene, han og kongene, de trettito kongene som hjalp ham.
Så gikk de ut ved middagstid. Ben-Hadad var ved å drikke seg beruset i teltene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
They marched out at noon, while Ben-Hadad and the thirty-two kings allied with him were drinking themselves drunk in their tents.
De dro ut ved middagstid. Ben-Hadad drakk seg beruset i teltene sammen med de tretti-to kongene som hjalp ham.
Og de droge ud om Middagen; og Benhadad drak (og var) drukken i Paulunerne, han og Kongerne, (nemlig) de to og tredive Konger, som hjalp ham.
And they went out at noon. But Ben-hadad was drinking himself drunk in the pavilions, he and the kings, the thirty and two kings that helped him.
De dro ut ved middagstid. Men Ben-Hadad drakk seg full i teltene, han og kongene, de trettito kongene som hjalp ham.
And they went out at noon. But Benhadad was drinking himself drunk in the pavilions, he and the kings, the thirty-two kings that helped him.
De dro ut ved middagstid. Men Ben-Hadad drakk seg beruset i paviljongene, han og kongene, de trettito kongene som hjalp ham.
De dro ut ved middagstid, mens Ben-Hadad drakk seg full i hyttene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
De gikk ut ved middagstid. Men Ben-Hadad drakk seg full i teltene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
Og midt på dagen gikk de ut. Men Ben-Hadad drakk i teltene med de trettito kongene som hjalp ham.
and they wente out in the noone daye. As for Benadab, he dranke and was dronken in the pauylion with the two & thirtie kynges which were come to helpe him.
And they went out at noone: but Ben-hadad did drinke till he was drunken in the tentes, both he and the Kings: for two and thirtie Kings helped him.
And they went out at noone: but Benhadad dyd drinke till he was drunken in the pauillions, both he and the kinges: eue thirtie & two kinges, that holpe him.
And they went out at noon. But Benhadad [was] drinking himself drunk in the pavilions, he and the kings, the thirty and two kings that helped him.
They went out at noon. But Ben Hadad was drinking himself drunk in the pavilions, he and the kings, the thirty-two kings who helped him.
and they go out at noon, and Ben-Hadad is drinking -- drunk in the booths, he and the kings, the thirty and two kings, helping him.
And they went out at noon. But Ben-hadad was drinking himself drunk in the pavilions, he and the kings, the thirty and two kings that helped him.
And they went out at noon. But Ben-hadad was drinking himself drunk in the pavilions, he and the kings, the thirty and two kings that helped him.
And in the middle of the day they went out. But Ben-hadad was drinking in the tents with the thirty-two kings who were helping him.
They went out at noon. But Ben Hadad was drinking himself drunk in the pavilions, he and the kings, the thirty-two kings who helped him.
They marched out at noon, while Ben Hadad and the thirty-two kings allied with him were drinking heavily in their quarters.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Og det skjedde, da Benhadad hørte dette budskapet, mens han drakk, han og kongene i pavillonene, at han sa til sine tjenere: Still dere opp. Og de stilte seg opp mot byen.
17Og de unge mennene fra prinsene av provinsene gikk ut først; og Benhadad sendte ut, og de fortalte ham og sa: Det har kommet menn ut av Samaria.
18Og han sa: Enten de er kommet ut for fred, ta dem levende; eller de er kommet ut for krig, ta dem levende.
19Så kom de unge mennene fra prinsene av provinsene ut av byen, og hæren som fulgte dem.
20Og de drepte hver sin mann; syrierne flyktet, og Israel forfulgte dem: Benhadad, kongen av Syria, flyktet på hest med rytterne.
21Og kongen av Israel gikk ut og slo hester og vogner og drepte syrierne med et stort slakt.
1Og Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær: og det var tretti og to konger med ham, og hester, og vogner: og han dro opp og beleiret Samaria og kriget mot den.
2Og han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, inn i byen, og sa til ham: Slik sier Benhadad,
29Og de leir seg en overfor den andre i syv dager. Og det var så, at på den syvende dagen ble slaget innledet: og Israels barn drepte av syrierne hundre tusen fotsoldater på en dag.
30Men resten flyktet til Aphek, inn i byen; og der falt en mur over tjue og sju tusen av de mennene som var blitt igjen.
31Og hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene av Israels hus er barmhjertige konger; la oss, jeg ber deg, ta sekkekledning på våre lenden og tau på våre hoder, og gå ut til kongen av Israel: kanskje han vil redde ditt liv.
32Så de bandt sekkekledningen på sine lenden og satte tau på sine hoder, og kom til kongen av Israel og sa: Din tjener Benhadad sier: Jeg ber deg, la meg leve. Og han sa: Lever han ennå? Han er min bror.
33Nå observerte mennene nøye om noe skulle komme fra ham, og de fanget det raskt: og de sa: Din bror Benhadad. Da sa han: Gå, bring ham. Så kom Benhadad ut til ham; og han lot ham stige opp i vognen.
34Og Benhadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gjenskape; og du skal lage gater for deg i Damaskus, som min far laget i Samaria. Da sa Ahab: Jeg vil sende deg bort med denne pakt. Så inngikk han en pakt med ham og sendte ham bort.
23Kongens tjenere fra Syria sa til ham: Deres guder er gudene i fjellene; derfor var de sterkere enn oss. Men la oss kjempe mot dem på sletten, så skal vi bli sterkere enn dem.
24Og gjør dette: Ta kongene bort, hver mann fra sitt sted, og sett kapteiner i deres rom:
25Og telle en hær til deg, som hæren du har tapt, hest for hest, og vogn for vogn: og vi vil kjempe mot dem på sletten, og vi skal være sterkere enn dem. Og han hørte på deres stemme og gjorde slik.
26Og det skjedde ved årets begynnelse at Benhadad telte syrierne og drog opp til Aphek for å kjempe mot Israel.
27Og Israels barn ble talt og var alle til stede, og drog mot dem: de leir seg for dem som to små flokker med får; men syrierne fylte hele landet.
15Så telte han de unge mennene fra prinsene av provinsene, og de var to hundre og tretti to; og etter dem telte han hele folket, ja, alle barn av Israel, som var syv tusen.
23Og han forberedte mye mat for dem; og da de hadde spist og drukket, sendte han dem bort, og de dro til sin herre. Så kom ikke syrerne mer inn i Israels land.
24Og det skjedde etter dette at Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær og dro opp og beleiret Samaria.
9Derfor sa han til budbringeren fra Benhadad: Fortell min herre kongen: Alt det du først ba om av din tjener vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre. Og budbringeren dro bort og brakte ham ord igjen.
10Og Benhadad sendte til ham og sa: Må gudene gjøre slik mot meg, og mer også, hvis det støvet fra Samaria kan være tilstrekkelig til håndfuller for alle folket som følger meg.
4Og Benhadad hørte på kong Asa og sendte sine hærledere mot byene i Israel; de angrep Ijon, Dan, Abelmaim, og alle lagerbyene i Naftali.
31Men kongen av Syria befalte sine tretti to kapteiner som hadde ansvar for sine stridsvogner, og sa: "Kjemp ikke med liten eller stor, men bare mot kongen av Israel."
32Og det skjedde at da kapteinene over vognene så Josjafat, sa de: "Sannelig, det er kongen av Israel." Og de vendte seg for å kjempe mot ham; og Josjafat ropte.
5Og budbringeren kom tilbake og sa: Slik taler Benhadad: Selv om jeg har sendt til deg og sagt, Du skal gi meg ditt sølv og gull, dine hustruer og barn;
6Så vil jeg sende mine tjenere til deg i morgen rundt denne tiden, og de skal søke gjennom huset ditt og husene til dine tjenere; alt som er behagelig for deg skal de ta med seg.
26Og alle kongene av nord, fjern og nær, den ene med den andre, og alle kongedømmene i verden, som ligger på jordens overflate: og kongen av Sesjakh skal drikke etter dem.
20Så hørte Benhadad kong Asa, og sendte hærførerene som han hadde mot byene i Israel, og slo Ijon, Dan, Abelbethmaachah, og hele Kinneroth, med hele landet til Naftali.
34Slaget raste den dagen; men Israels konge holdt seg oppe i vognen mot syrerne til kvelden, og ved solnedgang døde han.
35Og kampen ble intens den dagen; og kongen ble støttet opp i sin vogn mot syrerne, og døde om kvelden; blodet rant ut fra såret inn i vognene.
36Og det ble proklamert i leiren ved solnedgang: "Hver mann til sin by, og hver mann til sitt land."
13Og da David hadde kalt ham, spiste og drakk han foran ham; David gjorde ham beruset; og om kvelden gikk han ut for å ligge på sengen med sine herrestjenere, men gikk ikke hjem.
2Så tok Asa ut sølv og gull fra skattene i tempelet og fra kongens hus, og sendte til Benhadad, kongen av Syria, som bodde i Damaskus, og sa:
5Og da syrerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadezer, drepte David toogtyve tusen syrere.
12Og kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg i marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
5Og da syrerne fra Damaskus kom for å støtte Hadadezer, kongen av Zobah, drepte David toogtyve tusen syrere.
16Og da syrerne så at de var blitt beseiret av Israel, sendte de budbringere og hentet syrerne som var på den andre siden av elven: Shophach, hærføreren av Hadarezer, gikk foran dem.
19Og da alle kongene som var under Hadarezer så at de var blitt beseiret av Israel, gjorde de fred med Israel og tjente dem. Så syrerne var redde for å hjelpe ammonittene på nytt.
30Nå hadde kongen av Syria befalt kapteinene over vognene som var med ham, og sa: «Kjemp ikke med liten eller stor, men kun mot Israels konge.»
7Og de ga dem drikke i kar av gull, (karene var forskjellige fra hverandre,) og kongelig vin i overflod, etter kongens status.
31Og Benjamin gikk ut mot folket, og ble lokket bort fra byen; og de begynte å slå ned folket og drepte, som før, på veiene, den som gikk opp til Guds hus, og den andre til Gibeah i markene, om tretti menn av Israel.
9Zimri, som var leder for halvdelen av stridsvognene, konspirerte mot ham mens han drakk seg beruset i huset til Arza, som var husforvalteren hans.
2Etter noen år dro han til Ahab i Samaria. Ahab slaktet mange sauer og okser for ham og folket som var med ham, og overtalte ham til å dra opp til Ramot i Gilead i stor mengde.
32Da kapteinene over vognene skjønte at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
38Og man vasket vognen i Samarias basseng; og hundene slikket opp hans blod; og de vasket hans rustning, i henhold til det ordet som Herren hadde talt.
16Og da han hadde brakt ham ned, se, de var spredt utover hele landet, spisende og drikkende, og dansende, på grunn av alt det store byttet de hadde tatt fra filisterland og fra Juda.