2 Krønikebok 10:15
Så hørte ikke kongen på folket; for årsaken var fra Gud, slik at Herren kunne oppfylle sitt ord, som han talte ved Ahijah, shilonitten, til Jeroboam, sønn av Nebat.
Så hørte ikke kongen på folket; for årsaken var fra Gud, slik at Herren kunne oppfylle sitt ord, som han talte ved Ahijah, shilonitten, til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen ville ikke høre på folket, for dette kom fra Gud, for at Herren skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Men kongen ville ikke høre på folket; for dette var en vending fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, det han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for dette var en vending fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for Gud hadde bestemt dette for å oppfylle det ordet som Herren hadde talt gjennom Ahía fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for det var fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen hørte ikke på folket, for saken var fra Gud, slik at Herren kunne stadfeste sitt ord som Han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for det var en vending fra Gud, for at Herren kunne fullføre sitt ord som han hadde talt til Jeroboam, sønn av Nebat, ved Ahia fra Sjilo.
Slik hørte ikke kongen på folket, for vendepunktet kom fra Gud, så Herren kunne oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Så lyttet ikke kongen til folket, for dette skjedde etter Guds vilje, for Herren ville oppfylle sitt ord, som han hadde talt gjennom Ahijah den silonittiske til Jeroboam, Nebats sønn.
Slik hørte ikke kongen på folket, for vendepunktet kom fra Gud, så Herren kunne oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen hørte ikke på folket, for dette vendepunktet var fra Gud. Det var for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
So the king did not listen to the people, for this turn of events was from God, to fulfill the word the Lord had spoken through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Kongen hørte ikke på folket, for fra Gud var det slik skjedd for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Akija fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Og Kongen hørte ikke Folket; thi Aarsagen var af Gud, for at Herren vilde stadfæste sit Ord, som han talede formedelst Ahia, den Siloniter, til Jeroboam, Nebats Søn.
So the king hearkened not unto the people: for the cause was of God, that the LORD might perform his word, which he spake by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket, for saken var fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt gjennom Ahia fra Silo til Jeroboam, sønn av Nebat.
So the king did not listen to the people, for the cause was of God, that the LORD might fulfill his word, which he spoke by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
Kongen var ikke lydhør overfor folket, for det var Gud som gjorde det slik at Herren kunne oppfylle sitt ord som han talte gjennom Ahija fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket, for denne vendingen kom fra Gud, for å oppfylle det ord Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Så kongen lyttet ikke til folket, for Gud hadde forårsaket det, slik at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket; for dette skjedde etter Guds vilje, slik at Herren kunne gjennomføre sitt ord som han hadde sagt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Thus the kynge folowed not ye peoples minde: for so was it determyned of God, yt ye LORDE might stablishe his worde, which he spake by Ahia of Silo, vnto Ieroboa ye sonne of Nebat.
So the king hearkened not vnto the people: for it was the ordinance of God that the Lorde might performe his saying, which hee had spoken by Ahiiah the Shilonite to Ieroboam the sonne of Nebat.
And so the king hearkened not vnto the people: but the occasion came of God, that the Lorde might make good his saying which he spake by the hand of Ahia the Silonite to Ieroboam the sonne of Nabat.
So the king hearkened not unto the people: for the cause was of God, that the LORD might perform his word, which he spake by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king didn't listen to the people; for it was brought about of God, that Yahweh might establish his word, which he spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
And the king hath not hearkened unto the people, for the revolution hath been from God, for the sake of Jehovah's establishing His word that He spake by the hand of Abijah the Shilonite unto Jeroboam son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was brought about of God, that Jehovah might establish his word, which he spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was brought about of God, that Jehovah might establish his word, which he spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king did not give ear to the people; for this came about by the purpose of God, so that the Lord might give effect to his word which he had said by Ahijah the Shilonite to Jeroboam, the son of Nebat.
So the king didn't listen to the people; for it was brought about of God, that Yahweh might establish his word, which he spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
The king refused to listen to the people, because God was instigating this turn of events so that he might bring to pass the prophetic announcement he had made through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Derfor lyttet ikke kongen til folket; for dette var fra Herren, så han kunne oppfylle sitt ord som Herren talte ved Ahijah fra Shilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
16Så da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: Hvilken del har vi i David? Ingen arv i Isais sønn: til teltene deres, Israel! Se nå til deres eget hus, David. Så dro Israel til teltene sine.
16Og da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, sa folket til kongen: Hva har vi å gjøre med David? Vi mener ikke å bli styrt av Isais sønn. Hver mann til sine telt, O Israel; nå kan du se etter din egen husstand, David. Så dro hele Israel til sine telt.
7Gå, fortell Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Siden jeg hevet deg fra blant folket og gjorde deg til fyrst over mitt folk Israel,
8Og revet kongedømmet bort fra Davids hus, og ga det til deg; likevel har du ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg helhjertet for å gjøre det som var rett i mine øyne;
13Og kongen svarte folket strengt og lot være å høre på de gamle mennenes råd.
20Men Amaziah ville ikke høre; for det kom fra Gud at han skulle overgi dem til fiendens hånd, fordi de søkte etter Edoms guder.
31Og han sa til Jeroboam: Ta deg ti stykker; for slik sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil rive kongeriket ut av hånden på Salomo, og gi deg ti stammer:
21For han rev Israel fra Davids hus og gjorde Jeroboam, sønn av Nebat, til konge. Jeroboam førte Israel bort fra å følge Herren og fikk dem til å synde en stor synd.
22For Israels barn vandret i alle syndene til Jeroboam som han gjorde; de avvek ikke fra dem;
2Men HERRNs ord kom til Sjemaja, Guds mann, og sa:
3Tal til Rehoboam, Salomos sønn, konge over Juda, og til hele Israel, og si til dem:
4Slik sier HERRN: Dere skal ikke gå opp eller kjempe mot deres brødre. Vend tilbake hver mann til sitt hus, for dette er min hensikt. Og de adlød HERRNs ord og returnerte fra å gå mot Jeroboam.
26Og Jeroboam sa i sitt hjerte: Nå skal riket vende tilbake til huset av David.
27Hvis dette folket drar opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil hjertet til dette folket vende tilbake til sin herre, selv til Rehoboam, kongen av Juda, og de vil drepe meg og gå tilbake til Rehoboam, kongen av Juda.
29Og det skjedde at, da han regjerte, slo han hele huset til Jeroboam; han lot ikke en eneste som pustet, bli igjen til Jeroboam, før han hadde ødelagt ham, i henhold til ordene fra Herren, som han talte gjennom sin tjener Ahijah fra Shiloh:
30For syndene til Jeroboam som han syndet, og som han fikk Israel til å synde, ved sin provokasjon som han fremkalte hat hos Herren, Israels Gud.
14Videre skal Herren reise opp en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus fra den dagen; hva venter han på?
7Men det kom en Guds mann til ham og sa: "O konge, la ikke Israels hær dra med deg; for Herren er ikke med Israel, det vil si med alle Efraims barn."
13Og kongen svarte dem rått; og kong Rehoboam forkastet rådet fra de gamle mennene,
8Og nå tror dere at dere kan stå imot Herren, Israels Gud, i Davids sønners hender; dere er en stor mengde, og dere har gullkalver med dere, laget av Jeroboam som deres guder.
2Og det skjedde at da Jeroboam, sønn av Nebat, som var i Egypt, dit han hadde flyktet fra kong Salomo, hørte dette, så kom Jeroboam tilbake fra Egypt.
3Og de sendte bud etter ham, så Jeroboam og hele Israel kom og talte til Rehoboam og sa,
2Og Jeroboam sa til sin kone: Stå opp, jeg ber deg, og kle deg i forkledning, så du ikke blir kjent som Jeroboams kone; dra til Shiloh: der finner du profeten Ahijah, som fortalte meg at jeg skulle bli konge over dette folket.
10Og Herren talte til Manasse og til hans folk, men de ville ikke høre.
20Og det skjedde at da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud etter ham for folket og gjorde ham til konge over hele Israel: det var ingen som fulgte huset til David, men bare Juda-stammen.
15Derfor ble Herren vred på Amaziah, og han sendte en profet til ham, som sa: "Hvorfor har du søkt etter folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?"
16Det skjedde mens han snakket med ham, at kongen sa: "Har du blitt en del av kongens råd? La det være; hvorfor skulle du bli slått?" Da svarte profeten: "Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd."
16Og han skal gi Israel opp på grunn av syndene til Jeroboam, som syndet og fikk Israel til å synde.
31Men Jehu fulgte ikke Herren Israels Gud med hele sitt hjerte; han avvek heller ikke fra syndene til Jeroboam, som fikk Israel til å synde.
2Men hverken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord som Jeremias formidlet.
15Da ropte mennene fra Juda; og da mennene fra Juda ropte, skjedde det at Gud slo Jeroboam og hele Israel foran Abijah og Juda.
27Og Herren sa ikke at han ville utslette navnet Israel fra under himmelen; men han frelste dem ved hånden til Jeroboam, sønn av Joash.
4Og det skjedde, da kong Jeroboam hørte ordene fra mannen av Gud som hadde ropt mot alteret i Betel, at han rakk ut hånden sin fra alteret og sa: Ta ham! Hånden hans, som han strakk ut mot ham, ble tørket ned, så han ikke lenger kunne trekke den tilbake.
10Og hadde befalt ham om dette, at han ikke skulle gå etter andre guder; men han lyttet ikke til det Herren befalte.
11Derfor sa Herren til Salomo: Siden dette er gjort av deg, og du har ikke holdt min pakt og mine forskrifter som jeg har befalt deg, vil jeg helt sikkert rive kongeriket fra deg og gi det til din tjener.
12Likevel, i dine dager vil jeg ikke gjøre det for din far David; men jeg vil ta det fra din sønns hånd.
8Alle de eldste og hele folket svarte: Hør ikke på ham, og gi ikke samtykke.
18Og dere skal skrike ut den dagen på grunn av kongen dere har valgt; og Herren vil ikke høre dere den dagen.
11Men mitt folk ønsket ikke å høre på meg; og Israel ville ikke ha meg.
26Og når det gjelder Juda kongen som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt;
2Og det skjedde at da Jeroboam, sønn av Nebat, som fortsatt var i Egypt, fikk vite om det, (for han hadde flyktet fra kong Salomo og bodde i Egypt,)
34Og denne saken ble en synd for Jeroboams hus, da den skapte en avskåret etterkommere, og ødela det fra jordens overflate.
7Og Herren sa til Samuel: Hør på folkets stemme i alt de sier til deg; for de har ikke forkastet deg, men meg, så jeg ikke lenger skal være deres konge.
24Slik sier Herren: Dere skal ikke dra opp eller kjempe mot deres brødre, israelittene; vend tilbake hver enkelt til sitt hus; for dette er fra meg. De hørte derfor på Herrens ord og dro tilbake, i samsvar med det Herren hadde sagt.
15Men hvis dere ikke vil adlyde Herrens røst, men gjøre opprør mot hans bud, da skal Herrens hånd være imot dere, som den var mot fedrene deres.
4Men Ahijah var blind på grunn av sin alder.
28Og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han avvek ikke fra syndene til Jeroboam, sønn av Nebat.
18Men til kongen av Juda som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si til ham, Så sier Herren, Israels Gud, Angående ordene som du har hørt;
10Og Herren talte gjennom sine tjenere, profetene, og sa: