2 Kongebok 4:31
Gehazi gikk foran dem, og la staven på barnets ansikt; men det var verken stemme eller hørsel. Så gikk han tilbake for å møte ham, og fortalte ham og sa: Barnet har ikke våknet.
Gehazi gikk foran dem, og la staven på barnets ansikt; men det var verken stemme eller hørsel. Så gikk han tilbake for å møte ham, og fortalte ham og sa: Barnet har ikke våknet.
Gehasi gikk i forveien og la staven på ansiktet til gutten, men det var verken lyd eller reaksjon. Han gikk tilbake og møtte ham og sa: Gutten har ikke våknet.
Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt. Men det kom verken lyd eller svar. Han vendte tilbake for å møte ham og sa: "Gutten har ikke våknet."
Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt. Men det kom verken lyd eller tegn til liv. Han vendte tilbake for å møte ham og fortalte: «Gutten har ikke våknet.»
Gehasi gikk i forveien og la stafens på guttens ansikt, men det var verken lyd eller tegn til liv. Da vendte han tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten våknet ikke.'
Gehasi dro foran dem og la staven på guttens ansikt, men det var verken stemme eller lyd. Derfor dro han tilbake for å møte ham og fortalte ham: "Gutten har ikke våknet."
Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt, men det kom ingen lyd eller tegn til liv. Han gikk tilbake og møtte Elisa og sa til ham: Gutten har ikke våknet.
Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt, men det var ingen lyd og ingen reaksjon. Han vendte tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten har ikke våknet.'
Gehasi gikk foran dem, la staven på guttens ansikt, men det var verken stemme eller gjenlyd. Han vendte tilbake og møtte Elisja og sa: Gutten har ikke våknet.
Gehazi went on ahead and laid the staff on the boy’s face, but there was no sound or response. So Gehazi went back to meet Elisha and told him, 'The boy has not awakened.'
Gehazi gikk foran dem, la staven over barnets ansikt, men det skjedde verken lyd eller liv. Da gikk han tilbake til Elisha og sa: «Barnet har ikke våknet.»
Gehasi gikk foran dem, la staven på guttens ansikt, men det var verken stemme eller gjenlyd. Han vendte tilbake og møtte Elisja og sa: Gutten har ikke våknet.
Gehasi hadde gått i forveien og lagt staven på guttens ansikt, men det var ingen reaksjon. Ingen lyd eller tegn til liv. Han gikk tilbake og fortalte det til Elisja og sa: «Gutten er ikke våknet.»
Gehazi skyndte seg foran dem og la staven på guttens ansikt; men det var verken stemme eller tegn på liv. Derfor vendte han tilbake for å møte ham og fortalte ham: 'Gutten har ikke våknet.'
Og Gihesi gik frem for deres Ansigt og lagde Staven paa Drengens Ansigt, men der var ingen Røst og ingen Agtsomhed; saa gik han tilbage og mødte ham, og gav ham tilkjende og sagde: Drengen vaagnede ikke op.
And Gehazi passed on before them, and laid the staff upon the face of the child; but there was neither voice, nor hearing. Wherefore he went again to meet him, and told him, saying, The child is not awaked.
Gehazi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt, men det var ingen lyd eller respons. Han vendte tilbake for å møte Elisja og sa: Gutten har ikke våknet.
And Gehazi passed on before them, and laid the staff upon the face of the child; but there was neither voice nor hearing. Therefore he went again to meet him, and told him, saying, The child is not awake.
Gehasi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men det var ikke lyd eller tegn til liv. Så gikk han tilbake for å møte ham og fortalte ham: Gutten er ikke våknet.
Gehazi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men det fantes verken lyd eller livstegn. Han vendte tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten har ikke våknet opp.'
Gehasi gikk i forveien, men da han la staven på guttens ansikt, var det verken lyd eller tegn til liv. Så vendte han tilbake til Elisja og sa: Gutten er ikke våknet.
Gehasi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men han talte ikke, og det var ingen tegn til liv. Gehasi kom tilbake og sa til Elisa: «Gutten er ikke våknet.»
And Gehazi{H1522} passed on{H5674} before{H6440} them, and laid{H7760} the staff{H4938} upon the face{H6440} of the child;{H5288} but there was neither voice,{H6963} nor hearing.{H7182} Wherefore he returned{H7725} to meet{H7125} him, and told{H5046} him, saying,{H559} The child{H5288} is not awaked.{H6974}
And Gehazi{H1522} passed on{H5674}{(H8804)} before{H6440} them, and laid{H7760}{(H8799)} the staff{H4938} upon the face{H6440} of the child{H5288}; but there was neither voice{H6963}, nor hearing{H7182}. Wherefore he went again{H7725}{(H8799)} to meet{H7125}{(H8800)} him, and told{H5046}{(H8686)} him, saying{H559}{(H8800)}, The child{H5288} is not awaked{H6974}{(H8689)}.
As for Gehasi, he wente before them, and layed the staffe vpon the childes face, but there was nether voyce ner felynge. And he wente agayne to mete him, and shewed him, and sayde: The childe is not rysen vp.
But Gehazi was gone before them, & had layed the staffe vpon the face of the childe, but he neither spake nor heard: wherefore hee returned to meete him, and told him, saying, The childe is not waken.
Gehezi went before them, and layed the staffe vpon the face of the childe, but ther was neither voyce nor any feeling: wherfore he went againe to meete him, and tolde him, saying: The childe is not awaked.
And Gehazi passed on before them, and laid the staff upon the face of the child; but [there was] neither voice, nor hearing. Wherefore he went again to meet him, and told him, saying, The child is not awaked.
Gehazi passed on before them, and laid the staff on the face of the child; but there was neither voice, nor hearing. Therefore he returned to meet him, and told him, saying, The child has not awakened.
And Gehazi hath passed on before them, and layeth the staff on the face of the youth, and there is no voice, and there is no attention, and he turneth back to meet him, and declareth to him, saying, `The youth hath not awaked.'
And Gehazi passed on before them, and laid the staff upon the face of the child; but there was neither voice, nor hearing. Wherefore he returned to meet him, and told him, saying, The child is not awaked.
And Gehazi passed on before them, and laid the staff upon the face of the child; but there was neither voice, nor hearing. Wherefore he returned to meet him, and told him, saying, The child is not awaked.
And Gehazi went on before them and put the stick on the child's face; but there was no voice, and no one gave attention. So he went back, and meeting him gave him the news, saying, The child is not awake.
Gehazi passed on before them, and laid the staff on the face of the child; but there was neither voice, nor hearing. Therefore he returned to meet him, and told him, saying, "The child has not awakened."
Now Gehazi went on ahead of them. He placed the staff on the child’s face, but there was no sound or response. When he came back to Elisha he told him,“The child did not wake up.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 Da Elisha kom inn i huset, se, barnet var dødt og lå på sengen hans.
33 Han gikk derfor inn, lukket døren bak seg over de to, og ba til Herren.
34 Han gikk opp, la seg på barnet, la munnen sin på munnen hans, øynene sine på øynene hans, hendene sine på hendene hans; han strakte seg ut over barnet; og barnets kropp ble varm.
35 Så vendte han tilbake og gikk i huset frem og tilbake; så gikk han opp og strakte seg over ham igjen; og barnet nøs syv ganger, og barnet åpnet øynene.
36 Han kalte på Gehazi og sa: Kall denne Shunammite. Så kalte han henne. Da hun kom inn til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
37 Da gikk hun inn, falt ned for føttene hans, og bøyde seg til jorden, og tok opp sønnen sin og gikk ut.
25 Så dro hun og kom til Guds mann på Karmel. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til Gehazi, sin tjener: Se, der er kvinnen fra Shunem.
26 Løp nå i møte med henne og si til henne: Står det bra til med deg? Står det bra til med mannen din? Står det bra til med barnet? Hun svarte: Det står bra til.
27 Da hun kom til Guds mann på åsen, grep hun ham om føttene; men Gehazi kom nær for å dytte henne bort. Men Guds mann sa: La henne være; for hennes sjel er plaget i henne, og Herren har skjult det for meg, og har ikke fortalt meg.
28 Da sa hun: Spurte jeg om en sønn av min herre? Sa jeg ikke: Bedre deg ikke.
29 Så sa han til Gehazi: Spenn opp livet ditt, ta staven min i hånden din, og gå; hvis du møter noen, hilse dem ikke; og hvis noen hilser deg, svar ikke dem; og legg staven min på barnets ansikt.
30 Barnets mor sa: Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg. Da sto han opp og fulgte henne.
14 Så sa han: Hva skal gjøres for henne? Gehazi svarte: Sandelig, hun kan ikke ha barn, og mannen hennes er gammel.
15 Han sa: Kall henne. Og da han hadde kalt henne, stod hun i døren.
17 Og det skjedde etter disse ting at sønnen til kvinnen, husets eier, ble syk; han ble så alvorlig syk at han ikke hadde pust igjen.
18 Og hun sa til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du manns Guds? Er du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å ta livet av sønnen min?»
19 Og han sa til henne: «Gi meg sønnen din.» Han tok ham ut av fanget hennes og bar ham opp i rommet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
20 Og han ropte til Herren og sa: «Å Herre, min Gud, har du også brakt ulykke over den enken jeg bor hos, ved å ta livet av sønnen hennes?»
21 Og han strakte seg over barnet tre ganger, og ropte til Herren og sa: «Å Herre, min Gud, jeg ber deg, la denne barnets sjel komme tilbake til ham igjen.»
22 Og Herren hørte Elia sin bønn; og barnets sjel kom tilbake til ham igjen, og han ble levende.
23 Og Elia tok barnet og førte ham ned fra rommet inn i huset, og gav ham til moren sin. Og Elia sa: «Se, sønnen din lever!»
4 Og kongen snakket med Gehazi, som var tjeneren til Guds mann, og sa: Fortell meg om de fantastiske tingene Elisha har gjort.
5 Og mens Gehazi fortalte kongen hvordan Elisha hadde gjenopplivet en død, kom kvinnen, hvis sønn han hadde brakt tilbake til livet, og ropte til kongen for sitt hus og sitt land. Gehazi sa: Min herre, o konge, her er kvinnen, og dette er hennes sønn, som Elisha har brakt tilbake til livet.
17 Kvinnen ble gravid og fødte en sønn i den tiden som Elisha hadde sagt til henne, ifølge tiden for livet.
18 Og da barnet vokste opp, skjedde det at han gikk ut til faren sin som var hos høstfolkene.
19 Han sa til sin far: Mitt hode, mitt hode. Faren sa til en av tjenesteguttene: Bær ham til moren hans.
20 Da han kom til moren, satte han seg på fanget hennes frem til middag, og så døde han.
21 Hun gikk opp, la ham på sengen til Guds mann, lukket døren bak seg, og gikk ut.
22 Hun kalte på mannen sin og sa: Vær så snill og send meg en av de unge mennene og et esel, så jeg kan dra til Guds mann og komme tilbake.
25 Men han gikk inn og stod foran sin herre. Og Elisa sa til ham: «Hvor kommer du fra, Gehazi?» Og han sa: «Din tjener har ikke vært noe sted.»
21 Og det skjedde, mens de gravla en mann, at de så en gruppe menn; og de kastet mannen ned i Elishas grav; og da mannen ble senket ned, og berørte beinene til Elisha, ble han levende, og stod opp på føttene sine.
39 Og da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor lager dere støy og gråter? Jenta er ikke død, men sover.
11 En dag kom han dit; han gikk inn i kammeret og la seg på sengen.
12 Han sa til Gehazi, sin tjener: Kall denne kvinnen fra Shunem. Da han hadde kalt henne, stod hun foran ham.
20 Og hun stod opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg, mens hun sov, og la det i sitt fang, og la sitt døde barn i mitt fang.
21 Og da jeg våknet om morgenen for å gi barnet mitt bryst, så jeg at det var dødt; men da jeg undersøkte det nærmere, var det ikke min sønn som jeg hadde født.
18 Og det skjedde på den syvende dagen at barnet døde. Og Davids tjenere fryktet å fortelle ham at barnet var dødt; for de sa: Se, mens barnet var i live, snakket vi til ham, og han ville ikke høre på stemmen vår; hvordan vil han da ta det hvis vi forteller ham at barnet er dødt?
19 Men da David så at tjenestene hans hvisket, innså David at barnet var dødt. Derfor sa David til tjenestene sine: Er barnet dødt? Og de svarte: Det er dødt.
12 Stå derfor opp, dra hjem til ditt hus; og når du kommer inn i byen, skal barnet dø.
14 Og han kom og berørte båren; de som bar båren, sto stille. Og han sa: Ung mann, jeg sier deg, reis deg.
4 Derfor sier Herren: Du skal ikke komme ned fra sengen du ligger på, men du skal helt sikkert dø.
14 Så han dro fra Elisha og kom til sin herre; som sa til ham: Hva sa Elisha til deg? Og han svarte: Han fortalte meg at du helt sikkert skulle bli frisk.
1 Nå ropte en kvinne, som var en av konene til profetenes sønner, til Elisha og sa: Din tjener, min mann, er død; og du vet at din tjener fryktet Herren; og kreditoren er kommet for å ta mine to sønner som gjeldslaver.
10 Og Elisha sa til ham: Gå og si til ham: Du skal helt sikkert bli frisk; men Herren har vist meg at han uten tvil skal dø.
14 Og han tok kappen som falt fra Elia og slo på vannet og spurte: «Hvor er Herren, Gud av Elia?» Og da han også slo på vannet, delte det seg til høyre og venstre, og Elisja gikk over.
21 Så Gehazi fulgte etter Naaman. Og da Naaman så ham løpe etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og sa: «Er alt vel?»
14 Og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham, og gråt over ham, og sa: "Å, min far, min far, stridsvognene til Israel og rytterne hans!"
19 Og han sa til ham: «Gå i fred.» Så dro han fra ham en liten vei.
16 Og de sa til ham: «Se nå, det er femti sterke menn blant dine tjenere; la dem gå og søke din herre; kanskje Herren har tatt ham opp og kastet ham på et fjell eller i en dal.» Men han sa: «Dere skal ikke sende.»
25 Men da folket var sendt ut, gikk han inn, tok henne ved hånden, og piken reiste seg opp.