2 Kongebok 4:1
Nå ropte en kvinne, som var en av konene til profetenes sønner, til Elisha og sa: Din tjener, min mann, er død; og du vet at din tjener fryktet Herren; og kreditoren er kommet for å ta mine to sønner som gjeldslaver.
Nå ropte en kvinne, som var en av konene til profetenes sønner, til Elisha og sa: Din tjener, min mann, er død; og du vet at din tjener fryktet Herren; og kreditoren er kommet for å ta mine to sønner som gjeldslaver.
Da ropte en kvinne, en av konene til profetdisiplene, til Elisa og sa: Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener hadde frykt for Herren. Nå er långiveren kommet for å ta mine to sønner som slaver.
En kvinne blant profetdisiplenes koner ropte til Elisja: "Din tjener, min mann, er død. Du vet jo at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta mine to sønner som slaver."
En kvinne, en av konene til profetdisiplene, ropte til Elisja: «Din tjener, min mann, er død. Du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta de to sønnene mine som slaver.»
En kvinne, en av konene til profetens disipler, ropte til Elisja og sa: 'Tjeneren din, mannen min, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver.'
En kvinne blant profetenes disipler ropte til Elisja: "Din tjener, min ektemann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver."
En kvinne, som var en av profetlærlingenes koner, kom ropende til Elisa og sa: Din tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som treller.
En kvinne blant profetdisiplenes hustruer ropte til Elisja og sa: 'Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta mine to sønner som slaver.'
En kvinne av profetenes koner ropte til Elisja og sa: Din tjener, min mann, er død. Du vet at han fryktet Herren. Nå har fordringshaveren kommet for å ta mine to sønner til slaver.
En kvinne, en av konene til profetens sønner, ropte til Elisha og sa: «Min tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet HERREN. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner for å gjøre dem til treller.»
En kvinne av profetenes koner ropte til Elisja og sa: Din tjener, min mann, er død. Du vet at han fryktet Herren. Nå har fordringshaveren kommet for å ta mine to sønner til slaver.
En kvinne fra profetenes disipler ropte til Elisja og sa: «Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå er kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver.»
A certain woman, the wife of one of the prophets, cried out to Elisha, saying, "Your servant, my husband, is dead, and you know that he revered the Lord. Now the creditor has come to take my two sons as slaves."
En av konenes til profetenes sønner ropte til Elisja og sa: 'Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver.'
Og en Qvinde af Propheternes Børns Hustruer raabte til Elisa og sagde: Din Tjener, min Mand, er død, og du, du veed, at din Tjener frygtede Herren; nu kommer Aagerkarlen og vil tage begge mine Sønner til sine Tjenere.
Now there cried a certain woman of the wives of the sons of the prophets unto Elisha, saying, Thy servant my husband is dead; and thou knowest that thy servant did fear the LORD: and the creditor is come to take unto him my two sons to be bondmen.
En kvinne blant profetenes hustruer ropte til Elisja og sa: Din tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver.
Now there cried a certain woman of the wives of the sons of the prophets to Elisha, saying, Your servant my husband is dead; and you know that your servant feared the LORD: and the creditor has come to take my two sons to be slaves.
En kvinne blant profetsønnenes koner ropte til Elisja og sa: Din tjener, min mann, er død; og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå er kreditoren kommet for å ta mine to barn som slaver.
En kvinne blant profetens hustruer ropte til Elisja og sa: 'Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to barn som slaver.'
En kvinne, en av profetenes koner, ropte til Elisja: Din tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har en kreditor kommet for å ta mine to barn som treller.
En kvinne, kona til en av profetenes sønner, kom gråtende til Elisa og sa: «Din tjener, min mann, er død. Du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditten kommet for å ta mine to barn som slaver for å betale gjelden hans.»
Now there cried{H6817} a certain{H259} woman{H802} of the wives{H802} of the sons{H1121} of the prophets{H5030} unto Elisha,{H477} saying,{H559} Thy servant{H5650} my husband{H376} is dead;{H4191} and thou knowest{H3045} that thy servant{H5650} did fear{H3373} Jehovah:{H3068} and the creditor{H5383} is come{H935} to take{H3947} unto him my two{H8147} children{H3206} to be bondmen.{H5650}
Now there cried{H6817}{(H8804)} a certain{H259} woman{H802} of the wives{H802} of the sons{H1121} of the prophets{H5030} unto Elisha{H477}, saying{H559}{(H8800)}, Thy servant{H5650} my husband{H376} is dead{H4191}{(H8804)}; and thou knowest{H3045}{(H8804)} that thy servant{H5650} did fear{H3373} the LORD{H3068}: and the creditor{H5383}{(H8802)} is come{H935}{(H8804)} to take{H3947}{(H8800)} unto him my two{H8147} sons{H3206} to be bondmen{H5650}.
And there cried a woman amoge the wyues of the prophetes children vnto Eliseus, and sayde: Thy seruaunt my hu?bade is deed, and thou knowest that thy seruaunt feared the LORDE. Now commeth the man that he was detter vnto, and wyll take awaye both my children to be bonde seruauntes.
And one of the wiues of the sonnes of the Prophets cryed vnto Elisha, saying, Thy seruant mine husbande is dead, and thou knowest, that thy seruant did feare the Lord: and the creditour is come to take my two sonnes to bee his bondmen.
And there cryed a certayne woman of the wyues of the sonnes of the prophetes, vnto Elisa, saying: Thy seruaunt my husband is dead, & thou knowest that thy seruaunt did feare the Lorde: And the creditor is come to fet my two sonnes to be his bondmen.
¶ Now there cried a certain woman of the wives of the sons of the prophets unto Elisha, saying, Thy servant my husband is dead; and thou knowest that thy servant did fear the LORD: and the creditor is come to take unto him my two sons to be bondmen.
Now there cried a certain woman of the wives of the sons of the prophets to Elisha, saying, Your servant my husband is dead; and you know that your servant did fear Yahweh: and the creditor is come to take to him my two children to be bondservants.
And a certain woman of the wives of the sons of the prophets hath cried unto Elisha, saying, `Thy servant, my husband, is dead, and thou hast known that thy servant was fearing Jehovah, and the lender hath come to take my two children to him for servants.'
Now there cried a certain woman of the wives of the sons of the prophets unto Elisha, saying, Thy servant my husband is dead; and thou knowest that thy servant did fear Jehovah: and the creditor is come to take unto him my two children to be bondmen.
Now there cried a certain woman of the wives of the sons of the prophets unto Elisha, saying, Thy servant my husband is dead; and thou knowest that thy servant did fear Jehovah: and the creditor is come to take unto him my two children to be bondmen.
Now a certain woman, the wife of one of the sons of the prophets, came crying to Elisha and said, Your servant my husband is dead; and to your knowledge he was a worshipper of the Lord; but now, the creditor has come to take my two children as servants in payment of his debt.
Now there cried a certain woman of the wives of the sons of the prophets to Elisha, saying, "Your servant my husband is dead. You know that your servant feared Yahweh. Now the creditor has come to take for himself my two children to be slaves."
Elisha Helps a Widow and Her Sons Now a wife of one of the prophets appealed to Elisha for help, saying,“Your servant, my husband is dead. You know that your servant was a loyal follower of the LORD. Now the creditor is coming to take away my two boys to be his servants.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Elisha sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset? Hun sa: Jeg har ikke noe i huset, bortsett fra en krukke olje.
3 Så sa han: Gå og lån tomme krukker av alle naboene dine; lån ikke for få.
4 Når du kommer inn, skal du lukke døren bak deg og dine sønner, og heller olje i alle krukkene, og sett til side den som er fylt.
5 Så gikk hun fra ham, lukket døren bak seg og sønnene som brakte henne krukkene; og hun begynte å helle ut.
6 Da krukkene var fulle, sa hun til sønnen sin: Bring meg enda en krukke. Og han sa til henne: Det er ingen flere krukker. Og oljen stoppet.
7 Hun kom tilbake og fortalte Guds mann. Han sa: Gå, selg oljen, betal gjelden din, og lev av det som blir igjen.
8 En dag dro Elisha til Shunem, hvor det bodde en sterk kvinne; hun ba ham om å spise brød. Så ofte han dro forbi, stanset han der for å spise.
9 Hun sa til mannen sin: Se, nå ser jeg at dette er en hellig mann av Gud, som passerer ofte forbi oss.
1 Da talte Elisha til kvinnen, hvis sønn han hadde brakt tilbake til livet, og sa: Stå opp, ta med deg husstanden din og dra dit du vil; for Herren har forutsagt hungersnød, og den skal ramme landet i syv år.
2 Og kvinnen stod opp og gjorde som Guds mann sa; hun dro med husstanden sin og bodde i filistrenes land i syv år.
3 Da de syv årene var over, vendte kvinnen tilbake fra filistrenes land, og hun gikk for å be kongen om sitt hus og sitt land.
4 Og kongen snakket med Gehazi, som var tjeneren til Guds mann, og sa: Fortell meg om de fantastiske tingene Elisha har gjort.
5 Og mens Gehazi fortalte kongen hvordan Elisha hadde gjenopplivet en død, kom kvinnen, hvis sønn han hadde brakt tilbake til livet, og ropte til kongen for sitt hus og sitt land. Gehazi sa: Min herre, o konge, her er kvinnen, og dette er hennes sønn, som Elisha har brakt tilbake til livet.
6 Da kongen spurte kvinnen, fortalte hun ham alt. Så kongen ga henne en viss offiser og sa: Gjenopprett alt som var hennes, og inntektene fra marken siden den dagen hun forlot landet, helt til nå.
16 Og krukken med mel ble ikke tom, og krukken med olje svant ikke, i samsvar med Herrens ord som han talte gjennom Elia.
17 Og det skjedde etter disse ting at sønnen til kvinnen, husets eier, ble syk; han ble så alvorlig syk at han ikke hadde pust igjen.
18 Og hun sa til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du manns Guds? Er du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å ta livet av sønnen min?»
19 Og han sa til henne: «Gi meg sønnen din.» Han tok ham ut av fanget hennes og bar ham opp i rommet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
20 Og han ropte til Herren og sa: «Å Herre, min Gud, har du også brakt ulykke over den enken jeg bor hos, ved å ta livet av sønnen hennes?»
36 Han kalte på Gehazi og sa: Kall denne Shunammite. Så kalte han henne. Da hun kom inn til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
37 Da gikk hun inn, falt ned for føttene hans, og bøyde seg til jorden, og tok opp sønnen sin og gikk ut.
38 Elisha kom igjen til Gilgal; og det var hungersnød i landet; og profetenes sønner satt foran ham; og han sa til sin tjener: Sett på den store gryten, og kok grøt for profetenes sønner.
12 Han sa til Gehazi, sin tjener: Kall denne kvinnen fra Shunem. Da han hadde kalt henne, stod hun foran ham.
13 Han sa til Gehazi: Si til henne: Se, du har vist oss så mye omsorg; hva kan jeg gjøre for deg? Vil du ha sagt noe til kongen eller til hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
14 Så sa han: Hva skal gjøres for henne? Gehazi svarte: Sandelig, hun kan ikke ha barn, og mannen hennes er gammel.
15 Han sa: Kall henne. Og da han hadde kalt henne, stod hun i døren.
22 Hun kalte på mannen sin og sa: Vær så snill og send meg en av de unge mennene og et esel, så jeg kan dra til Guds mann og komme tilbake.
25 Så dro hun og kom til Guds mann på Karmel. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til Gehazi, sin tjener: Se, der er kvinnen fra Shunem.
26 Løp nå i møte med henne og si til henne: Står det bra til med deg? Står det bra til med mannen din? Står det bra til med barnet? Hun svarte: Det står bra til.
27 Da hun kom til Guds mann på åsen, grep hun ham om føttene; men Gehazi kom nær for å dytte henne bort. Men Guds mann sa: La henne være; for hennes sjel er plaget i henne, og Herren har skjult det for meg, og har ikke fortalt meg.
9 «Stå opp, gå til Sarepta som tilhører Sidon, og bo der; se, jeg har befalt en enke der å forsørge deg.»
10 Så han reiste seg og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, så han en enke som samlet ved; og han ropte til henne og sa: «Hent meg, jeg ber deg, litt vann i en beholder, så jeg kan drikke.»
11 Og mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: «Hent meg, jeg ber deg, et stykke brød.»
12 Og hun sa: «Så sant Herren, din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en beholder; se, jeg samler to vedstykker for å gå inn og gjøre dette til meg og min sønn, så vi kan spise det og dø.»
13 Og Elia sa til henne: «Frykt ikke; gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den til meg, og deretter kan du lage til deg selv og din sønn.»
32 Da Elisha kom inn i huset, se, barnet var dødt og lå på sengen hans.
5 Og kongen sa til henne: "Hva plager deg?" Og hun svarte: "Jeg er en enke, og min mann er død."
6 Og din tjenerinne hadde to sønner, og de to kjempet sammen på marken, og ingen kunne skille dem, men den ene slo den andre og drepte ham.
3 Og profet-sønnene som var i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: «Vet du at Herren i dag vil ta din herre bort fra deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det; vær stille.»
30 Barnets mor sa: Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg. Da sto han opp og fulgte henne.
11 Men Jehosjafat sa: 'Finnes det ikke her en profet av Herren, slik at vi kan spørre Herren via ham?' En av tjenestene til kongen av Israel svarte og sa: 'Her er Elisa, sønn av Shafat, han som helte vann på hendene til Elia.'
23 Og Elia tok barnet og førte ham ned fra rommet inn i huset, og gav ham til moren sin. Og Elia sa: «Se, sønnen din lever!»
24 Og kvinnen sa til Elia: «Nå vet jeg virkelig at du er en mann av Gud, og at Herrens ord i munnen din er sannhet.»
15 Nå som jeg har kommet for å tale om dette til min herre, kongen, er det fordi folket har skapt frykt i meg; og din tjenerinne sa: "Jeg vil nå tale til kongen; kanskje vil kongen imøtekomme ønsket fra sin tjenerinne."
16 For kongen vil høre, for å redde sin tjenerinne fra mannen som ønsker å ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
26 Og han sa til ham: «Fulgte ikke mitt hjerte med deg, da mannen snudde seg fra sin vogn for å møte deg? Er dette tiden for å motta penger og klær, olivenlunder og vingårder, samt menn og kvinner til arbeid?»
39 Og da kongen passerte, ropte han til kongen: Og han sa: Din tjener dro ut midt i slaget; og se, en mann vred seg bort og førte en mann til meg og sa: Behold denne mannen: hvis han på noen måte skulle forsvinne, skal ditt liv være for hans liv, eller ellers skal du betale et talent av sølv.
5 Og profet-sønnene som var i Jeriko kom til Elisja og sa til ham: «Vet du at Herren i dag vil ta din herre bort fra deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det; vær stille.»
18 Og da barnet vokste opp, skjedde det at han gikk ut til faren sin som var hos høstfolkene.
1 Profeten Elisha kalte på en av profetens sønner og sa til ham: "Spenn belte om livet ditt, ta med deg denne boksen med olje, og gå til Ramoth-Gilead."