2 Kongebok 4:36
Han kalte på Gehazi og sa: Kall denne Shunammite. Så kalte han henne. Da hun kom inn til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
Han kalte på Gehazi og sa: Kall denne Shunammite. Så kalte han henne. Da hun kom inn til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
Han ropte på Gehasi og sa: Kall hit sjunemittkvinnen. Han kalte henne, og da hun kom inn til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
Han ropte på Gehasi og sa: "Kall på sjunamittkvinnen!" Han kalte henne inn, og da hun kom til ham, sa han: "Ta sønnen din."
Elisja ropte på Gehasi og sa: «Kall på denne sjunemittkvinnen.» Han kalte henne, og hun kom inn til ham. Han sa: «Ta opp sønnen din.»
Elisja kalte på Gehasi og sa: 'Kall på kvinnen fra Sjunem.' Han gjorde det, og hun kom inn. 'Ta sønnen din,' sa Elisja.
Han kalte på Gehasi og sa: "Kall på Sjunemittkvinnen." Da han kalte henne, kom hun inn til ham, og han sa: "Ta opp din sønn."
Elisa kalte på Gehasi og sa: Rop til sunemittkvinnen! Da hun kom inn, sa han: Ta sønnen din.
Elisja ropte på Gehasi og sa: 'Kall på kvinnen fra Sjunem!' Da hun kom til ham, sa han: 'Ta din sønn.'
Han kalte på Gehasi og sa: Kall på kvinnen fra Sjunem. Han kalte henne, og da hun kom til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
Elisha kalte så på Gehazi og sa: «Kall inn Shunamm-kvinnen.» Gehazi kalte på henne, og da hun kom inn, sa han: «Ta opp sønnen din.»
Han kalte på Gehasi og sa: Kall på kvinnen fra Sjunem. Han kalte henne, og da hun kom til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
Elisja kalte på Gehasi og sa: «Kall på kvinnen fra Sjunem.» Han gjorde det, og da hun kom inn, sa Elisja: «Ta sønnen din.»
Elisha called Gehazi and said, 'Call the Shunammite woman.' So he called her, and when she came, he said, 'Take your son.'
Elisja kalte på Gehazi og sa: 'Kall på den sunemittiske kvinne!' Han kalte henne, og da hun kom inn til ham, sa han: 'Ta opp din sønn.'
Og han kaldte ad Gihesi og sagde: Kald ad denne Sunamitiske, og der han kaldte ad hende, da kom hun til ham; og han sagde: Tag din Søn.
And he called Gehazi, and said, Call this Shunammite. So he called her. And when she was come in unto him, he said, Take up thy son.
Han ropte på Gehazi og sa: Kall på kvinnen fra Sunem. Når han hadde kalt på henne, kom hun inn, og han sa: Ta sønnen din.
And he called Gehazi, and said, Call this Shunammite. So he called her. And when she came in to him, he said, Take up your son.
Elisja kalte på Gehasi og sa: Kall på denne shunamittkvinnen. Han kalte på henne, og da hun kom inn, sa han: Ta opp din sønn.
Elisja kalte på Gehazi og sa: 'Kall på shunammittkvinnen!' Da hun kom inn, sa han: 'Ta opp sønnen din.'
Elisja kalte på Gehasi og sa: Kall inn sunamittkvinnen. Han kalte på henne, og da hun kom inn til Elisja, sa han: Ta sønnen din.
Elisa kalte på Gehasi og sa: «Kall på hun sjuamittkvinnen.» Da hun kom inn, sa han: «Ta opp sønnen din.»
And he called{H7121} Gehazi,{H1522} and said,{H559} Call{H7121} this Shunammite.{H7767} So he called{H7121} her. And when she was come in{H935} unto him, he said,{H559} Take up{H5375} thy son.{H1121}
And he called{H7121}{(H8799)} Gehazi{H1522}, and said{H559}{(H8799)}, Call{H7121}{(H8798)} this Shunammite{H7767}. So he called{H7121}{(H8799)} her. And when she was come in{H935}{(H8799)} unto him, he said{H559}{(H8799)}, Take up{H5375}{(H8798)} thy son{H1121}.
And he cried vpon Gehasi, and sayde: Call the Sunamitisse. And whan he had called her, she came in vnto him. He sayde: Take there thy sonne.
Then he called Gehazi, and sayd, Call this Shunammite. So he called her, which came in vnto him; he said vnto her, Take thy sonne.
And he called Gehezi, and saide: Call for this Sunamite. So he called her: which when she was come in vnto him, he saide vnto her: Take thy sonne.
And he called Gehazi, and said, Call this Shunammite. So he called her. And when she was come in unto him, he said, Take up thy son.
He called Gehazi, and said, Call this Shunammite. So he called her. When she was come in to him, he said, Take up your son.
And he calleth unto Gehazi, and saith, `Call unto this Shunammite;' and he calleth her, and she cometh in unto him, and he saith, `Lift up thy son.'
And he called Gehazi, and said, Call this Shunammite. So he called her. And when she was come in unto him, he said, Take up thy son.
And he called Gehazi, and said, Call this Shunammite. So he called her. And when she was come in unto him, he said, Take up thy son.
And he gave orders to Gehazi, and said, Send for the Shunammite. And she came in answer to his voice. And he said, Take up your son.
He called Gehazi, and said, "Call this Shunammite!" So he called her. When she had come in to him, he said, "Take up your son."
Elisha called to Gehazi and said,“Get the Shunammite woman.” So he did so and she came to him. He said to her,“Take your son.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37 Da gikk hun inn, falt ned for føttene hans, og bøyde seg til jorden, og tok opp sønnen sin og gikk ut.
11 En dag kom han dit; han gikk inn i kammeret og la seg på sengen.
12 Han sa til Gehazi, sin tjener: Kall denne kvinnen fra Shunem. Da han hadde kalt henne, stod hun foran ham.
13 Han sa til Gehazi: Si til henne: Se, du har vist oss så mye omsorg; hva kan jeg gjøre for deg? Vil du ha sagt noe til kongen eller til hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
14 Så sa han: Hva skal gjøres for henne? Gehazi svarte: Sandelig, hun kan ikke ha barn, og mannen hennes er gammel.
15 Han sa: Kall henne. Og da han hadde kalt henne, stod hun i døren.
16 Han sa: Denne tiden neste år skal du få en sønn. Hun svarte: Nei, min herre, du Guds mann, ikke si slikt til din tjener.
17 Kvinnen ble gravid og fødte en sønn i den tiden som Elisha hadde sagt til henne, ifølge tiden for livet.
18 Og da barnet vokste opp, skjedde det at han gikk ut til faren sin som var hos høstfolkene.
19 Han sa til sin far: Mitt hode, mitt hode. Faren sa til en av tjenesteguttene: Bær ham til moren hans.
20 Da han kom til moren, satte han seg på fanget hennes frem til middag, og så døde han.
21 Hun gikk opp, la ham på sengen til Guds mann, lukket døren bak seg, og gikk ut.
22 Hun kalte på mannen sin og sa: Vær så snill og send meg en av de unge mennene og et esel, så jeg kan dra til Guds mann og komme tilbake.
23 Han sa: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det er bra.
25 Så dro hun og kom til Guds mann på Karmel. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til Gehazi, sin tjener: Se, der er kvinnen fra Shunem.
26 Løp nå i møte med henne og si til henne: Står det bra til med deg? Står det bra til med mannen din? Står det bra til med barnet? Hun svarte: Det står bra til.
27 Da hun kom til Guds mann på åsen, grep hun ham om føttene; men Gehazi kom nær for å dytte henne bort. Men Guds mann sa: La henne være; for hennes sjel er plaget i henne, og Herren har skjult det for meg, og har ikke fortalt meg.
28 Da sa hun: Spurte jeg om en sønn av min herre? Sa jeg ikke: Bedre deg ikke.
29 Så sa han til Gehazi: Spenn opp livet ditt, ta staven min i hånden din, og gå; hvis du møter noen, hilse dem ikke; og hvis noen hilser deg, svar ikke dem; og legg staven min på barnets ansikt.
30 Barnets mor sa: Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg. Da sto han opp og fulgte henne.
31 Gehazi gikk foran dem, og la staven på barnets ansikt; men det var verken stemme eller hørsel. Så gikk han tilbake for å møte ham, og fortalte ham og sa: Barnet har ikke våknet.
32 Da Elisha kom inn i huset, se, barnet var dødt og lå på sengen hans.
33 Han gikk derfor inn, lukket døren bak seg over de to, og ba til Herren.
34 Han gikk opp, la seg på barnet, la munnen sin på munnen hans, øynene sine på øynene hans, hendene sine på hendene hans; han strakte seg ut over barnet; og barnets kropp ble varm.
35 Så vendte han tilbake og gikk i huset frem og tilbake; så gikk han opp og strakte seg over ham igjen; og barnet nøs syv ganger, og barnet åpnet øynene.
17 Og det skjedde etter disse ting at sønnen til kvinnen, husets eier, ble syk; han ble så alvorlig syk at han ikke hadde pust igjen.
18 Og hun sa til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du manns Guds? Er du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å ta livet av sønnen min?»
19 Og han sa til henne: «Gi meg sønnen din.» Han tok ham ut av fanget hennes og bar ham opp i rommet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
20 Og han ropte til Herren og sa: «Å Herre, min Gud, har du også brakt ulykke over den enken jeg bor hos, ved å ta livet av sønnen hennes?»
21 Og han strakte seg over barnet tre ganger, og ropte til Herren og sa: «Å Herre, min Gud, jeg ber deg, la denne barnets sjel komme tilbake til ham igjen.»
22 Og Herren hørte Elia sin bønn; og barnets sjel kom tilbake til ham igjen, og han ble levende.
23 Og Elia tok barnet og førte ham ned fra rommet inn i huset, og gav ham til moren sin. Og Elia sa: «Se, sønnen din lever!»
3 Da de syv årene var over, vendte kvinnen tilbake fra filistrenes land, og hun gikk for å be kongen om sitt hus og sitt land.
4 Og kongen snakket med Gehazi, som var tjeneren til Guds mann, og sa: Fortell meg om de fantastiske tingene Elisha har gjort.
5 Og mens Gehazi fortalte kongen hvordan Elisha hadde gjenopplivet en død, kom kvinnen, hvis sønn han hadde brakt tilbake til livet, og ropte til kongen for sitt hus og sitt land. Gehazi sa: Min herre, o konge, her er kvinnen, og dette er hennes sønn, som Elisha har brakt tilbake til livet.
6 Da kongen spurte kvinnen, fortalte hun ham alt. Så kongen ga henne en viss offiser og sa: Gjenopprett alt som var hennes, og inntektene fra marken siden den dagen hun forlot landet, helt til nå.
1 Nå ropte en kvinne, som var en av konene til profetenes sønner, til Elisha og sa: Din tjener, min mann, er død; og du vet at din tjener fryktet Herren; og kreditoren er kommet for å ta mine to sønner som gjeldslaver.
7 Hun kom tilbake og fortalte Guds mann. Han sa: Gå, selg oljen, betal gjelden din, og lev av det som blir igjen.
8 En dag dro Elisha til Shunem, hvor det bodde en sterk kvinne; hun ba ham om å spise brød. Så ofte han dro forbi, stanset han der for å spise.
9 Hun sa til mannen sin: Se, nå ser jeg at dette er en hellig mann av Gud, som passerer ofte forbi oss.
2 Når du kommer dit, skal du se etter Jehu, sønn av Jehosjafat, sønn av Nimshi. Gå inn til ham og få ham til å reise seg fra sitt selskap, og før ham inn i et indre rom.
1 Da talte Elisha til kvinnen, hvis sønn han hadde brakt tilbake til livet, og sa: Stå opp, ta med deg husstanden din og dra dit du vil; for Herren har forutsagt hungersnød, og den skal ramme landet i syv år.
11 Og mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: «Hent meg, jeg ber deg, et stykke brød.»
3 Og hun sa til sin dame, «Om bare min herre var hos profeten i Samaria! For han ville sikkert helbrede ham for hans spedalskhet.»
4 En gikk inn og fortalte sin herre og sa: «Slik sa jenta fra landet Israel.»
25 Men da folket var sendt ut, gikk han inn, tok henne ved hånden, og piken reiste seg opp.
54 Og han fikk alle ut, og tok henne i hånden og sa: Jente, stå opp.
20 Og hun stod opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg, mens hun sov, og la det i sitt fang, og la sitt døde barn i mitt fang.
12 Stå derfor opp, dra hjem til ditt hus; og når du kommer inn i byen, skal barnet dø.
6 Og han bragte brevet til kongen av Israel og sa: «Når dette brevet når deg, se, jeg har sendt Naaman, min tjener, til deg, for at du skal kunne helbrede ham fra hans spedalskhet.»