1 Kongebok 17:11
Og mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: «Hent meg, jeg ber deg, et stykke brød.»
Og mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: «Hent meg, jeg ber deg, et stykke brød.»
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Bring meg også, jeg ber deg, et stykke brød i hånden din.
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: Vær så snill, ta også med et stykke brød i hånden.
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med, vær så snill, et stykke brød i hånden din.
Da hun gikk for å hente vannet, ropte han etter henne: 'Ta også med deg et stykke brød til meg.'
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med et stykke brød til meg.
Da hun gikk for å hente vannet, ropte han til henne: "Kjære, ta også med et stykke brød til meg."
Mens hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: «Ta også med et stykke brød til meg!»
Mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: Jeg ber deg, ta også med et stykke brød til meg.
Idet hun var på vei for å hente vannet, ropte han til henne: «Gi meg, vær så snill, et stykke brød.»
Mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: Jeg ber deg, ta også med et stykke brød til meg.
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: «Ta også med et stykke brød til meg!»
As she was going to fetch it, he called to her and said, "Please bring me a piece of bread in your hand as well."
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: 'Ta også med et stykke brød til meg.'
Da gik hun at hente; og han kaldte ad hende og sagde: Kjære, tag mig et Stykke Brød med i din Haand.
And as she was going to fetch it, he called to her, and said, Bring me, I pray thee, a morsel of bread in thine hand.
Da hun gikk for å hente vannet, ropte han etter henne og sa: Vær så snill, bring meg også et stykke brød.
And as she was going to fetch it, he called to her, and said, Please, bring me a morsel of bread in your hand.
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med deg et stykke brød til meg.
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: 'Ta også med en bit brød til meg.'
Mens hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: «Ta med et stykke brød til meg også!»
Da hun var på vei for å hente det, ropte han etter henne: Og bring med deg et lite brød!
And as she was going{H3212} to fetch{H3947} it, he called{H7121} to her, and said,{H559} Bring{H3947} me, I pray thee, a morsel{H6595} of bread{H3899} in thy hand.{H3027}
And as she was going{H3212}{(H8799)} to fetch{H3947}{(H8800)} it, he called{H7121}{(H8799)} to her, and said{H559}{(H8799)}, Bring{H3947}{(H8798)} me, I pray thee, a morsel{H6595} of bread{H3899} in thine hand{H3027}.
And as she was goinge to fetch it, he cried vnto her, & sayde: Brynge me a morsell of bred also in thine hande.
And as she was going to fet it, he called to her, and sayde, Bring me, I pray thee, a morsell of bread in thine hand.
And as she was going to fet it, he cryed after her, and saide: bryng me I pray thee a morsell of bread also in thyne hand.
And as she was going to fetch [it], he called to her, and said, Bring me, I pray thee, a morsel of bread in thine hand.
As she was going to get it, he called to her, and said, Please bring me a morsel of bread in your hand.
And she goeth to bring `it', and he calleth unto her and saith, `Bring, I pray thee, to me a morsel of bread in thy hand.'
And as she was going to fetch it, he called to her, and said, Bring me, I pray thee, a morsel of bread in thy hand.
And as she was going to fetch it, he called to her, and said, Bring me, I pray thee, a morsel of bread in thy hand.
And when she was going to get it, he said to her, And get me with it a small bit of bread.
As she was going to get it, he called to her, and said, "Please bring me a morsel of bread in your hand."
As she went to get it, he called out to her,“Please bring me a piece of bread.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 «Og du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å bringe mat til deg der.»
5 Så han gikk og gjorde som Herren hadde beordret; han bodde ved bekken Kerit som ligger øst for Jordan.
6 Og ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden; og han drakk av bekken.
7 Og det gikk en tid, og bekken tørket ut, fordi det ikke hadde vært regn i landet.
8 Og Herrens ord kom til ham og sa:
9 «Stå opp, gå til Sarepta som tilhører Sidon, og bo der; se, jeg har befalt en enke der å forsørge deg.»
10 Så han reiste seg og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, så han en enke som samlet ved; og han ropte til henne og sa: «Hent meg, jeg ber deg, litt vann i en beholder, så jeg kan drikke.»
12 Og hun sa: «Så sant Herren, din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en beholder; se, jeg samler to vedstykker for å gå inn og gjøre dette til meg og min sønn, så vi kan spise det og dø.»
13 Og Elia sa til henne: «Frykt ikke; gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den til meg, og deretter kan du lage til deg selv og din sønn.»
14 «For så sier Herren, Israels Gud: Krukken med mel skal ikke bli tom, og krukken med olje skal ikke ta slutt, inntil den dagen Herren sender regn over jorden.»
15 Og hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt; hun, og han, og huset hennes, spiste i mange dager.
16 Og krukken med mel ble ikke tom, og krukken med olje svant ikke, i samsvar med Herrens ord som han talte gjennom Elia.
17 Og det skjedde etter disse ting at sønnen til kvinnen, husets eier, ble syk; han ble så alvorlig syk at han ikke hadde pust igjen.
18 Og hun sa til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du manns Guds? Er du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å ta livet av sønnen min?»
19 Og han sa til henne: «Gi meg sønnen din.» Han tok ham ut av fanget hennes og bar ham opp i rommet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
20 Og han ropte til Herren og sa: «Å Herre, min Gud, har du også brakt ulykke over den enken jeg bor hos, ved å ta livet av sønnen hennes?»
15 Da sa han til ham: Kom hjem til meg og spis brød.
41 Men han sa: Da bring mel. Og han kastet det i gryten; og han sa: Hell ut for folket, så de kan spise. Og der var ingen skade i gryten.
42 Så kom det en mann fra Baalshalisha, og brakte mannen av Gud brød av de første fruktene, tjue kornbrød og fullere korn i sitt skall. Han sa: Gi folket, så de kan spise.
43 Og tjenesten hans sa: Hva, skulle jeg sette dette foran hundre menn? Han sa igjen: Gi folket, så de kan spise; for slik sier Herren: De skal spise og la bli.
44 Så satte han det foran dem, og de spiste og lot bli etter Herren sitt ord.
5 Og jeg vil hente noe brød for å mette dere; etterpå kan dere gå videre, for det er derfor dere er kommet til deres tjener. Og de svarte: Gjør som du har sagt.
6 Og Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Lag raskt tre mål fint mel, kna det og bak kaker på bålet.
22 Derfor ber jeg deg, lytt også nå til stemmen til din tjener, og la meg sette litt brød foran deg, så du kan få styrke til å gå videre."
23 Men han nektet og sa: "Jeg vil ikke spise." Men hans tjenester, sammen med kvinnen, presset ham, og han lyttet til stemmen deres. Så han reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.
1 Nå ropte en kvinne, som var en av konene til profetenes sønner, til Elisha og sa: Din tjener, min mann, er død; og du vet at din tjener fryktet Herren; og kreditoren er kommet for å ta mine to sønner som gjeldslaver.
2 Elisha sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset? Hun sa: Jeg har ikke noe i huset, bortsett fra en krukke olje.
3 Så sa han: Gå og lån tomme krukker av alle naboene dine; lån ikke for få.
15 Han sa: Kall henne. Og da han hadde kalt henne, stod hun i døren.
17 Og tjeneren løp for å møte henne og sa, La meg få litt vann fra din krukke.
1 Da talte Elisha til kvinnen, hvis sønn han hadde brakt tilbake til livet, og sa: Stå opp, ta med deg husstanden din og dra dit du vil; for Herren har forutsagt hungersnød, og den skal ramme landet i syv år.
3 Og ta med deg ti brød, kaker, og en krukke med honning, og gå til ham: han skal fortelle deg hva som skal skje med barnet.
22 Hun kalte på mannen sin og sa: Vær så snill og send meg en av de unge mennene og et esel, så jeg kan dra til Guds mann og komme tilbake.
23 Han sa: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det er bra.
36 Han kalte på Gehazi og sa: Kall denne Shunammite. Så kalte han henne. Da hun kom inn til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
37 Da gikk hun inn, falt ned for føttene hans, og bøyde seg til jorden, og tok opp sønnen sin og gikk ut.
5 Så gikk hun fra ham, lukket døren bak seg og sønnene som brakte henne krukkene; og hun begynte å helle ut.
6 Da krukkene var fulle, sa hun til sønnen sin: Bring meg enda en krukke. Og han sa til henne: Det er ingen flere krukker. Og oljen stoppet.
7 Hun kom tilbake og fortalte Guds mann. Han sa: Gå, selg oljen, betal gjelden din, og lev av det som blir igjen.
8 En dag dro Elisha til Shunem, hvor det bodde en sterk kvinne; hun ba ham om å spise brød. Så ofte han dro forbi, stanset han der for å spise.
19 Så vendte han tilbake med ham, og spiste brød i huset hans og drakk vann.
28 Og kongen spurte henne: "Hva plager deg?" Og hun svarte: "Denne kvinnen sa til meg: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham i dag, og vi vil spise min sønn i morgen."
2 Og Herrens ord kom til ham og sa:
17 For det ble sagt til meg ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake for å gå den veien du kom.
17 Og hun sa: "Disse seks målene bygg ga han meg; for han sa til meg: "Gå ikke tomhent til din svigermor."
4 Og de vil hilse på deg og gi deg to brød; som du skal ta imot fra hendene deres.
5 Men kona hans, Isabel, kom til ham og sa: Hvorfor er du så nedstemt at du ikke spiser?
26 Og mens Israels konge gikk forbi muren, ropte en kvinne til ham og sa: "Hjelp, min herre, konge!"
15 Og han sa også: "Ta sløret som du har på deg, og hold det. Og når hun holdt det, målte han seks mål bygg, og la det på henne; og hun gikk inn i byen."