2 Kongebok 6:26
Og mens Israels konge gikk forbi muren, ropte en kvinne til ham og sa: "Hjelp, min herre, konge!"
Og mens Israels konge gikk forbi muren, ropte en kvinne til ham og sa: "Hjelp, min herre, konge!"
Mens Israels konge gikk forbi på muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, herre konge!
Mens Israels konge gikk forbi på muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, min herre konge!
Mens Israels konge gikk oppe på muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, min herre konge!
En dag da Israels konge gikk forbi på bymuren, ropte en kvinne til ham: "Hjelp meg, min herre konge!"
Mens Israels konge gikk på murene, ropte en kvinne til ham og sa: Hjelp, min herre, konge!
Mens Israels konge gikk langs muren, ropte en kvinne til ham og sa: Hjelp, min herre konge!
Mens Israels konge gikk omkring på muren, ropte en kvinne til ham: 'Hjelp meg, herre konge!'
Da Israels konge passerte over muren, ropte en kvinne til ham og sa: Hjelp, min herre konge!
Da Israels konge passerte over muren, ropte en kvinne til ham og sa: Hjelp, min herre konge!
Engang mens Israels konge gikk på bymuren, ropte en kvinne til ham: 'Hjelp meg, herre konge!'
As the king of Israel was walking along the city wall, a woman cried out to him, saying, "Help me, my lord the king!"
Da Israels konge gikk på muren, ropte en kvinne til ham: "Hjelp meg, herre konge!"
Og det skede, der Israels Konge gik forbi paa Muren, da raabte en Qvinde til ham og sagde: Frels, min Herre Konge!
And as the king of Israel was passing by upon the wall, there cried a woman unto him, saying, Help, my lord, O king.
Da Israels konge gikk langs muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, min herre konge!
And as the king of Israel was passing by on the wall, a woman cried to him, saying, Help, my lord, O king.
Mens Israels konge gikk forbi på muren, ropte en kvinne til ham og sa: Hjelp, herre konge.
Da Israels konge gikk over byens mur, ropte en kvinne til ham: «Hjelp, min herre konge!»
Da kongen av Israel gikk langs muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, min herre konge!
And whan the kynge of Israel wente vnto the wall, a woman cried vnto him and sayde: Helpe me my lorde O kynge.
And as the King of Israel was going vpon the wall, there cryed a woman vnto him, saying, Helpe, my lord, O King.
And as the king of Israel was goyng vpon the wal, there cryed a woman vnto him, saying: Help me my lord O king.
And as the king of Israel was passing by upon the wall, there cried a woman unto him, saying, Help, my lord, O king.
As the king of Israel was passing by on the wall, there cried a woman to him, saying, Help, my lord, O king.
And it cometh to pass, the king of Israel is passing by on the wall, and a woman hath cried unto him, saying, `Save, my lord, O king.'
And as the king of Israel was passing by upon the wall, there cried a woman unto him, saying, Help, my lord, O king.
And as the king of Israel was passing by upon the wall, there cried a woman unto him, saying, Help, my lord, O king.
And when the king of Israel was going by on the wall, a woman came crying out to him, and said, Help! my lord king.
As the king of Israel was passing by on the wall, a woman cried to him, saying, "Help, my lord, O king!"
While the king of Israel was passing by on the city wall, a woman shouted to him,“Help us, my master, O king!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Og han sa: "Hvis ikke Herren hjelper deg, hvor kan jeg hjelpe deg? Fra låven, eller fra vinpressen?"
28Og kongen spurte henne: "Hva plager deg?" Og hun svarte: "Denne kvinnen sa til meg: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham i dag, og vi vil spise min sønn i morgen."
29Så kokte vi min sønn og spiste ham; og jeg sa til henne den neste dagen: "Gi meg din sønn, så vi kan spise ham; men hun har skjult sin sønn."
30Og da kongen hørte ordene fra kvinnen, rev han klærne sine; han gikk forbi muren, og folket så, og, se, han hadde sekk under klærne.
31Så sa han: "Må Gud gjøre så og mer til meg, hvis hodet til Elisja, sønn av Sjafat, fortsatt er på ham i dag."
16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør; si, vær så snill, til Joab: Kom hit, så jeg kan snakke med deg.
24Og det skjedde etter dette at Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær og dro opp og beleiret Samaria.
25Og det var en stor hungersnød i Samaria; og, se, de beleiret byen, til et eslehode ble solgt for åtti sølvstykker, og en fjerdedel av en kab med duehekker for fem sølvstykker.
39Og da kongen passerte, ropte han til kongen: Og han sa: Din tjener dro ut midt i slaget; og se, en mann vred seg bort og førte en mann til meg og sa: Behold denne mannen: hvis han på noen måte skulle forsvinne, skal ditt liv være for hans liv, eller ellers skal du betale et talent av sølv.
5Og mens Gehazi fortalte kongen hvordan Elisha hadde gjenopplivet en død, kom kvinnen, hvis sønn han hadde brakt tilbake til livet, og ropte til kongen for sitt hus og sitt land. Gehazi sa: Min herre, o konge, her er kvinnen, og dette er hennes sønn, som Elisha har brakt tilbake til livet.
6Da kongen spurte kvinnen, fortalte hun ham alt. Så kongen ga henne en viss offiser og sa: Gjenopprett alt som var hennes, og inntektene fra marken siden den dagen hun forlot landet, helt til nå.
4Og da kvinnen fra Tekoah talte til kongen, la hun seg ned på ansiktet mot jorden og bøyde seg, og sa: "Hjelp, o konge."
5Og kongen sa til henne: "Hva plager deg?" Og hun svarte: "Jeg er en enke, og min mann er død."
10Så han reiste seg og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, så han en enke som samlet ved; og han ropte til henne og sa: «Hent meg, jeg ber deg, litt vann i en beholder, så jeg kan drikke.»
11Og mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: «Hent meg, jeg ber deg, et stykke brød.»
12Og hun sa: «Så sant Herren, din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en beholder; se, jeg samler to vedstykker for å gå inn og gjøre dette til meg og min sønn, så vi kan spise det og dø.»
11Da sa hun: "Jeg ber deg, la kongen huske på Herren din Gud, så han ikke lar blodhemnerne ødelegge flere liv; vi ønsker ikke at de skal drepe min sønn." Og han sa: "Så sant Herren lever, skal ikke et hår på din sønns hode falle til jorden."
12Da sa kvinnen: "La din tjenerinne, jeg ber deg, si et ord til min herre kongen." Og han sa: "Si videre."
1Nå ropte en kvinne, som var en av konene til profetenes sønner, til Elisha og sa: Din tjener, min mann, er død; og du vet at din tjener fryktet Herren; og kreditoren er kommet for å ta mine to sønner som gjeldslaver.
2Elisha sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset? Hun sa: Jeg har ikke noe i huset, bortsett fra en krukke olje.
18Da svarte kongen og sa til kvinnen: "Skjul ikke fra meg det jeg skal spørre deg om." Og kvinnen sa: "La min herre kongen tale."
19Og kongen sa: "Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?" Og kvinnen svarte: "Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan svare verken til høyre eller venstre for noe av det min herre konge har sagt; for din tjener Joab befalte meg, og han la ordene i munnen på din tjenerinne."
15Nå som jeg har kommet for å tale om dette til min herre, kongen, er det fordi folket har skapt frykt i meg; og din tjenerinne sa: "Jeg vil nå tale til kongen; kanskje vil kongen imøtekomme ønsket fra sin tjenerinne."
16For kongen vil høre, for å redde sin tjenerinne fra mannen som ønsker å ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
3Da de syv årene var over, vendte kvinnen tilbake fra filistrenes land, og hun gikk for å be kongen om sitt hus og sitt land.
20Og han ropte til Herren og sa: «Å Herre, min Gud, har du også brakt ulykke over den enken jeg bor hos, ved å ta livet av sønnen hennes?»
13Han sa til Gehazi: Si til henne: Se, du har vist oss så mye omsorg; hva kan jeg gjøre for deg? Vil du ha sagt noe til kongen eller til hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
31Og hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene av Israels hus er barmhjertige konger; la oss, jeg ber deg, ta sekkekledning på våre lenden og tau på våre hoder, og gå ut til kongen av Israel: kanskje han vil redde ditt liv.
9Og Guds profet sendte bud til Israels konge og sa: "Vær forsiktig så du ikke passerer dette stedet; for der er syrerne kommet ned."
10Og Israels konge sendte til det stedet som Guds profet hadde fortalt om, og advarte ham mot å dra dit. Han reddet seg der, ikke én gang eller to.
11Derfor ble kongen av Syria dypt bekymret for dette, og han kalte sine tjenere og sa til dem: "Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for Israels konge?"
12Og en av hans tjenere sa: "Ingen, min herre, konge; men Elisja, profeten som er i Israel, forteller Israels konge alt du sier i ditt sovekammer."
8En dag dro Elisha til Shunem, hvor det bodde en sterk kvinne; hun ba ham om å spise brød. Så ofte han dro forbi, stanset han der for å spise.
9Hun sa til mannen sin: Se, nå ser jeg at dette er en hellig mann av Gud, som passerer ofte forbi oss.
26Løp nå i møte med henne og si til henne: Står det bra til med deg? Står det bra til med mannen din? Står det bra til med barnet? Hun svarte: Det står bra til.
27Da hun kom til Guds mann på åsen, grep hun ham om føttene; men Gehazi kom nær for å dytte henne bort. Men Guds mann sa: La henne være; for hennes sjel er plaget i henne, og Herren har skjult det for meg, og har ikke fortalt meg.
2Da svarte en herre som kongen støtte på, Guds mann: Se, om Herren skulle åpne vinduer i himmelen, kan dette virkelig skje? Og han svarte: Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få smake på det.
21Og Israels konge sa til Elisja, da han så dem: "Min far, skal jeg slå dem?"
18Og det skjedde som mannen av Gud hadde sagt til kongen, og sa: To mål med bygg for en shekel, og en mål med fint mel for en shekel, skal være i morgen på samme tid ved porten i Samaria.
7Da kalte kongen av Israel sammen alle landets eldste og sa: Legg merke til hvordan denne mannen prøver å skape ulykke: han sendte bud til meg for mine hustruer, barn, sølv og gull; og jeg nektet ham ikke.
22Hun kalte på mannen sin og sa: Vær så snill og send meg en av de unge mennene og et esel, så jeg kan dra til Guds mann og komme tilbake.
23Han sa: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det er bra.
32Og det skjedde at da kapteinene over vognene så Josjafat, sa de: "Sannelig, det er kongen av Israel." Og de vendte seg for å kjempe mot ham; og Josjafat ropte.
12Og kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg i marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
13Og se, det kom en profet til Ahab, kongen av Israel, og sa: Slik sier HERREN: Har du sett hele denne store mengden? Se, jeg vil overgi den til din hånd i dag; og du skal vite at jeg er HERREN.
10Da sa kongen av Israel: 'Å nei! Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hånd!'
1Da talte Elisha til kvinnen, hvis sønn han hadde brakt tilbake til livet, og sa: Stå opp, ta med deg husstanden din og dra dit du vil; for Herren har forutsagt hungersnød, og den skal ramme landet i syv år.
22Derfor ber jeg deg, lytt også nå til stemmen til din tjener, og la meg sette litt brød foran deg, så du kan få styrke til å gå videre."
31Da kapteinene over vognene så Jehosjafat, sa de: «Det er Israels konge.» Derfor omringet de ham for å kjempe, men Jehosjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å trekke seg fra ham.
26Og hun sa: "Å, min herre, så sant du lever, jeg er kvinnen som stod her ved deg og ba til HERREN."