2 Samuel 13:21
Men da kong David hørte om alt dette, ble han meget sint.
Men da kong David hørte om alt dette, ble han meget sint.
Da kong David hørte om alt dette, ble han meget vred.
Da kong David hørte om alt dette, ble han svært vred.
Da kong David hørte om alt dette, ble han meget vred.
Da kong David hørte om alt dette, ble han svært sint.
Da kong David hørte om alle disse tingene, ble han meget vred.
Da kong David hørte om alt dette, ble han svært sint.
Kongen David hørte om alle disse tingene og ble svært sint.
Da kong David hørte alt dette, ble han meget sint.
Da kong David hørte alt dette, ble han svært opprørt.
Da kong David hørte alt dette, ble han meget sint.
Da kong David hørte om alt dette, ble han svært vred.
When King David heard all of this, he was furious.
Da kong David fikk høre om alt dette, ble han meget vred.
Der Kong David hørte alle disse Gjerninger, da blev han saare vred.
But when king David heard of all these things, he was very wroth.
Da kong David fikk høre om alt dette, ble han meget vred.
But when King David heard of all these things, he was very angry.
Men da kong David hørte om alle disse tingene, ble han veldig sint.
Da kong David hørte om alt dette, ble han svært opprørt.
Men da kong David hørte om alt dette, ble han veldig vred.
Da kong David fikk vite om alt dette, ble han veldig sint; men han gjorde ikke noe mot Amnon, sin sønn, for han var kjære for David, som var hans eldste sønn.
But when king{H4428} David{H1732} heard{H8085} of all these things,{H1697} he was very{H3966} wroth.{H2734}
But when king{H4428} David{H1732} heard{H8085}{(H8804)} of all these things{H1697}, he was very{H3966} wroth{H2734}{(H8799)}.
And whan kynge Dauid herde of all this, he was very sory.
But when King Dauid heard all these things, he was very wroth.
But when king Dauid heard of all these thinges, he was very wroth.
¶ But when king David heard of all these things, he was very wroth.
But when king David heard of all these things, he was very angry.
And king David hath heard all these things, and it is very displeasing to him;
But when king David heard of all these things, he was very wroth.
But when king David heard of all these things, he was very wroth.
But when King David had news of all these things he was very angry; but he did not make trouble for Amnon his son, for he was dear to David, being his oldest son.
But when king David heard of all these things, he was very angry.
Now King David heard about all these things and was very angry.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Og Tamar satte aske på hodet, rev sin flerfargede kappe, og la hånden på hodet, og gikk og gråt.
20 Og Absalom, hennes bror, sa til henne: "Har Amnon, din bror, vært med deg? Hold nå fred, min søster; han er din bror; la ikke dette oppta tankene dine." Så Tamar ble forlatt i sin bror Absaloms hus.
22 Og Absalom talte ikke til sin bror Amnon verken godt eller dårlig; for Absalom hatet Amnon fordi han hadde tvunget sin søster Tamar.
23 Og det skjedde etter to hele år at Absalom hadde saueklippere i Baalhazor, som ligger ved siden av Efraim; og Absalom inviterte alle kongens sønner.
1 Og det hendte etter dette at Absalom, sønnen til David, hadde en vakker søster ved navn Tamar; og Amnon, sønnen til David, elsket henne.
2 Amnon var så plaget av lengsel etter sin søster Tamar at han ble syk; for hun var jomfru, og Amnon syntes det var vanskelig å gjøre noe med henne.
3 Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror; og Jonadab var en svært listig mann.
4 Og han sa til ham: "Hvorfor er du, som er kongens sønn, så nedstemt fra dag til dag? Vil du ikke fortelle meg?" Amnon svarte: "Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster."
5 Og Jonadab sa til ham: "Legg deg ned på sengen din og simuler sykdom; når din far kommer for å se deg, si til ham: 'Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og lage mat til meg, så jeg kan spise av hånden hennes.'"
6 Så Amnon la seg ned og lot som om han var syk; og da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: "Jeg ber deg, la Tamar, min søster, komme og lage meg noen kaker foran meg, slik at jeg kan spise av hånden hennes."
7 Da sendte David hjem til Tamar og sa: "Gå nå til din bror Amnons hus og tilbered ham mat."
26 Da sa Absalom: "Hvis ikke, så ber jeg deg, la min bror Amnon gå med oss." Og kongen sa til ham: "Hvorfor kan han ikke følge med deg?"
27 Men Absalom insisterte på at han skulle la Amnon og alle kongens sønner gå med seg.
28 Nå hadde Absalom befalt sine tjenere og sagt: "Vær oppmerksomme på når Amnons hjerte er lystig av vin, og når jeg sier til dere: 'Slå Amnon!', skal dere drepe ham; vær modige og sterke!"
29 Og Absaloms tjenere gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da stod alle kongens sønner opp, og hver mann svarte på mulen sin og flyktet.
30 Og det skjedde mens de var på vei tilbake, at budskapet kom til David og sa: "Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ingen igjen av dem."
31 Da reiste kongen seg, rev klærne sine og la seg ned på jorden; og alle hans tjenere stod ved siden av ham med klærne revet.
32 Og Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte og sa: "La ikke min herre tro at de har drept alle de unge menn, kongens sønner; for bare Amnon er død; for etter Absaloms plan har dette vært bestemt fra den dagen han tvang sin søster Tamar."
33 Så la ikke min herre kongen ta denne saken til sitt hjerte, om å tenke at alle kongens sønner er døde; for bare Amnon er død.
34 Men Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så, og se, det kom mange folk langs veien bak åsen.
14 Men han ville ikke høre på stemmen hennes; men, fordi han var sterkere enn hun, tvang han henne og la seg med henne.
15 Da hatet Amnon henne voldsomt; så forakten han hadde for henne var større enn den kjærligheten han hadde hatt for henne. Amnon sa til henne: "Reis deg og gå bort!"
16 Og hun sa til ham: "Det er ingen grunn; denne ondskapen i å sende meg bort er verre enn det som ble gjort mot meg." Men han ville ikke høre på henne.
39 Og sjelen til kong David lengtet etter å gå ut til Absalom; for han var trøstet angående Amnon, siden han var død.
36 Og det skjedde, så snart han hadde talt ferdig, at kongens sønner kom og løftet stemmen og gråt; og kongen og alle hans tjenere gråt meget sterkt.
37 Men Absalom flyktet og gikk til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Geshur. Og David sørget dypt for sin sønn dag etter dag.
27 Og Absalom fikk tre sønner og en datter; hun het Tamar, og hun var vakker.
28 Så bodde Absalom to hele år i Jerusalem og så ikke kongens ansikt.
10 Og Amnon sa til Tamar: "Bring maten inn i rommet, så jeg kan spise av hånden din." Og Tamar tok kakene hun hadde laget og bar dem inn i rommet til Amnon, sin bror.
11 Og da hun hadde brakt dem til ham for å spise, grep han tak i henne og sa: "Kom og vær med meg, min søster."
1 Nå forsto Joab, sønn av Zeruiah, at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
1 Og noe ble sagt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
4 Men kongen skjulte ansiktet sitt, og ropte med høy røst: "Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn!"
24 Så kom David til Mahanaim. Og Absalom krysset over Jordan, han og alle mennene i Israel med ham.
31 Da sto Joab opp og kom til Absalom, til huset hans, og sa til ham: "Hvorfor har dine tjenere satt marken min i brann?"
27 Og da hun hadde sørget ferdig, sendte David bud for å hente henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mislikte Gud.
5 Og Davids vrede ble sterkt tent mot mannen; og han sa til Natan: Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette, skal dø.
21 Og Ahithophel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han har latt bli igjen for å ta vare på huset; så skal hele Israel høre at du er avskydd av din far: da skal hendene til alle som er med deg, være sterke.
22 Så de bredde et telt for Absalom på taket av huset; og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for alles øyne.
28 Eliab, hans eldste bror, hørte hva han sa til mennene, og ble sint på David. Han sa: 'Hvorfor kom du hit? Hvem passer sauene dine? Jeg vet at du er stolt og har dårlige intensjoner; du er bare her for å se på striden.'
19 Da sa Ahimaaz, sønn av Zadok: "La meg nå løpe og bringe kongen godt nytt om hvordan HERREN har hevnet ham på sine fiender."
13 Og det kom en budbringer til David og sa: Israels menns hjerter er helt bak Absalom.
33 Og kongen ble dypt berørt og gikk opp til kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: "Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, å Absalom, min sønn, min sønn!"
8 Saul ble veldig sint, og dette plaget ham; han sa: 'De har tilskrevet David ti tusen, men meg bare tusen. Hva mer kan han få enn kongeriket?'
7 Og Gud var misfornøyd med dette, derfor slo han Israel.
3 Og Absalom sa til ham: Se, dine saker er gode og rettferdige, men ingen er utpekt av kongen til å høre på deg.
9 Hvorfor har du foraktet Herrens bud og gjort det som er ondt i hans øyne? Du har drept Uria, hetitten, med sverdet og tatt hans hustru til deg, og du har slått ham med Ammonittenes sverd.
8 Herren har tilbakelagt alt blodet fra Sauls hus over deg, fordi du har regjert i stedet for ham; og Herren har overgitt kongedømmet til Absalom, din sønn: se, du er tatt i dine ugjerninger, for du er en blodig mann.