1 Samuelsbok 18:8
Saul ble veldig sint, og dette plaget ham; han sa: 'De har tilskrevet David ti tusen, men meg bare tusen. Hva mer kan han få enn kongeriket?'
Saul ble veldig sint, og dette plaget ham; han sa: 'De har tilskrevet David ti tusen, men meg bare tusen. Hva mer kan han få enn kongeriket?'
Da ble Saul svært sint, og disse ordene mishaget ham. Han sa: De har tillagt David ti tusener, men meg har de bare tillagt tusener. Hva kan han få mer enn kongedømmet?
Da ble Saul svært vred, og dette ordet var ondt i hans øyne. Han sa: «De har gitt David titusener, men meg har de gitt tusener; nå mangler han bare kongedømmet.»
Da ble Saul svært vred, og han mislikte disse ordene. Han sa: «Til David har de gitt titusener, men til meg har de gitt tusener. Nå mangler han bare kongedømmet.»
Saul ble intens sint, og disse ordene mislikte ham sterkt. Han sa: 'De har gitt David titusener, men meg har de gitt tusener. Alt som mangler nå, er at han får kongedømmet!'
Da ble Saul meget vred, og denne uttalelsen mislikte ham; han sa: "De har gitt David titusener, men meg bare tusener. Hva mer kan han få enn kongedømmet?"
Saul ble meget sint, for dette ordet var ondt i hans øyne, og han sa: 'De har gitt David titusener, og meg har de gitt tusener. Nå vil riket nok bli hans.'
Dette gjorde Saul meget sint, og han sa: "De gir David titusener, men meg bare tusener. Hva mer kan han få enn kongemakten?"
Da ble Saul svært sint, for dette utsagnet likte han ikke, og han sa: 'De har gitt David titusener, og meg har de gitt bare tusener. Hva mer kan han ha enn kongedømmet?'
Saul ble meget sint, og det de sa, upålte ham; han sa: 'De tilskriver David titusen, mens de kun tilskriver meg tusen. Hva annet kan han få, om ikke kongedømmet?'
Da ble Saul svært sint, for dette utsagnet likte han ikke, og han sa: 'De har gitt David titusener, og meg har de gitt bare tusener. Hva mer kan han ha enn kongedømmet?'
Da ble Saul meget vred, og dette ordet misbehaget ham, og han sa: «De har gitt David titusener, men meg har de bare gitt tusener. Hva mer kan han få enn kongedømmet?»
Saul became very angry at this and it displeased him greatly. He said, "They have credited David with tens of thousands but only thousands to me. What more can he have but the kingdom?"
Saul ble meget vred, og han likte ikke dette, for han sa: «De har gitt David titusener, men meg tusener. Nå mangler han bare kongedømmet.»
Da optændtes Sauls Vrede saare, og dette Ord var ondt for hans Øine, og han sagde: De gave David Titusinde, og mig gave de Tusinde; og fremdeles vil Riget sandelig blive hans.
And Saul was very wroth, and the saying displeased him; and he said, They have ascribed unto David ten thousands, and to me they have ascribed but thousands: and what can he have more but the kingdom?
Saul ble meget sint, og disse ordene mislikte han; han sa: De har gitt David ti tusener, og meg bare tusener. Hva mer kan han få enn kongeriket?
And Saul was very angry, and the saying displeased him; and he said, They have ascribed to David ten thousands, and to me they have ascribed only thousands: and what can he have more but the kingdom?
Saul ble svært sint, og dette ordet mislikte han; og han sa: De har tilskrevet David titusener, og meg har de bare tilskrevet tusener. Hva mer kan han få enn kongeriket?
Dette mislikte Saul sterkt, for han så det som ondt, og han sa: ‘De har gitt David titusener, men til meg har de gitt tusener, og nå mangler han bare kongeriket.’
Og Saul ble meget vred, og disse ordene mishaget ham; og han sa: De har gitt David titusener, mens meg har de bare gitt tusener. Hva kan han ha mer enn kongedømmet?
Da ble Saul veldig sint, for dette ordet var ubehagelig for ham. Han sa: De har gitt David ære for titusener, men meg kun for tusener. Hva mer kan han få enn kongedømmet?
And Saul was very wroth, and this saying displeased him; and he said, They have ascribed unto David ten thousands, and to me they have ascribed but thousands: and what can he have more but the kingdom?
Then was Saul very wroth, and yt worde displeased him sore, and he sayde: They haue ascrybed ten thousande vnto Dauid, and but one thousande vnto me: what shal he haue more but the kyngdome?
Therefore Saul was exceeding wroth, and the saying displeased him, & he sayde, They haue ascribed vnto Dauid ten thousand, & to me they haue ascribed but a thousand, & what can he haue more saue the kingdome?
And Saul was exceeding wroth, and the saying displeased him, and he sayd: They haue ascribed vnto Dauid ten thousand, & to me but a thousande: and what can he more haue, saue the kingdome?
And Saul was very wroth, and the saying displeased him; and he said, They have ascribed unto David ten thousands, and to me they have ascribed [but] thousands: and [what] can he have more but the kingdom?
Saul was very angry, and this saying displeased him; and he said, They have ascribed to David ten thousands, and to me they have ascribed but thousands: and what can he have more but the kingdom?
And it is displeasing to Saul exceedingly, and this thing is evil in his eyes, and he saith, `They have given to David myriads, and to me they have given the thousands, and more to him `is' only the kingdom;'
And Saul was very wroth, and this saying displeased him; and he said, They have ascribed unto David ten thousands, and to me they have ascribed but thousands: and what can he have more but the kingdom?
And Saul was very wroth, and this saying displeased him; and he said, They have ascribed unto David ten thousands, and to me they have ascribed but thousands: and what can he have more but the kingdom?
And Saul was very angry and this saying was unpleasing to him; and he said, They have given David credit for tens of thousands, and to me for only thousands: what more is there for him but the kingdom?
Saul was very angry, and this saying displeased him; and he said, "They have ascribed to David ten thousands, and to me they have ascribed but thousands. What can he have more but the kingdom?"
This made Saul very angry. The statement displeased him and he thought,“They have attributed to David tens of thousands, but to me they have attributed only thousands. What does he lack, except the kingdom?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Kvinnene svarte hverandre mens de spilte og sa: 'Saul har drept sine tusen, men David sine ti tusen.'
5Er ikke dette David, som de sang om til hverandre i dansene: Saul drepte sine tusen, men David hans ti tusen?
9Fra den dagen og fremover så Saul mistroisk på David.
11Tjenestene til Akish sa til ham: «Er ikke dette David, kongen i landet? Har ikke folk sunget om ham i dansene og sagt: 'Saul har drept sine tusen, men David sine ti tusen'?»
21Saul sa: 'Jeg vil gi ham henne, slik at hun kan bli et redskap for å fange ham, og filistrenes hånd kan ramme ham. Derfor sa Saul til David: 'Du skal i dag bli min svigersønn i den ene av de to.'
22Saul befalte sine tjenere og sa: 'Snakk med David i hemmelighet og si: Se, kongen gleder seg over deg, og alle hans tjenere elsker deg: vær derfor kongens svigersønn.'
23Og Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører. Og David sa: 'Synes dere det er lett å være kongens svigersønn, siden jeg er en fattig mann med lav anseelse?'
24Og Sauls tjenere fortalte ham, og sa: 'Slik sa David.'
25Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ikke noe brudepris, men hundre forhud av filisterne, så jeg kan hevne meg på kongens fiender.' Men Saul tenkte å få David til å falle i filistrenes hånd.
7sa Saul til sine tjenere som sto omkring ham: 'Hør nå, dere benjamitter; vil sønnen til Jesse gi dere hver og en åker og vinmarker, og gjøre dere alle til kaptener over tusener og hundre?'
8Dere har konspirert mot meg, og ingen av dere forteller meg at min sønn har inngått en pakt med sønnen til Jesse, og ingen viser medfølelse for meg, eller forteller meg at min sønn har oppildnet min tjener mot meg, så han ligger i bakhold, som i dag?
9Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på menns ord, som sier: Se, David søker ditt onde?
12Og Saul var redd for David, fordi Herren var med ham, og var dratt bort fra Saul.
13Derfor fjernet Saul ham fra sin side og gjorde ham til hærfører for tusen; han ledet folket i krigen.
13Og Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere konspirert mot meg, du og sønnen til Jesse, ved at du har gitt ham brød og et sverd, og har bedt Gud for ham, så han kan reise seg mot meg for å ligge i bakhold, som i dag?'
17Og Herren har gjort mot deg som han talte til meg: for Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din nabo, til David.
17Og Saul kjente Davids stemme og sa: Er dette din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, min herre, o konge.
18Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener slik? for hva har jeg gjort? eller hva ondt er det i min hånd?
16Og det skjedde at da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er dette din stemme, min sønn David? Og Saul løftet stemmen sin og gråt.
17Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har belønnet meg med godt, mens jeg har belønnet deg med ondt.
29Saul ble enda mer redd for David, og han ble Davids fiende.
30Da gikk filistrenes ledere ut; og etter at de var ute, opptrådte David klokere enn alle Sauls tjenere; så hans navn ble høyt respektert.
28Eliab, hans eldste bror, hørte hva han sa til mennene, og ble sint på David. Han sa: 'Hvorfor kom du hit? Hvem passer sauene dine? Jeg vet at du er stolt og har dårlige intensjoner; du er bare her for å se på striden.'
29Og David sa: 'Hva har jeg nå gjort? Finnes det ikke en grunn?'
17Og Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone: vær bare tapper for meg og kjempe for Herrens kamper. Saul tenkte: 'La ikke min hånd være over ham, men la filistrene ta ham.'
18David sa til Saul: 'Hvem er jeg, og hva er mitt liv, eller min fars hus i Israel, at jeg skulle bli svigersønn til kongen?'
1Og Saul sa til sin sønn Jonathan og til alle sine tjenere at de måtte drepe David.
31Og da ordene som David hadde sagt ble hørt, ble de fortalt for Saul; og han sendte bud etter David.
16David sa til ham: Ditt blod vil komme over ditt eget hode; for din munn har vitnet mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17David klaget med denne klagesangen over Saul og over Jonathan hans sønn:
6Og Guds Ånd kom over Saul da han hørte disse nyhetene, og han ble veldig sint.
10For å overføre kongeriket fra Sauls hus, og for å sette opp Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersheba.
15Han sa: Du vet at kongeriket var mitt, og at hele Israel hadde vendt seg mot meg for at jeg skulle regjere; men nå har kongeriket blitt snudd og blitt min brors: for det var hans fra Herren.
30Da ble Sauls vrede tent mot Jonatan, og han sa til ham: Du sønn av en opprørsk kvinne, vet jeg ikke at du har valgt Jesse sin sønn til din egen skam og din mors skam?
43Og alle Israels menn kom til kongen og sa til kongen: "Hvorfor har våre brødre, Juda menn, stjålet deg bort, og brakt kongen, og hans husstand, og hele Davids menn med ham, over Jordan?"
6Men dette gjorde Samuel trist; for da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss, ba Samuel til Herren.
10Og kongen sa: Hva har jeg å gjøre med dere, dere sønner av Zeruiah? La ham forbande; for Herren har sagt til ham å forbanne David. Hvem skal da si: Hvorfor har du gjort dette?
14Han spurte ikke Herren; derfor lot Han ham dø, og overlot kongedømmet til David, sønn av Isai.
5David gikk ut overalt hvor Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt; Saul satte ham over hærens menn, og han ble godt likt av hele folket, så vel som av Sauls tjenere.
4Saul samlet folket og telte dem i Telaim; to hundre tusen fotsoldater og ti tusen menn fra Juda.
28Samuel sa til ham: Herren har revet riket fra deg i dag og gitt det til en nabo av deg, som er bedre enn du.
25Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David; du skal både gjøre store ting og fortsatt seire. Så gikk David sin vei, og Saul returnerte til sitt sted.
15Da Saul så at David oppførte seg meget forstandig, ble han redd.
14Men nå vil ikke ditt kongerike videreføres: Herren har valgt en mann etter sitt eget hjerte, og han har befalt ham å lede sitt folk, fordi du ikke har adlydt det Herren befalte deg.
33Og Saul sa til David: 'Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe med ham; for du er bare en gutt, og han er en kriger fra ungdomsalderen.'
38Og Saul sa: "Kom nær hit, dere ledere for folket, og vit og se hva denne synden har vært i dag."
8Og det var krig igjen; og David gikk ut og kjempet mot filisterne, og drepte dem med stor seier; og de flyktet fra ham.
22Og David sa: "Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Zeruiah, at dere skulle være imot meg denne dagen? Skal noen dødsettes denne dagen i Israel? For vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?"
21Og Saul svarte og sa: "Er ikke jeg en benjamitt, av den minste av Israels stammer? Og min familie er den minste av alle familiene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du så til meg?"
11Jeg angrer på at jeg har gjort Saul til konge, for han har snudd seg bort fra å følge meg, og har ikke oppfylt mine befalinger. Samuel ble bedrøvet, og han ropte til Herren hele natten.