1 Samuelsbok 15:11
Jeg angrer på at jeg har gjort Saul til konge, for han har snudd seg bort fra å følge meg, og har ikke oppfylt mine befalinger. Samuel ble bedrøvet, og han ropte til Herren hele natten.
Jeg angrer på at jeg har gjort Saul til konge, for han har snudd seg bort fra å følge meg, og har ikke oppfylt mine befalinger. Samuel ble bedrøvet, og han ropte til Herren hele natten.
Jeg angrer at jeg har gjort Saul til konge, for han har vendt seg bort fra å følge meg og har ikke fullført mine bud. Dette gjorde Samuel vondt, og han ropte til Herren hele natten.
Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke holdt mine ord. Da ble Samuel opprørt, og han ropte til Herren hele natten.
Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke fulgt mine ord. Da ble Samuel harm, og han ropte til Herren hele natten.
'Jeg angrer på at jeg satte Saul til konge, for han har snudd seg bort fra Meg og har ikke fulgt Mine befalinger.' Samuel ble sint og ropte til Herren hele natten.
Jeg angrer at jeg har gjort Saul til konge. For han har vendt seg bort fra meg og ikke fulgt mine befalinger. Samuel ble bedrøvet, og han ropte til Herren hele natten.
Jeg angrer på at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke fulgt mine ord. Samuel ble opprørt og ropte til Herren hele natten.
Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke fulgt mine ord. Samuel ble harm, og han ropte til Herren hele natten.
Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra å følge meg og ikke oppfylt mine bud. Samuel ble bedrøvet og ropte til Herren hele natten.
«Det gjør meg vondt at jeg har satt Saul opp til konge, for han har vendt seg bort fra meg og har ikke holdt mine bud.» Samuel ble dypt bedrøvet og gråt til Herren hele natten.
Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra å følge meg og ikke oppfylt mine bud. Samuel ble bedrøvet og ropte til Herren hele natten.
«Jeg angrer på at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke fulgt mine befalinger.» Samuel ble harm og ropte til Herren hele natten.
I regret that I have made Saul king, for he has turned away from following me and has not carried out my commands. This grieved Samuel, and he cried out to the LORD all night.
«Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke holdt mitt ord.» Dette gjorde Samuel vred, og han ropte til Herren hele natten.
Mig angrer, at jeg gjorde Saul til Konge, thi han har vendt sig tilbage fra mig og ikke holdt mine Ord; og Samuels Vrede optændtes, og han raabte til Herren den ganske Nat.
It repenteth me that I have set up Saul to be king: for he is turned back from following me, and hath not performed my commandments. And it grieved Samuel; and he cried unto the LORD all night.
Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke utført mine bud. Samuel ble bedrøvet, og han ropte til Herren hele natten.
It grieves Me that I have set up Saul to be king: for he has turned back from following Me, and has not performed My commandments. And it grieved Samuel; and he cried to the LORD all night.
Jeg angrer at jeg satte Saul som konge, for han har vendt seg bort fra å følge meg og har ikke utført mine befalinger. Samuel ble sint, og han ropte til Herren hele natten.
«Jeg angrer at jeg har gjort Saul til konge, for han har forlatt meg og har ikke fulgt mine befalinger.» Dette gjorde Samuel urolig, og han ropte til Herren hele natten.
Jeg angrer at jeg har gjort Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og har ikke fulgt mine befalinger. Samuel ble vred og ropte til Herren hele natten.
Jeg angrer på at jeg har satt Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke fulgt mine befalinger. Og Samuel ble meget bedrøvet og ropte til Herren hele natten.
It repenteth me that I made Saul kynge, for he hath turned him selfe backe fro me, and not cofirmed my wordes. Therfore was Samuel angrye, & cried vnto the LORDE all that nighte.
It repenteth me that I haue made Saul King: for he is turned from me, and hath not performed my commandements; Samuel was mooued, and cryed vnto the Lord all night.
It repenteth me that I haue made Saul king: For he is turned from me, & hath not perfourmed my commaundementes. And Samuel was euill apayed, & cryed vnto the Lord all night.
It repenteth me that I have set up Saul [to be] king: for he is turned back from following me, and hath not performed my commandments. And it grieved Samuel; and he cried unto the LORD all night.
It repents me that I have set up Saul to be king; for he is turned back from following me, and has not performed my commandments. Samuel was angry; and he cried to Yahweh all night.
`I have repented that I caused Saul to reign for king, for he hath turned back from after Me, and My words he hath not performed;' and it is displeasing to Samuel, and he crieth unto Jehovah all the night.
It repenteth me that I have set up Saul to be king; for he is turned back from following me, and hath not performed my commandments. And Samuel was wroth; and he cried unto Jehovah all night.
It repenteth me that I have set up Saul to be king; for he is turned back from following me, and hath not performed my commandments. And Samuel was wroth; and he cried unto Jehovah all night.
It is no longer my pleasure for Saul to be king; for he is turned back from going in my ways, and has not done my orders. And Samuel was very sad, crying to the Lord in prayer all night.
"It grieves me that I have set up Saul to be king; for he is turned back from following me, and has not performed my commandments." Samuel was angry; and he cried to Yahweh all night.
“I regret that I have made Saul king, for he has turned away from me and has not done what I told him to do.” Samuel became angry and he cried out to the LORD all that night.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Så dro Samuel tilbake til Rama; og Saul dro opp til sitt hus i Gibea av Saul.
35Samuel kom aldri mer for å se Saul til den dagen han døde; likevel sørget Samuel for Saul, for Herren angret på at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
10Så kom Herrens ord til Samuel og sa:
12Da Samuel stod opp tidlig for å møte Saul om morgenen, fikk han høre at Saul var kommet til Karmel, hvor han hadde reist opp et monument for seg selv og deretter gikk ned til Gilgal.
13Samuel kom til Saul, og Saul sa til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har oppfylt Herrens befaling.
14Samuel sa: Hva betyr så dette med sauene i mine ører, og lyden av oksene jeg hører?
23For opprør er som synden i trolldom, og stivhet er som urett og avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han også forkastet deg som konge.
24Saul sa til Samuel: Jeg har syndet; for jeg har brutt Herrens befaling og dine ord, fordi jeg fryktet folket og adlød deres stemme.
25Nå ber jeg deg, tilgi min synd, og kom tilbake til meg, så jeg kan tilbe Herren.
26Samuel sa til Saul: Jeg vil ikke komme tilbake med deg; for du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg fra å være konge over Israel.
27Og da Samuel snudde seg for å gå bort, grep han tak i kanten av sin kappe, og den revnet.
28Samuel sa til ham: Herren har revet riket fra deg i dag og gitt det til en nabo av deg, som er bedre enn du.
29Og også Israels styrk vil ikke lyve eller angre; for han er ikke et menneske, at han skulle angre.
30Så sa han: Jeg har syndet; men ære meg nå jeg ber deg, foran de eldste i mitt folk og før Israel, og kom tilbake til meg så jeg kan tilbe Herren din Gud.
31Så vendte Samuel tilbake med Saul; og Saul tilbad Herren.
15Og Samuel sa til Saul: "Hvorfor har du forstyrret meg og kalt meg opp?" Og Saul svarte: "Jeg er i stor nød; for filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer; derfor har jeg kalt deg opp, for at du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre."
16Da sa Samuel: "Hvorfor spør du meg, når Herren har forlatt deg og blitt din fiende?"
17Og Herren har gjort mot deg som han talte til meg: for Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din nabo, til David.
11Og Samuel sa: Hva har du gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom innen den bestemte tiden, og at filisterne samlet seg i Mikmasj;
12Derfor tenkte jeg: Filisterne vil nå komme ned til meg i Gilgal, og jeg har ikke bedt til Herren; jeg følte derfor at jeg måtte ofre brennofferet.
13Samuel sa til Saul: Du har handlet tåpelig: Du har ikke overholdt Herrens bud, som han befalte deg; for nå ville Herren ha grunnlagt ditt kongerike over Israel for alltid.
14Men nå vil ikke ditt kongerike videreføres: Herren har valgt en mann etter sitt eget hjerte, og han har befalt ham å lede sitt folk, fordi du ikke har adlydt det Herren befalte deg.
15Samuel reiste seg og dro fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul telte de som var med ham, omkring seks hundre menn.
1Samuel sa også til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Nå må du derfor lytte til Herrens ord.
6Men dette gjorde Samuel trist; for da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss, ba Samuel til Herren.
7Og Herren sa til Samuel: Hør på folkets stemme i alt de sier til deg; for de har ikke forkastet deg, men meg, så jeg ikke lenger skal være deres konge.
16Da sa Samuel til Saul: Stå stille, så vil jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han svarte: Si videre.
17Samuel sa: Da du var liten i ditt eget øyne, ble du ikke gjort til leder over Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel?
15Nå hadde Herren sagt til Samuel en dag før Saul kom, og sa,
1Og Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har hørt på stemmen deres i alt dere har sagt til meg, og jeg har gjort en konge over dere.
19Hvorfor har du da ikke adlydt Herrens stemme, men kastet deg over byttet og handlet ondt i Herrens øyne?
20Saul sa til Samuel: Ja, jeg har adlydt Herrens stemme, og gått den veien som Herren sendte meg. Jeg har brakt Agag med meg, kongen av amalekittene, og har utryddet amalekittene helt.
1Og Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul, da jeg har forkastet ham fra å regjere over Israel? Fyll hornet ditt med olje og gå, for jeg vil sende deg til Isjai fra Betlehem, for jeg har utvalgt meg en konge blant hans sønner.
15Og Samuel la seg ned til morgenen, og åpnet dørene til Herrens hus. Og Samuel fryktet for å dele med Eli budskapet.
12Og de sørget, gråt og fastet til kvelden, for Saul, for Jonathan hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus; fordi de var falt for sverdet.
17Og da Samuel så Saul, sa Herren til ham: "Se på mannen som jeg har sagt til deg om! Denne skal regjere over mitt folk."
9Og det skjedde at når han snudde seg for å gå fra Samuel, ga Gud ham et nytt hjerte; og alle disse tegnene skjedde den dagen.
16Og det skjedde at da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er dette din stemme, min sønn David? Og Saul løftet stemmen sin og gråt.
21Og Samuel hørte alle ordene fra folket, og han gjentok dem for Herren.
12Og folket sa til Samuel: "Hvem er han som sa: Skal Saul herske over oss? Bring mennene hit, så vi kan straffe dem."
1Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel stod foran meg, kunne jeg ikke rette mitt sinn mot dette folket; send dem bort fra mitt syn, og la dem dra.
18Og dere skal skrike ut den dagen på grunn av kongen dere har valgt; og Herren vil ikke høre dere den dagen.
12Og da kvinnen så Samuel, ropte hun med høy stemme; og kvinnen sa til Saul: "Hvorfor har du bedratt meg? For du er Saul."
17David klaget med denne klagesangen over Saul og over Jonathan hans sønn:
4Da kom budbringere til Gibea av Saul og fortalte nyheten til folket; og hele folket ropte opp og gråt.
5Og se, Saul kom fra flokken i marken; og Saul sa: "Hva har skjedd med folket at de gråter?" Og de fortalte ham nyhetene fra mennene i Jabesh.
14Han spurte ikke Herren; derfor lot Han ham dø, og overlot kongedømmet til David, sønn av Isai.
21Da sa Saul: Jeg har syndet; vend tilbake, min sønn David; for jeg vil ikke mer gjøre deg noe vondt, fordi min sjel var dyrebar i dine øyne i dag; se, jeg har vært en tåpe og har gått på vill veier.
10Og Samuel fortalte alt Herrens ord til folket som ba ham om en konge.
37Og Saul spurte Gud: "Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hånd?" Men han svarte ham ikke den dagen.