1 Samuel 18:29
Saul ble enda mer redd for David, og han ble Davids fiende.
Saul ble enda mer redd for David, og han ble Davids fiende.
Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende til stadighet.
Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende alle dager.
Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende alle dager.
Saul ble enda mer redd for David og ble hans fiende for alltid.
Saul ble enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende hele tiden.
Da ble Saul enda mer redd for David, og han ble Davids fiende for alltid.
Saul fryktet David enda mer og ble Davids fiende for alltid.
Saul ble enda mer redd for David, og fra da av var Saul Davids fiende hele tiden.
Saul ble deretter enda mer redd for David og ble stadig hans fiende.
Saul ble enda mer redd for David, og fra da av var Saul Davids fiende hele tiden.
da fryktet Saul enda mer for David, og Saul ble Davids fiende for alltid.
Saul grew even more afraid of David. He continually regarded him as an enemy for the rest of his days.
Saul fryktet derfor David enda mer og ble hans fiende til evig tid.
Da blev Saul ved ydermere at frygte for Davids Ansigt, og Saul var Davids Fjende alle Dage.
And Saul was yet the more afraid of David; and Saul became David's enemy continually.
Saul ble enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende til stadighet.
And Saul was yet more afraid of David; and Saul became David's enemy continually.
Saul ble enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende hele tiden.
Saul ble enda mer redd for David, og Saul var en fiende av David all sin dag.
Og Saul fryktet enda mer for David; og Saul var Davids fiende for alltid.
Sauls frykt for David ble enda større, og han hatet ham dag for dag.
And Saul{H7586} was yet the more{H3254} afraid{H3372} of{H6440} David;{H1732} and Saul{H7586} was David's{H1732} enemy{H341} continually.{H3117}
And Saul{H7586} was yet the more{H3254}{(H8686)} afraid{H3372}{(H8800)} of{H6440} David{H1732}; and Saul{H7586} became David's{H1732} enemy{H341}{(H8802)} continually{H3117}.
Then was Saul the more afrayed, and became his enemye as loge as he lyued.
Then Saul was more & more afrayde of Dauid, and Saul became alway Dauids enemie.
And he was the more afrayde of Dauid, and Saul became alway Dauids enemie.
And Saul was yet the more afraid of David; and Saul became David's enemy continually.
Saul was yet the more afraid of David; and Saul was David's enemy continually.
and Saul addeth to be afraid of the presence of David yet; and Saul is an enemy with David all the days.
And Saul was yet the more afraid of David; and Saul was David's enemy continually.
And Saul was yet the more afraid of David; and Saul was David's enemy continually.
And Saul's fear of David became all the greater, and he went on hating him, day by day.
Saul was yet the more afraid of David; and Saul was David's enemy continually.
Saul became even more afraid of him. Saul continued to be at odds with David from then on.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Saul ble veldig sint, og dette plaget ham; han sa: 'De har tilskrevet David ti tusen, men meg bare tusen. Hva mer kan han få enn kongeriket?'
9 Fra den dagen og fremover så Saul mistroisk på David.
10 Det skjedde dagen etter at en ond ånd fra Gud kom over Saul, og han profeterte i sitt hus; David spilte som han pleide, og det var et spyd i Sauls hånd.
11 Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil treffe David med det.' David unngikk å være i hans nærvær to ganger.
12 Og Saul var redd for David, fordi Herren var med ham, og var dratt bort fra Saul.
13 Derfor fjernet Saul ham fra sin side og gjorde ham til hærfører for tusen; han ledet folket i krigen.
14 David oppførte seg forstandig i alle sine veier; og Herren var med ham.
15 Da Saul så at David oppførte seg meget forstandig, ble han redd.
30 Da gikk filistrenes ledere ut; og etter at de var ute, opptrådte David klokere enn alle Sauls tjenere; så hans navn ble høyt respektert.
28 Og Saul så at Herren var med David, og at Michal, Sauls datter, elsket ham.
1 Og Saul sa til sin sønn Jonathan og til alle sine tjenere at de måtte drepe David.
2 Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han fortalte David og sa: "Min far Saul søker å drepe deg; derfor ber jeg deg om å være forsiktig, pass på deg selv til morgen, og opphold deg på et hemmelig sted, og skjul deg."
1 Det var nå en lang krig mellom Sauls hus og Davids hus: men David ble sterkere og sterkere, mens Sauls hus ble svakere og svakere.
7 Og Jonathan kalte på David, og Jonathan viste ham alt dette. Og Jonathan førte David til Saul, og han var i hans nærvær, som før.
8 Og det var krig igjen; og David gikk ut og kjempet mot filisterne, og drepte dem med stor seier; og de flyktet fra ham.
9 Og den onde ånden fra Herren kom over Saul, mens han satt i sitt hus med spydet i hånden; og David spilte med sin hånd.
10 Og Saul søkte å slå David til veggen med spydet; men David klarte å unnslippe fra Saul, og han stakk spydet i veggen; og David flyktet og slapp unna den natten.
11 Saul sendte også bud til Davids hus for å overvåke ham og drepe ham om morgenen; og Michal, Davids kone, fortalte ham og sa: "Hvis du ikke redder livet ditt i natt, vil du bli drept i morgen."
26 Og Saul gikk på denne siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre siden av fjellet; og David skyndte seg å komme seg unna for å unngå Saul; for Saul og mennene hans omringet David og mennene hans for å ta dem.
20 Og Michal, Sauls datter, elsket David; og de sa det til Saul, og det gledet ham.
21 Saul sa: 'Jeg vil gi ham henne, slik at hun kan bli et redskap for å fange ham, og filistrenes hånd kan ramme ham. Derfor sa Saul til David: 'Du skal i dag bli min svigersønn i den ene av de to.'
22 Saul befalte sine tjenere og sa: 'Snakk med David i hemmelighet og si: Se, kongen gleder seg over deg, og alle hans tjenere elsker deg: vær derfor kongens svigersønn.'
10 Og David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og gikk til Akish, kongen av Gath.
24 Og Sauls tjenere fortalte ham, og sa: 'Slik sa David.'
25 Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ikke noe brudepris, men hundre forhud av filisterne, så jeg kan hevne meg på kongens fiender.' Men Saul tenkte å få David til å falle i filistrenes hånd.
11 Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de skremt og ble svært redde.
31 Og da ordene som David hadde sagt ble hørt, ble de fortalt for Saul; og han sendte bud etter David.
32 Og David sa til Saul: 'La ikke noens hjerte svikte på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.'
33 Og Saul sa til David: 'Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe med ham; for du er bare en gutt, og han er en kriger fra ungdomsalderen.'
2 Saul tok ham den dagen, og lot ham ikke dra hjem til sin fars hus lenger.
9 Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på menns ord, som sier: Se, David søker ditt onde?
5 David gikk ut overalt hvor Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt; Saul satte ham over hærens menn, og han ble godt likt av hele folket, så vel som av Sauls tjenere.
5 Og da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv av frykt.
21 Og David kom til Saul og sto foran ham; og han elsket ham meget, og han ble hans våpenbærer.
22 Og Saul sendte til Isjai og sa: La David komme og stå foran meg, for han har funnet nåde i mine øyne.
1 Og David sa i sitt hjerte: Jeg vil nå en dag omkomme ved Sauls hånd; det er ikke bedre for meg enn å flykte raskt til filistrenes land; da vil Saul miste motet til ikke å lete etter meg mer på noen av Israels kyster, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.
17 Og Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone: vær bare tapper for meg og kjempe for Herrens kamper. Saul tenkte: 'La ikke min hånd være over ham, men la filistrene ta ham.'
25 Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David; du skal både gjøre store ting og fortsatt seire. Så gikk David sin vei, og Saul returnerte til sitt sted.
12 David la disse ordene på hjertet og var redd for Akish, kongen av Gath.
4 Og det ble sagt til Saul at David var flyktet til Gat, og han søkte ikke lenger etter ham.
37 David fortsatte: 'Herren som frelste meg fra løvens klør, og fra bjørnens klør, vil også frigjøre meg fra hendene på denne filisteren.' Og Saul sa til David: 'Drag av sted, og Herren være med deg.'
12 Og Akish trodde David og sa: Han har fått sitt folk Israel til å avsky ham; derfor skal han være min tjener for alltid.
17 Og Saul kjente Davids stemme og sa: Er dette din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, min herre, o konge.
13 Og Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere konspirert mot meg, du og sønnen til Jesse, ved at du har gitt ham brød og et sverd, og har bedt Gud for ham, så han kan reise seg mot meg for å ligge i bakhold, som i dag?'
16 Og det skjedde at da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er dette din stemme, min sønn David? Og Saul løftet stemmen sin og gråt.
18 Så David flyktet og slapp unna, og kom til Samuel i Rama, og fortalte ham alt det Saul hadde gjort mot ham. Og han og Samuel gikk og bodde i Naioth.
33 Og Saul kastet et spyd mot ham for å treffe ham; hvorved Jonatan visste at det var bestemt av faren hans å slå David ihjel.
7 Så David fikk mennene sine til å tie med disse ordene, og lot dem ikke heve hånden mot Saul. Men Saul gikk opp fra hulen og fortsatte på veien.
22 Og David svor til Saul. Så dro Saul hjem; men David og mennene hans gikk opp til festningen.
52 Og det var hard krig mot filisterne i alle Sauls dager; og når Saul så noen sterk mann eller tapper mann, tok han ham til seg.