1 Samuelsbok 28:5
Og da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv av frykt.
Og da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv av frykt.
Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet skalv sterkt.
Da Saul så filisternes leir, ble han redd, og hjertet hans skalv sterkt.
Da Saul så filisternes leir, ble han svært redd, og hjertet hans skalv sterkt.
Da Saul så filisternes leir, ble han redd og hans hjerte skalv veldig.
Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hans hjerte skalv voldsomt.
Da Saul så filisternes leir, ble han redd, og hjertet hans ble fylt av frykt.
Da Saul så filisternes leir, ble han redd og hans hjerte skalv av frykt.
Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv kraftig.
Da Saul så den filistinske hær, ble han redd, og hjertet hans skalv voldsomt.
Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv kraftig.
Da Saul så filistrenes leir, ble han redd, og hjertet hans skalv av frykt.
When Saul saw the Philistine camp, he was terrified, and his heart trembled greatly.
Da Saul så filistrenes leir, ble han redd, og hans hjerte skalv voldsomt.
Der Saul saae Philisternes Leir, da frygtede han, og hans Hjerte var saare forfærdet.
And when Saul saw the host of the Philistines, he was afraid, and his heart greatly trembled.
Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv av frykt.
When Saul saw the army of the Philistines, he was afraid, and his heart greatly trembled.
Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv sterkt.
Da Saul så filisternes leir, ble han redd, og hjertet skalv voldsomt.
Når Saul så filisternes hær, ble han redd, og hans hjerte skalv sterkt.
Da Saul så filisternes hær, ble han urolig, og hjertet hans ble fylt av frykt.
And when Saul saw the host of the Philistines, he was afraid, and his heart trembled greatly.
And when Saul saw the host of the Philistines, he was afraid, and his heart greatly trembled.
But whan Saul sawe the hoost of the Philistynes, he was afrayed, and his hert was discoraged,
And when Saul saw the hoste of the Philistims, he was afraid, & his heart was sore astonied.
And when Saul sawe the hoast of the Philistines, he was afrayde, & his heart was sore astonied.
And when Saul saw the host of the Philistines, he was afraid, and his heart greatly trembled.
When Saul saw the host of the Philistines, he was afraid, and his heart trembled greatly.
and Saul seeth the camp of the Philistines, and feareth, and his heart trembleth greatly,
And when Saul saw the host of the Philistines, he was afraid, and his heart trembled greatly.
And when Saul saw the host of the Philistines, he was afraid, and his heart trembled greatly.
And when Saul saw the Philistine army he was troubled, and his heart was moved with fear.
When Saul saw the army of the Philistines, he was afraid, and his heart trembled greatly.
When Saul saw the camp of the Philistines, he was absolutely terrified.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de skremt og ble svært redde.
4Og filisterne samlet seg og leiret seg i Shunem; og Saul samlet hele Israel og leiret seg i Gilboa.
15Da Saul så at David oppførte seg meget forstandig, ble han redd.
12Og Saul var redd for David, fordi Herren var med ham, og var dratt bort fra Saul.
15Og det var rystelser i leiren, på markene, og blant alt folket. Utkikksposten og røverne skalv også, og jorden ristet. Det var en stor skjelving.
16Og Sauls vakter i Gibea i Benjamin så, og behold, folket smeltet bort, og de begynte å slå på hverandre.
19I tillegg vil Herren også la Israel falle i filisternes hender sammen med deg; og i morgen skal du og dine sønner være med meg; Herren skal også gi Israels hær i filisternes hender."
20Da falt Saul straks på jorden og var svært redd på grunn av ordene fra Samuel; og han hadde ikke styrke, for han hadde ikke spist brød hele dagen eller natten.
21Og kvinnen kom til Saul, og så at han var sterkt plaget, og sa til ham: "Se, din tjener har lyttet til din stemme, og jeg har risikert mitt liv og lyttet til ordene dine."
24Og alle mennene i Israel, da de så mannen, flyktet fra ham og ble svært redde.
6Da Israels menn så at situasjonen var vanskelig, fordi folket var i nød, begynte de å gjemme seg i huler, busker, fjell, kløfter og grotter.
7Noen av hebreerne krysset Jordan til Gad og Gilead. Saul derimot var fortsatt i Gilgal, og hele folket fulgte ham skjelvende.
4Hele Israel fikk høre at Saul hadde beseiret en garnison av filisterne, og at Israel var blitt en byrde for filisterne. Folket samlet seg hos Saul i Gilgal.
31Og da ordene som David hadde sagt ble hørt, ble de fortalt for Saul; og han sendte bud etter David.
32Og David sa til Saul: 'La ikke noens hjerte svikte på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.'
33Og Saul sa til David: 'Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe med ham; for du er bare en gutt, og han er en kriger fra ungdomsalderen.'
52Og det var hard krig mot filisterne i alle Sauls dager; og når Saul så noen sterk mann eller tapper mann, tok han ham til seg.
10Og David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og gikk til Akish, kongen av Gath.
7Og da filistrene hørte at Israels barn var samlet til Mizpeh, begynte herskerne av filistrene å angripe Israel. Og da Israels barn hørte det, ble de redde for filistrene.
7Filisterne ble redde, for de sa: Gud har kommet inn i leiren. Og de sa: Ve oss! For det har ikke vært slik før.
19Og det skjedde mens Saul snakket med presten at lyden i filisternes leir økte og ble høyere. Saul sa til presten: "Trekk bort hånden din."
20Og Saul og alt folket som var med ham, samlet seg, og de kom til kampen, og se, hver manns sverd var vendt mot sin neste, og det var stor forvirring.
1Nå kjempet filisterne mot Israel, og mennene fra Israel flyktet for filisterne og falt død på fjellet Gilboa.
2Og Saul og mennene i Israel samlet seg, og leiren deres var i Elah-dalen, klare til kamp mot filisterne.
37Og Saul spurte Gud: "Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hånd?" Men han svarte ham ikke den dagen.
13Og kongen sa til henne: "Vær ikke redd; hva så du?" Og kvinnen sa til Saul: "Jeg så ånder stige opp fra jorden."
14Og han sa til henne: "Hvordan ser han ut?" Og hun sa: "En gammel mann stiger opp; han er dekket med en kappe." Og Saul forsto at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot bakken og tilbad.
15Og Samuel sa til Saul: "Hvorfor har du forstyrret meg og kalt meg opp?" Og Saul svarte: "Jeg er i stor nød; for filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer; derfor har jeg kalt deg opp, for at du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre."
6Og Guds Ånd kom over Saul da han hørte disse nyhetene, og han ble veldig sint.
7Og han tok et par okser, hogg dem i stykker, og sendte dem rundt til alle kystene i Israel ved budbringernes hånd og sa: "Den som ikke kommer ut etter Saul og Samuel, slik skal det gjøres med hans okser." Og frykten for Herren falt over folket, og de kom ut enstemmig.
29Saul ble enda mer redd for David, og han ble Davids fiende.
1Og David sa i sitt hjerte: Jeg vil nå en dag omkomme ved Sauls hånd; det er ikke bedre for meg enn å flykte raskt til filistrenes land; da vil Saul miste motet til ikke å lete etter meg mer på noen av Israels kyster, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.
3Og Davids menn sa til ham: Se, vi er redde for hva som kommer her i Juda; hvor mye mer vil det være dersom vi drar til Keilah og møter filisternes hærer?
1Nå kjempet filisterne mot Israel, og israelittene flyktet for filisterne og falt ned døde på fjellet Gilboa.
12David la disse ordene på hjertet og var redd for Akish, kongen av Gath.
46Da vendte Saul seg bort fra å forfølge filisterne, og filisterne dro til sitt eget sted.
7Og da alle israelittene som var i dalen, så at de flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene sine og løp vekk; filisterne kom og inntok dem.
8Neste dag, da filisterne kom for å ta bytte fra de døde, fant de Saul og hans sønner som lå der på fjellet Gilboa.
4Da sa Saul til sin våpenbærer: "Dra sværet ditt og stikk meg; ellers kommer disse uomskårne og stikker meg, og vanærer meg." Men våpenbæreren hans ville ikke, for han var svært redd. Derfor tok Saul et sverd og falt over det.
8Og det skjedde dagen etter, da filisterne kom for å strippe de drepte, at de fant Saul og hans tre sønner liggende døde på fjellet Gilboa.
11Og Samuel sa: Hva har du gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom innen den bestemte tiden, og at filisterne samlet seg i Mikmasj;
12Derfor tenkte jeg: Filisterne vil nå komme ned til meg i Gilgal, og jeg har ikke bedt til Herren; jeg følte derfor at jeg måtte ofre brennofferet.
9David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan skal Herrens ark komme til meg?
26Og Saul gikk på denne siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre siden av fjellet; og David skyndte seg å komme seg unna for å unngå Saul; for Saul og mennene hans omringet David og mennene hans for å ta dem.
27Men det kom en budbringer til Saul og sa: Skynd deg og kom; for filisterne har angrepet landet.
5Og David reiste seg og kom til stedet hvor Saul hadde slått leir; og David så hvor Saul lå, sammen med Abner, sønn av Ner, militærlederen, mens mennene lå rundt ham.
6Og da Saul spurte Herren, svarte ikke Herren ham, verken i drømmer, med Urim, eller gjennom profeter.
24Saul sa til Samuel: Jeg har syndet; for jeg har brutt Herrens befaling og dine ord, fordi jeg fryktet folket og adlød deres stemme.
19Nå var Saul og alle Israels menn i Elah-dalen, og de kjempet mot filisterne.
14Frykt kom over meg, og skjelving som fikk alle mine bein til å riste.