1 Samuel 21:12
David la disse ordene på hjertet og var redd for Akish, kongen av Gath.
David la disse ordene på hjertet og var redd for Akish, kongen av Gath.
David tok disse ordene til hjertet og ble svært redd for Akis, kongen i Gat.
Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, landets konge? Var det ikke om ham de sang til dansen og sa: «Saul har slått sine tusen, men David sine titusener»?
Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen i landet? Var det ikke om ham de sang i dansen: «Saul slo sine tusen, og David sine ti tusen»?
Men Akisjs tjenere sa til ham: «Er ikke dette David, kongen av landet? Er det ikke for hans skyld de synger i dansen og sier: 'Saul har slått sine tusen, men David sine titusen?'»
Og David la disse ordene på hjertet, og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
David tok disse ordene til hjertet og fryktet veldig for Akis, kongen i Gats ansikt.
Akisjs tjenere sa til ham: "Er ikke dette David, kongen av landet? Var det ikke om ham de danset og sang: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?'"
David tok disse ordene til hjertet og ble meget redd for Akis, kongen av Gat.
David bar disse ordene med seg i sitt hjerte og var svært redd for Achish, Gats konge.
David tok disse ordene til hjertet og ble meget redd for Akis, kongen av Gat.
Tjenerne til Akisj sa til ham: "Er ikke dette David, kongen av landet? Er det ikke han de synger om når de danser: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener'?"
The servants of Achish said to him, 'Isn’t this David, the king of the land? Isn’t he the one they sing about in their dances, saying, "Saul has slain his thousands, and David his tens of thousands"?'
Tjenerne til Akisj sa til ham: ‘Er ikke dette David, landet konge? Er det ikke for ham de synger i dansene, og sier: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?’
Og David lagde disse Ord paa sit Hjerte og frygtede saare for Achis, Kongen af Gaths, Ansigt.
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
David tok disse ordene til seg og ble veldig redd for Akisj, kongen av Gat.
And David took these words to heart and was very afraid of Achish the king of Gath.
David la disse ordene på hjertet og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
David bevarte disse ordene i sitt hjerte og ble svært redd for Akis, kongen av Gat.
Og David tok til seg disse ordene og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
David tok disse ordene til hjerte og fryktet Akisj, kongen av Gat.
And David{H1732} laid up{H7760} these words{H1697} in his heart,{H3824} and was sore{H3966} afraid{H3372} of{H6440} Achish{H397} the king{H4428} of Gath.{H1661}
And David{H1732} laid up{H7760}{(H8799)} these words{H1697} in his heart{H3824}, and was sore{H3966} afraid{H3372}{(H8799)} of{H6440} Achish{H397} the king{H4428} of Gath{H1661}.
And Dauid toke these wordes to hert, and was sore afrayed of Achis the kynge of Gath,
And Dauid considered these wordes, and wsa sore afraide of Achish the King of Gath.
And Dauid put those wordes into his heart, & was sore afrayde of Achis the king of Gath.
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
David laid up these words in his heart, and was very afraid of Achish the king of Gath.
And David layeth these words in his heart, and is exceedingly afraid of the face of Achish king of Gath,
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
And David took these words to heart, fearing Achish, the king of Gath.
David laid up these words in his heart, and was very afraid of Achish the king of Gath.
David thought about what they said and was very afraid of King Achish of Gath.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Og David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og gikk til Akish, kongen av Gath.
11 Tjenestene til Akish sa til ham: «Er ikke dette David, kongen i landet? Har ikke folk sunget om ham i dansene og sagt: 'Saul har drept sine tusen, men David sine ti tusen'?»
13 Han endret oppførselen sin foran dem og lot som han var gal; han skrapte på portdørene og lot spyttet renne ned på skjegget.
14 Da sa Akish til sine tjenere: «Se, mannen er gal; hvorfor har dere da brakt ham til meg?»
9 Og David slo landet og lot verken mann eller kvinne leve, og tok med seg sauene, oksene, eslene, kamelene og klærne, og vendte tilbake og kom til Akish.
10 Og Akish sa: Hvilken vei har dere gått i dag? Og David sa: Mot sør i Juda, og mot sør i Jerahmeelittene, og mot sør i Kenittene.
11 Og David sparte verken mann eller kvinne i live for å bringe nyheter til Gat, og sa: For at de ikke skulle kunne rapportere om oss, og si: Slik gjorde David, og slik vil han alltid gjøre mens han bor i filistrenes land.
12 Og Akish trodde David og sa: Han har fått sitt folk Israel til å avsky ham; derfor skal han være min tjener for alltid.
1 Og David sa i sitt hjerte: Jeg vil nå en dag omkomme ved Sauls hånd; det er ikke bedre for meg enn å flykte raskt til filistrenes land; da vil Saul miste motet til ikke å lete etter meg mer på noen av Israels kyster, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.
2 Og David stod opp, og han gikk over med de seks hundre mennene som var med ham til Akish, sønn av Maoch, kongen av Gat.
3 Og David bodde hos Akish i Gat, han og hans menn, hver med sin husstand, også David med sine to koner, Ahinoam fra Jezreel og Abigail fra Karmel, som var Nabal's kone.
4 Og det ble sagt til Saul at David var flyktet til Gat, og han søkte ikke lenger etter ham.
5 Og David sa til Akish: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la dem gi meg et sted i en by i landet, så jeg kan bo der; for hvorfor skulle din tjener bo i den kongelige byen sammen med deg?
11 Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de skremt og ble svært redde.
15 Da Saul så at David oppførte seg meget forstandig, ble han redd.
12 Og David ble redd for Gud den dagen, og sa: Hvordan kan jeg få Guds ark hjem til meg?
1 Og det skjedde i de dager at filisterne samlet sine hærer for å kjempe mot Israel. Og Akish sa til David: "Du skal vite med sikkerhet at du skal gå ut med meg i kamp, du og dine menn."
2 Og David sa til Akish: "Sikkert vet du hva din tjener kan gjøre." Og Akish sa til David: "Derfor vil jeg gjøre deg til min livvakt for alltid."
11 Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil treffe David med det.' David unngikk å være i hans nærvær to ganger.
12 Og Saul var redd for David, fordi Herren var med ham, og var dratt bort fra Saul.
9 David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan skal Herrens ark komme til meg?
2 Og filisternes høvdinger gikk forbi i hundrevis og i tusenvis, men David og mennene hans fulgte bak sammen med Akish.
3 Da spurte filisternes ledere: Hva gjør disse hebreerne her? Akish svarte dem: Er ikke dette David, Sauls tjener, kongen av Israel, som har vært med meg i mange år? Jeg har ikke funnet noe galt med ham siden han kom til meg.
4 Filistenes ledere ble sinte på ham og sa: La denne mannen dra tilbake til stedet du har gitt ham, og la ham ikke komme med oss til kampen; for hva om han slår seg sammen med fiendene våre? Hvordan kan han da bli venn med sin herre? Skal vi ikke få hevet hodene til disse mennene?
9 Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på menns ord, som sier: Se, David søker ditt onde?
23 Mens han snakket med dem, kom Goliat, filisten fra Gath, ut fra filisternes leir og talte de samme ordene; David hørte dem.
24 Og alle mennene i Israel, da de så mannen, flyktet fra ham og ble svært redde.
3 Og Davids menn sa til ham: Se, vi er redde for hva som kommer her i Juda; hvor mye mer vil det være dersom vi drar til Keilah og møter filisternes hærer?
31 Og da ordene som David hadde sagt ble hørt, ble de fortalt for Saul; og han sendte bud etter David.
32 Og David sa til Saul: 'La ikke noens hjerte svikte på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.'
29 Saul ble enda mer redd for David, og han ble Davids fiende.
30 Da gikk filistrenes ledere ut; og etter at de var ute, opptrådte David klokere enn alle Sauls tjenere; så hans navn ble høyt respektert.
8 Og David sa til Akish: Hva har jeg gjort? Hva har du funnet i din tjener så lenge jeg har vært med deg, at jeg ikke kan kjempe mot fiendene til min herre, kongen?
9 Akish svarte og sa til David: Jeg vet at du er god i mine øyne, som en engel fra Gud; men de filistiske lederne har sagt: Han skal ikke dra opp med oss til kampen.
5 Og da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv av frykt.
1 Så kom David til Nob for å møte presten Ahimelech. Ahimelech ble redd da han så David, og spurte: «Hvorfor er du alene, og ingen er med deg?»
17 Og ryktet om David nådde ut til alle land, og Herren skapte frykt for ham hos alle nasjoner.
10 Da sa David: O HERRE Gud av Israel, din tjener har virkelig hørt at Saul søker å komme til Keilah for å ødelegge byen på grunn av meg.
14 David sa til ham: Hvordan var det at du ikke var redd for å rekke ut hånden din for å skade Herrens salvede?
6 Derfor kalte Akish på David og sa til ham: Så sant Herren lever, du har vært pålitelig, og dine innganger og utganger med meg i hæren er gode i mine øyne; for jeg har ikke funnet noe ondt i deg siden den dagen du kom til meg, men høvdingene har ingen glede i deg.
22 Og David svor til Saul. Så dro Saul hjem; men David og mennene hans gikk opp til festningen.
2 Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han fortalte David og sa: "Min far Saul søker å drepe deg; derfor ber jeg deg om å være forsiktig, pass på deg selv til morgen, og opphold deg på et hemmelig sted, og skjul deg."
15 Det var igjen krig med filistrene, og David drog ned med sine menn og kjempet mot filistrene; David ble utmattet.
17 Men da filisterne hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, kom alle filisterne for å finne David; og David hørte om det og gikk ned til festningen.
1 Etter dette skjedde det at David overvant filisterne og underla seg dem, og erobret Gath og dens byer fra filistrene.
24 Og Sauls tjenere fortalte ham, og sa: 'Slik sa David.'
8 Disse var etterkommere av Goliat i Gath; de falt for Davids hånd, og hans tjenere i kamp.
17 Og Saul kjente Davids stemme og sa: Er dette din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, min herre, o konge.
3 Og han kom til fårefoldene langs veien, hvor det var en hule; Saul gikk inn for å gjøre sitt behov, men David og hans menn var igjen på bakveggen av hulen.
30 Men David kunne ikke gå frem for å spørre Gud; for han var redd på grunn av engelens sverd.