Apostlenes gjerninger 23:34
Og da guvernøren hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han kom fra. Og da han forstod at han var fra Kilikia;
Og da guvernøren hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han kom fra. Og da han forstod at han var fra Kilikia;
Da stattholderen hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Han leste det og spurte fra hvilken provins han var. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Han leste det og spurte fra hvilken provins han var. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Og da guvernøren hadde lest brevet, spurte han fra hvilken provins han var; og da han forsto at han var fra Kilikia,
Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han om hvilken provins han kom fra; og da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Etter å ha lest brevet spurte landshøvdingen hvilken provins han kom fra og forsto at han var fra Kilikia.
Landshøvdingen leste brevet og spurte hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han kom fra. Da han fikk vite at det var fra Kilikia,
Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han kom fra, og da han forsto at det var Cilicia,
Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han fra hvilken provins han var. Og da han forsto at han var fra Cilicia,
Etter at landshøvdingen hadde lest brevet, spurte han hvilken provins Paulus kom fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia, sa han:
Etter at landshøvdingen hadde lest brevet, spurte han hvilken provins Paulus kom fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia, sa han:
Guvernøren leste brevet og spurte hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
After reading the letter, the governor asked which province Paul was from. Learning that he was from Cilicia,
Guvernøren leste brevet og spurte hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Men der Landshøvdingen havde læst Brevet og spurgt, fra hvad Land han var, og havde erfaret, at han var fra Cilicia, sagde han:
And when the governor had read the letter, he asked of what province he was. And when he understood that he was of Cilicia;
Guvernøren leste brevet og spurte hvilken provins han kom fra. Da han forsto at han var fra Kilikia,
When the governor had read the letter, he asked from what province he was. And when he understood that he was from Cilicia,
Da guvernøren hadde lest det, spurte han hvilken provins han kom fra. Da han forsto at han var fra Kilikia, sa han:
Guvernøren leste det og spurte hvilken provins han var fra, og forsto at han kom fra Kilikia.
Da han hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han var fra, og da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Etter å ha lest brevet, spurte han hvilket område han kom fra, og da han fikk vite at han var fra Kilikia,
When the debite had redde the letter he axed of what countre he was and when he vnderstode that he was of Cicill
Whan the Debyte had red the letter, he axed off what countre he was. And wha he vnderstode that he was of Celicia,
So when the Gouernour had read it, hee asked of what prouince he was: and when he vnderstoode that he was of Cilicia,
And when the deputie had read the letter he asked of what coutrey he was. And when he vnderstoode that he was of Celicia,
And when the governor had read [the letter], he asked of what province he was. And when he understood that [he was] of Cilicia;
When the governor had read it, he asked what province he was from. When he understood that he was from Cilicia, he said,
And the governor having read `it', and inquired of what province he is, and understood that `he is' from Cilicia;
And when he had read it, he asked of what province he was; and when he understood that he was of Cilicia,
And when he had read it, he asked of what province he was; and when he understood that he was of Cilicia,
And after reading it, he said, What part of the country do you come from? And, hearing that he was from Cilicia,
When the governor had read it, he asked what province he was from. When he understood that he was from Cilicia, he said,
When the governor had read the letter, he asked what province he was from. When he learned that he was from Cilicia,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Som, da de kom til Cæsarea og leverte brevet til guvernøren, presenterte også Paulus for ham.
35Jeg vil høre deg, sa han, når dine anklagere er også kommet. Og han befalte at han skulle bli holdt i Herodes' domhall.
24Og skaff dem dyr, så de kan sette Paulus på dem, og bringe ham trygt til Felix, guvernøren.
25Og han skrev et brev på denne måten:
26Claudius Lysias til den fremragende guvernøren Felix sender hilsen.
27Denne mannen ble tatt av jødene, og skulle ha blitt drept av dem: så kom jeg med en hær, og reddet ham, idet jeg forstod at han var romer.
28Og da jeg ville ha vite årsaken til at de anklaget ham, førte jeg ham frem til deres råd:
29Som jeg oppfattet var han anklaget for spørsmål om deres lov, men ikke for noe som var verdig død eller fengsel.
30Og da det ble fortalt meg at jødene la bakhold på mannen, sendte jeg straks til deg, og befalte hans anklagere også å si for deg hva de hadde imot ham. Med vennlig hilsen.
6Da Pilatus hørte om Galilea, spurte han om mannen var galilæer.
7Og så snart han visste at han tilhørte Herodes' jurisdiksjon, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem på den tiden.
24Befalte den øverste offiseren at han skulle bli ført inn i festningen, og beordret avhør ved pisking; for å vite hvorfor de ropte så imot ham.
15Da jeg var i Jerusalem, informerte overprestene og de eldste av jødene meg om ham og ba om dom mot ham.
16Og til dem svarte jeg: 'Det er ikke romersk skikk å overlevere noen til døden, før den anklagede får møte sine anklagere ansikt til ansikt, og får lov til å forsvare seg mot de anklagene som er rettet mot ham.'
17Derfor, da de kom hit, uten noen forsinkelse, satt jeg neste dag på dommersetet, og befalte at mannen skulle bli ført frem.
10Da Paulus, etter at guvernøren hadde gitt ham tegn til å tale, svarte: "Siden jeg vet at du har vært dommer i mange år for denne nasjonen, svarer jeg deg med glede.
6Etter mer enn ti dager blant dem, dro han ned til Caesarea. Neste dag, mens han satt på dommersetet, befalte han at Paulus skulle hentes inn.
26Da centurionen hørte dette, gikk han og fortalte den øverste offiseren og sa: Vær oppmerksom på hva du gjør, for denne mannen er romersk.
27Da kom den øverste offiseren og sa til ham: Fortell meg, er du romersk? Han sa: Ja.
17Da kalte Paulus en av senturionene til seg, og sa: Bring denne unge mannen til hærføreren: for han har noe å si til ham.
18Så tok han ham, og førte ham til hærføreren, og sa: Paulus, fangen, kalte meg til seg, og ba meg om å bringe denne unge mannen til deg, som har noe å si til deg.
19Da tok hærføreren ham ved hånden og gikk med ham til side privat, og spurte ham: Hva er det du har å fortelle meg?
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, guvernøren, Bernice, og de som satt med dem.
2Og etter at han ble kalt fram, begynte Tertullus å anklage ham og sa: "Siden vi gjennom deg nyter stor fred, og at mange verdige gjerninger blir gjort for denne nasjonen takket være deg,
29Da forlot de straks ham som skulle ha avhørt ham; og den øverste offiseren ble også redd etter å ha fått vite at han var romersk og fordi han hadde bundet ham.
30Neste dag, fordi han ville vite helt sikkert hvorfor han ble anklaget av jødene, slapp han ham fra lenkene og befalte yppersteprestene og deres råd å møte, og førte Paulus ned og satte ham foran dem.
22Og da Felix hørte disse tingene, idet han hadde bedre forståelse av denne veien, avviste han dem og sa: "Når Lysias, den øverste kaptein, kommer ned, vil jeg forstå sakens innhold."
23Og han befalte en senturion å holde Paulus, gi ham frihet, og forby ingen av hans bekjente å besøke ham.
7Han var sammen med stedfortrederen, Sergius Paulus, en forstandig mann; som kalte på Barnabas og Saul og ønsket å høre Guds ord.
20Siden jeg var usikker på slike spørsmål, spurte jeg ham om han ville dra opp til Jerusalem for å bli dømt over disse sakene.
21Men da Paulus hadde appellert om å bli stilt for høringen for Augustus, befalte jeg at han skulle bli holdt inntil jeg kunne sende ham til Caesar.
39Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus, en by i Kilikia, en borger av en stor by; og jeg ber deg, la meg tale til folket.
21Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia;
7Men den øverste kaptein Lysias kom til oss med stor makt, og tok ham ut av våre hender,
8og befalte hans anklagere å komme til deg: gjennom avhør kan du selv få klarhet i alle de tingene vi anklager ham for.
25Men da jeg fant at han ikke hadde gjort noe som var verdt døden, og at han selv hadde appeller til Augustus, har jeg bestemt meg for å sende ham.
26Jeg har ikke noe spesifikt å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg brakt ham hit, spesielt for deg, kong Agrippa, så jeg kan ha noe å skrive om saken etter at den er vurdert.
23Neste dag kom Agrippa og Bernice med stor prakt. De gikk inn i høringsrommet, sammen med de høye offiserene og byens ledere. På Festus' ordre ble Paulus hentet fram.
33Da kom høvdingen nær, tok ham, og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han krevde å vite hvem han var, og hva han hadde gjort.
34Og noen ropte en ting, og noen en annen, blant mengden; og da han ikke kunne se klarheten i forvirringen på grunn av tumulten, befalte han at Paul skulle bli ført inn i festningen.
37Og da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til høvdingen: Kan jeg få lov til å tale til deg? Som svarte: Kan du snakke gresk?
4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Caesarea, og at han selv ville dra dit kort tid etter.
8Mens han forsvaret seg, sa han: 'Jeg har ikke forbrutt meg verken mot jødenes lov, mot templet, eller mot Caesar.'
3Og neste dag kom vi til Sidon. Og Julius behandlet Paul vennlig, og ga ham frihet til å gå til sine venner for å friske seg opp.
5Og da vi hadde seilt over sjøen til Kilikia og Pamfyli, kom vi til Myra, en by i Lykia.
23Og guvernøren sa: 'Hvorfor, hva ondt har han gjort?' Men de ropte enda mer: 'La ham bli korsfestet.'
12Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: 'Har du appellert til Cesar? Til Cesar skal du gå.'
23Og de skrev brev til dere slik: Apostlene og de eldste og brødrene sender hilsen til brødrene i hedningene i Antiokia og Syria og Kilikia:
4Ikke desto mindre, for ikke å ta mer av din tid, ber jeg deg om å høre noen få ord fra oss for din velvilje.
1Og da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paul og noen andre innsatte til en som het Julius, en senturion av Augustus' kompani.