Apostlenes gjerninger 21:37
Og da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til høvdingen: Kan jeg få lov til å tale til deg? Som svarte: Kan du snakke gresk?
Og da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til høvdingen: Kan jeg få lov til å tale til deg? Som svarte: Kan du snakke gresk?
Da de var i ferd med å føre Paulus inn i borgen, sa han til kommandanten: Kan jeg få si noe til deg? Han sa: Kan du gresk?
Like før Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til kommandanten: Er det tillatt at jeg sier noe til deg? Han sa: Snakker du gresk?
Idet Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?»
Og da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til høvdingen: 'Kan jeg få si noe til deg?' Han sa: 'Kan du tale gresk?'
Da Paulus skulle bli ført inn i leiren, sa han til tribunen: "Er det tillatt for meg å si noe til deg?" Han svarte: "Svarer du gresk?"
Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det lov for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?
Da Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til den øverste høvedsmannen, Kan jeg tale med deg? Han svarte, Kan du gresk?
Akkurat idet Paulus skulle føres inn i garnisonen, sa han til kommandanten: "Er det lov for meg å si noe til deg?" Han svarte: "Kan du gresk?
Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: Kan jeg få lov til å tale til deg? Han spurte: Kan du grekisk?
Da Paulus skulle føres inn i slottet, spurte han hovedvaktsjefen: «Kan jeg få tale med deg?» Denne spurte: «Kan du tale gresk?»
Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?
Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?
I det Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Så du kan gresk?
As Paul was about to be brought into the barracks, he said to the commander, 'May I say something to you?' The commander replied, 'Do you speak Greek?'
Rett før Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det lov for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?
Og der Paulus skulde føres ind i Fæstningen, siger han til den øverste Høvedsmand: Er det mig tilladt at tale Noget til dig? Men han sagde: Forstaaer du Græsk?
And as Paul was to be led into the castle, he said unto the chief captain, May I speak unto thee? Who said, Canst thou speak Greek?
Da Paulus skulle bli ført inn i borgen, sa han til kommandanten: 'Kan jeg få lov til å tale til deg?' Kommandanten svarte: 'Kan du gresk?'
And as Paul was about to be led into the barracks, he said to the chief captain, May I speak with you? Who said, Can you speak Greek?
Da Paulus skulle føres inn i borgen, spurte han kommandanten: "Kan jeg få si noe til deg?" Kommandanten sa: "Kan du gresk?
Da Paulus var i ferd med å bli ført inn i festningen, sa han til kommandanten: 'Er det tillatt for meg å si noe til deg?' Og han sa: 'Kan du gresk?
Da Paulus var på vei til å bli ført inn i borgen, sa han til kommandanten: Kan jeg få si noe til deg? Han sa: Kan du gresk?
Da Paulus skulle føres inn i bygningen, sa han til kommandanten: 'Kan jeg si deg noe?' Han svarte: 'Kan du gresk?
And as Paul shuld have bene caryed into the castle he sayde vnto the hye Captayne: maye I speake vnto the? Which sayde: canst thou speake Greke?
Whan Paul was now to be caried in to the castell, he sayde vnto ye captayne: Maye I speake vnto the? He sayde: Canst thou Greke?
And as Paul should haue bene led into the castell, he sayd vnto the chiefe Captaine, May I speake vnto thee? Who sayd, Canst thou speake Greeke?
And when Paul began to be caryed into the castle, he saide vnto the hye captaine: May I speake vnto thee? Who sayde: Canst thou speake Greke?
And as Paul was to be led into the castle, he said unto the chief captain, May I speak unto thee? Who said, Canst thou speak Greek?
As Paul was about to be brought into the barracks, he asked the commanding officer, "May I speak to you?" He said, "Do you know Greek?
And Paul being about to be led into the castle, saith to the chief captain, `Is it permitted to me to say anything unto thee?' and he said, `Greek dost thou know?
And as Paul was about to be brought into the castle, he saith unto the chief captain, May I say something unto thee? And he said, Dost thou know Greek?
And as Paul was about to be brought into the castle, he saith unto the chief captain, May I say something unto thee? And he said, Dost thou know Greek?
And when Paul was about to be taken into the building, he said to the chief captain, May I say something to you? And he said, Have you a knowledge of Greek?
As Paul was about to be brought into the barracks, he asked the commanding officer, "May I speak to you?" He said, "Do you know Greek?
As Paul was about to be brought into the barracks, he said to the commanding officer,“May I say something to you?” The officer replied,“Do you know Greek?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Befalte den øverste offiseren at han skulle bli ført inn i festningen, og beordret avhør ved pisking; for å vite hvorfor de ropte så imot ham.
25Og da de bandt ham med remmer, sa Paulus til centurionen som sto der: Er det lovlig for dere å piske en romersk borger, og uten dom?
26Da centurionen hørte dette, gikk han og fortalte den øverste offiseren og sa: Vær oppmerksom på hva du gjør, for denne mannen er romersk.
27Da kom den øverste offiseren og sa til ham: Fortell meg, er du romersk? Han sa: Ja.
28Og den øverste offiseren svarte: Med en stor sum fikk jeg friheten. Og Paulus sa: Men jeg ble født fri.
29Da forlot de straks ham som skulle ha avhørt ham; og den øverste offiseren ble også redd etter å ha fått vite at han var romersk og fordi han hadde bundet ham.
30Neste dag, fordi han ville vite helt sikkert hvorfor han ble anklaget av jødene, slapp han ham fra lenkene og befalte yppersteprestene og deres råd å møte, og førte Paulus ned og satte ham foran dem.
17Da kalte Paulus en av senturionene til seg, og sa: Bring denne unge mannen til hærføreren: for han har noe å si til ham.
18Så tok han ham, og førte ham til hærføreren, og sa: Paulus, fangen, kalte meg til seg, og ba meg om å bringe denne unge mannen til deg, som har noe å si til deg.
19Da tok hærføreren ham ved hånden og gikk med ham til side privat, og spurte ham: Hva er det du har å fortelle meg?
20Og han sa: Jødene har avtalt å be deg om at du skal føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville ha mer presis informasjon om ham.
38Er ikke du den egyptiske, som for noen dager siden laget et opprør, og ledet ut i ørkenen fire tusen mordere?
39Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus, en by i Kilikia, en borger av en stor by; og jeg ber deg, la meg tale til folket.
40Og da han hadde fått tillatelse, sto Paulus på trappen, og signaliserte med hånden til folket. Da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk og sa:
31Og mens de gikk om for å drepe ham, kom flere meldinger til høvdingen for kompaniet, om at hele Jerusalem var i opprør.
32Som straks tok soldater og offiserer, og løp ned til dem; og da de så høvdingen og soldatene, stoppet de med å slå Paulus.
33Da kom høvdingen nær, tok ham, og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han krevde å vite hvem han var, og hva han hadde gjort.
34Og noen ropte en ting, og noen en annen, blant mengden; og da han ikke kunne se klarheten i forvirringen på grunn av tumulten, befalte han at Paul skulle bli ført inn i festningen.
10Og da det ble en stor strid, befalte hærføreren, i frykt for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, soldatene å gå ned og ta ham med makt fra dem, og føre ham inn i festningen.
11Og om natten sto Herren ved hans side og sa: Vær modig, Paulus: for som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.
1Da sa Agrippa til Paulus: "Du kan snakke." Da strakte Paulus ut hånden og forsvarte seg.
36For folkemengden fulgte etter og ropte: Bort med ham.
16Og da vi kom til Roma, overleverte senturionen fangene til vaktsjefen; men Paulus fikk bo for seg selv med en soldat som passet på ham.
17Og det skjedde at etter tre dager kalte Paulus sammen de jødiske lederne; og da de var kommet sammen, sa han til dem: "Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot folket eller våre forfedres skikker, er jeg likevel blitt overlevert som fange fra Jerusalem til de romerske myndigheter."
18Som de hadde undersøkt meg, ville de ha latt meg gå, for det fantes ingen grunn for dødsstraff mot meg.
19Men da jødene talte imot det, måtte jeg anke til keiseren; ikke fordi jeg hadde noe å anklage min nasjon for.
19Og de tok ham med seg og førte ham til Areopagus og sa: "Kan vi vite hva denne nye læreform er som du taler om?"
22Så lot hærføreren den unge mannen dra, og befalte ham: Pass på at du ikke forteller noen om det du har vist meg.
15Da jeg var i Jerusalem, informerte overprestene og de eldste av jødene meg om ham og ba om dom mot ham.
10Da Paulus, etter at guvernøren hadde gitt ham tegn til å tale, svarte: "Siden jeg vet at du har vært dommer i mange år for denne nasjonen, svarer jeg deg med glede.
7Men den øverste kaptein Lysias kom til oss med stor makt, og tok ham ut av våre hender,
8og befalte hans anklagere å komme til deg: gjennom avhør kan du selv få klarhet i alle de tingene vi anklager ham for.
15Så dere skal informere rådet om at de skal be hærføreren om å føre ham ned til dere i morgen, som om dere ville få vite noe mer presist om ham: og vi, før han kommer nær, er klare til å drepe ham.
10Da sa Paulus: 'Jeg står foran Cesars domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.'
11For hvis jeg har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke for døden, men hvis de ikke har bevis for anklagene mot meg, kan ingen levere meg til dem. Jeg appellerer til Caesar.
12Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: 'Har du appellert til Cesar? Til Cesar skal du gå.'
22Og da Felix hørte disse tingene, idet han hadde bedre forståelse av denne veien, avviste han dem og sa: "Når Lysias, den øverste kaptein, kommer ned, vil jeg forstå sakens innhold."
23Og han befalte en senturion å holde Paulus, gi ham frihet, og forby ingen av hans bekjente å besøke ham.
30Og da det ble fortalt meg at jødene la bakhold på mannen, sendte jeg straks til deg, og befalte hans anklagere også å si for deg hva de hadde imot ham. Med vennlig hilsen.
31Så tok soldatene, som var befalt dem, Paulus og førte ham om natten til Antipatris.
20Siden jeg var usikker på slike spørsmål, spurte jeg ham om han ville dra opp til Jerusalem for å bli dømt over disse sakene.
21Men da Paulus hadde appellert om å bli stilt for høringen for Augustus, befalte jeg at han skulle bli holdt inntil jeg kunne sende ham til Caesar.
36Og fangevokteren sa disse ordene til Paulus: Magistratene har sendt for å la dere gå; derfor, dra av sted, og gå i fred.
37Men Paulus sa til dem: De har slått oss offentlig uten domfellelse, som romere, og kastet oss i fengsel; og nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, absolutt ikke; men la dem komme selv og hente oss ut.
2Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de stille, og han sa,
32Da sa Agrippa til Festus: "Denne mannen kunne vært satt fri, hvis han ikke hadde anket."
13Da svarte Paulus: Hva mener dere med å gråte? Jeg er klar til å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
3Spesielt fordi jeg vet at du er ekspert på alle skikker og spørsmål som gjelder jødene; derfor ber jeg deg tålmodig om å høre meg.
28og ropte: Israelitter, hjelp! Dette er mannen som lærer alle mennesker overalt mot folket, loven, og dette stedet; han har også ført grekere inn i tempelet og dermed urent for dette hellige stedet.
27Denne mannen ble tatt av jødene, og skulle ha blitt drept av dem: så kom jeg med en hær, og reddet ham, idet jeg forstod at han var romer.