Apostlenes gjerninger 27:20

Norsk King James

Og da verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en stor storm raste over oss, ble all håp om å bli frelst tatt fra oss.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ef 2:12 : 12 At på den tiden var dere uten Kristus, fremmede for Israels fellesskap, og utenfor paktene med løfter, uten håp og uten Gud i verden:
  • 1 Tess 4:13 : 13 Men jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, angående dem som har dødd, for at dere ikke skal sørge, slik som andre som ikke har håp.
  • 2 Mos 10:21-23 : 21 Og Herren sa til Moses: Strekk ut hånden din mot himmelen, slik at det kan være mørkt over landet Egypt, ja, et mørkt som kjennes. 22 Og Moses strakte hånden sin mot himmelen; og det var et tykt mørke i hele Egypt i løpet av tre dager. 23 De så ikke hverandre i løpet av tre dager; heller ikke reiste noen seg fra sin plass i løpet av tre dager. Men alle Israels barn hadde lys i sine boliger.
  • Sal 105:28 : 28 Han sendte mørke, og gjorde det til mørke; de gjorde ikke opprør mot hans ord.
  • Sal 107:25-27 : 25 For han befaler, og reiser opp stormfulle vind, som løfter opp bølgene. 26 De stiger opp til himmelen, de synker ned igjen til dypet; deres sjel smelter på grunn av ulykke. 27 De vager frem og tilbake, og vakler som en drukken mann, og er ved sitt siste.
  • Jes 57:10 : 10 Du er utmattet i storheten av dine veier; likevel sa du ikke, 'Det er ingen håp.' Du har funnet livet i dine hender; derfor ble du ikke bedrøvet.
  • Jer 2:25 : 25 Hold føttene dine borte fra å være barføtt, og halsen din fra tørst; men du sa: Det er ingen håp; nei, jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
  • Esek 37:11 : 11 Da sa Han til meg, Menneskesønn, disse knoklene er hele Israels hus: se, de sier, Våre knokler er tørre, og vårt håp er tapt: vi er skilt fra oss.
  • Jona 1:4 : 4 Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det brøt ut en voldsom storm, slik at skipet var i fare for å gå ned.
  • Jona 1:11-14 : 11 Da sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille igjen? For havet raste. 12 Og han sa til dem: Ta meg opp og kast meg ut i havet; da skal havet bli rolig for dere, for jeg vet at det er på grunn av meg denne stormen har rammet dere. 13 Likevel ropte mennene hardt for å komme seg til land, men de kunne ikke; for havet raste voldsomt mot dem. 14 Derfor ropte de til Herren og sa: Vi ber deg, Herre, la oss ikke omkomme for denne mannens liv, og gjør ikke oss skyldige i uskyldig blod; for du, Herre, har gjort som du fant det godt.
  • Matt 8:24-25 : 24 Og se, det brøt ut en stor storm på sjøen, så båten ble dekket av bølger; men han sov. 25 Og disiplene kom til ham og vekket ham, og sa: Herre, frels oss; vi går under.
  • Matt 24:29 : 29 Umiddelbart etter trengselen i de dager skal solen bli mørk, månen skal ikke gi sitt lys, og stjernene skal falle fra himmelen, og himmelens krefter skal bli rystet.
  • 2 Kor 11:25 : 25 Tre ganger er jeg blitt slått med staver, én gang ble jeg steinet, tre ganger har jeg lidd skipsforlis, en natt og en dag har jeg vært i dypet;

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:6-19
    14 vers
    83%

    6Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss om bord i skipet.

    7Og da vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt hadde kommet oss forbi Knidus, seilte vi under Kreta, fordi vinden var imot oss;

    8Og knapt passerte vi det og kom til et sted som kalles De gode havnene, nær der byen Lasea lå.

    9Nå når mye tid var gått, og seilasen nå var farlig, fordi fasten nå var over, advarte Paul dem,

    10Og sa til dem: 'Mine herrer, jeg ser at denne seilasen vil føre til skade og store tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.'

    11Likevel trodde senturionen mer på skipets styrmann og eieren enn på det som ble sagt av Paul.

    12Og fordi havnen ikke var egnet for vinteropphold, rådde de fleste til å dra bort derfra også, hvis de kunne nå Fenika, og der overvintre; som er en havn av Kreta, og ligger mot sørvest og nordvest.

    13Og da den sørlige vinden blusset opp, og de trodde de hadde oppnådd sitt mål, seilte de bort fra Kreta.

    14Men ikke lenge etter oppstod det mot dem en voldsom vind, kalt Euroklidon.

    15Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde opp mot vinden, lot vi det drive av gårde.

    16Og under en viss øy som heter Klauda, hadde vi mange oppgaver med å klare båten:

    17Da de hadde fått den opp, brukte de hjelpemidler for å styrke skipet; og i frykt for å falle inn i sandbankene, satte de seil, og slik ble de drevet.

    18Og vi ble sterkt kastet omkring av stormen, og neste dag lettet de skipet;

    19Og den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender belastningen fra skipet.

  • Apg 27:21-22
    2 vers
    81%

    21Men etter lang tid uten mat, sto Paul fram midt iblant dem, og sa: 'Mine herrer, dere burde ha hørt på meg og ikke ha forlatt Kreta, og unngått denne skaden og tapet.'

    22Og nå formaner jeg dere til å ha godt mot: for det skal ikke gå tapt et eneste liv blant dere, men bare skipet.

  • Apg 27:24-33
    10 vers
    80%

    24Og sa: 'Frykt ikke, Paul; du må bli ført fram for keiseren: og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'

    25Derfor, mine herrer, ha godt mot: for jeg tror på Gud at det skal bli som det ble sagt til meg.

    26Men vi må søke tilflukt på en bestemt øy.

    27Men da den fjortende natten var kommet, og vi drev omkring i Adriaterhavet, omtrent midnatt mente skipmennene at de nærmet seg land;

    28Og de målte dybden, og fant den var tyve favner; og da de hadde gått litt videre, målte de igjen, og fant den var femten favner.

    29Da fryktet de for at de skulle ha rammet på klipper, og kastet fire ankre ut av akterstavnen, og ønsket seg til daggry.

    30Og da skipmennene var i ferd med å flykte ut av skipet, og senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra baugen,

    31Sa Paul til senturionen og soldatene: 'Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli frelst.'

    32Da kuttet soldatene sambandene til båten, og lot den falle av.

    33Og mens dagen kom nærmere, ba Paul dem alle om å spise, og sa: 'Denne dagen er den fjortende dagen som dere har vært her og fortsatt faster, uten å ha tatt noe.'

  • Apg 27:37-44
    8 vers
    75%

    37Og vi var til sammen to hundre seksten sjeler om bord i skipet.

    38Og da de hadde spist nok, lettet de skipet, og kastet hveten ut i sjøen.

    39Og da det ble dag, visste de ikke hvor landet var: men de oppdaget en viss vik med en strand, dit de ville forsøke, hvis det var mulig, å drive skipet inn.

    40Og da de hadde hevet ankre, overga de seg til sjøen, og løsnet roret, og heiste opp seilet mot vinden, og satte kursen mot stranda.

    41Og da de kom til et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forparten satte seg fast og ble stående urørlig, men akterskipet ble knust av bølgenes vold.

    42Og soldatenes råd var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme vekk og slippe unna.

    43Men senturionen, som ville redde Paul, hindret dem i deres hensikt; og befalte at de som kunne svømme skulle kaste seg først i sjøen, og komme seg til land:

    44Og de andre, noen på planker, og noen på stykker av skipet. Og slik skjedde det, at de klarte å komme seg alle trygt til land.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    73%

    11Da sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille igjen? For havet raste.

    12Og han sa til dem: Ta meg opp og kast meg ut i havet; da skal havet bli rolig for dere, for jeg vet at det er på grunn av meg denne stormen har rammet dere.

    13Likevel ropte mennene hardt for å komme seg til land, men de kunne ikke; for havet raste voldsomt mot dem.

  • Apg 28:1
    71%

    1Da de hadde klart å komme seg bort, visste de at øya het Melita.

  • Apg 21:1-2
    2 vers
    71%

    1Og det skjedde at etter at vi hadde møtt dem og hadde lagt ut, seilte vi direkte til Coos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara:

    2Og da vi fant et skip som seilte til Fenikia, gikk vi om bord, og seilte av sted.

  • Matt 8:24-25
    2 vers
    70%

    24Og se, det brøt ut en stor storm på sjøen, så båten ble dekket av bølger; men han sov.

    25Og disiplene kom til ham og vekket ham, og sa: Herre, frels oss; vi går under.

  • Apg 27:4
    70%

    4Og da vi hadde seilt derfra, seilte vi under Kypros, fordi motvinden var sterk.

  • Apg 28:11
    70%

    11Og etter tre måneder dro vi med et skip fra Alexandria, som hadde tilbrakt vinteren på øya; skipet hadde Castor og Pollux som symbol.

  • Mark 4:37
    70%

    37Og det kom en stor storm av vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble full.

  • Rom 8:24
    69%

    24For vi blir frelst ved håp; men håp er ikke håp hvis det kan sees; for hva en mann ser, hvorfor skulle han da håpe på det?

  • 2 Kor 1:8
    69%

    8For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som kom over oss i Asia, for vi ble kraftig presset, over vår styrke, så vi til og med mistet motet til livet:

  • Matt 14:24
    68%

    24Men båten var nå midt på sjøen, blitt kastet rundt av bølgene, for vinden motarbeidet dem.

  • Apg 28:13
    68%

    13Og derfra tok vi en omvei og kom til Rhegium; og etter en dag blåste sørvinden, og vi kom neste dag til Puteoli.

  • Apg 20:15
    68%

    15Og vi seilte derfra, og kom neste dag utenfor Chios; og dagen etter kom vi til Samos, og ble i Trogyllium; og dagen etter kom vi til Miletus.