Apostlenes gjerninger 5:13
Og av de andre våget ingen å bli med dem: men folket æret dem.
Og av de andre våget ingen å bli med dem: men folket æret dem.
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor aktelse for dem.
Av de andre var det ingen som våget å slutte seg til dem; men folket holdt dem høyt i akt.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket satte dem høyt.
Og ingen av de andre turte å bli med dem: men folket hadde stor respekt for dem.
Ingen av de andre våget å bli med dem, men folket æret dem.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket hadde stor aktelse for dem.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i ære.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i høy aktelse.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i høy aktelse.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket lovprisde dem
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor respekt for dem.
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor respekt for dem.
Ingen av de andre våget å slå seg sammen med dem, men folket hadde stor respekt for dem.
None of the others dared to join them, but the people held them in high esteem.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem høyt i ære.
Men Ingen af de Andre turde holde sig til dem, men Folket gjorde meget af dem; —
And of the rest durst no man join himself to them: but the people magnified them.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem høyt.
And of the rest no man dared join them, but the people esteemed them highly.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket æret dem.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket hadde stor respekt for dem.
Men ingen andre våget å slutte seg til dem, selv om folket holdt dem høyt æret.
De andre holdt seg unna i frykt, men folket holdt dem i ære.
And of other durst no man ioyne him selfe to them: neverthelater the people magnyfied them.
but of other there durst no man ioyne him self vnto the, neuertheles the people helde moch of them.
And of the other durst no man ioyne him selfe to them: neuerthelesse the people magnified them.
And of other durst no man ioyne hym selfe to them, neuerthelesse, the people magnified them.
And of the rest durst no man join himself to them: but the people magnified them.
None of the rest dared to join them, however the people honored them.
and of the rest no one was daring to join himself to them, but the people were magnifying them,
But of the rest durst no man join himself to them: howbeit the people magnified them;
But of the rest durst no man join himself to them: howbeit the people magnified them;
The others, in fear, kept back from joining them: but the people made much of them;
None of the rest dared to join them, however the people honored them.
None of the rest dared to join them, but the people held them in high honor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Og stor frykt kom over hele forsamlingen, og over alle som hørte disse tingene.
12Og ved apostlenes hender ble det utført mange tegn og under blant folket; og de var alle forenet i Salomos søylehall.
14Og troende ble enda flere lagt til Herren, både menn og kvinner.
15Slik at de bar de syke ut på gatene og la dem på senger og køyer, slik at minst Peters skygge som passerte forbi kunne hvile over noen av dem.
16Det kom også en mengde fra byene rundt omkring til Jerusalem, og brakte syke mennesker og dem som var plaget av urene ånder: og de ble alle helbredet.
42Og de holdt fast ved apostlenes lære og fellesskap, i bruddet av brød og i bønn.
43Og frykt kom over hver sjel; mange under og tegn ble gjort av apostlene.
44Og alle som trodde var sammen, og hadde alle ting felles;
3Så de oppholdt seg lenge og talte fryktløst i Herren, som ga sitt vitnesbyrd om sitt nådes ord, og lot tegn og underverk skje ved deres hender.
4Men folket i byen var delt; noen holdt med jødene, og noen med apostlene.
5Og da det kom angrep både fra hedningene og jødene sammen med sine ledere, for å mishandle dem og steine dem,
13Da de så motet til Peter og Johannes, og forsto at de var umyndige og enkle mennesker, undret de seg; og de erkjente at de hadde vært med Jesus.
14Og da de så mannen som var helbredet, stående sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
15Men da de hadde beordret dem å gå ut av rådsmøtet, diskuterte de seg imellom,
16og sa: "Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et bemerkelsesverdig mirakel har blitt utført av dem, og vi kan ikke nekte det.
17Men for at det ikke skal spre seg mer blant folket, la oss strengt advare dem om ikke å snakke mer i dette navnet."
10Og de kjente igjen ham som satt og ba om penger ved den vakre porten til tempelet; og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde skjedd med ham.
11Og mens den lamme mannen som var blitt helbredet, holdt fast i Peter og Johannes, samlet hele folket seg til dem i Salomos søylehall, med stor undring.
21Så når de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, da de ikke kunne finne noen måte å straffe dem på, fordi folket priset Gud for det som var gjort.
31Og da de hadde bedt, ble stedet der de var samlet, skaket; og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.
32Og mengden av dem som trodde, var av ett hjerte og én sjel; ingen sa at noe av det de eide, var sitt eget; men de hadde alt felles.
33Og med stor kraft vitnet apostlene om oppstandelsen til Herren Jesus; og stor nåde var over dem alle.
6Og folket lyttet med enighet til det som Philip sa, da de hørte og så miraklene han gjorde.
7Og Guds ord vokste; og antallet av disiplene i Jerusalem økte betydelig, og mange av prestene ble troende.
8Og Stefanus, full av tro og kraft, utførte store under blant folket.
18Og med disse ordene kunne de nesten ikke hindre folket fra å ofre til dem.
46Og de fortsatte daglig i fellesskap i templet, og brøt brød fra hus til hus, og spiste med glede og oppriktighet i hjertet.
47De lovpriste Gud og hadde velvilje hos hele folket. Og Herren la daglig til menigheten de som ble frelst.
12Da ble alle stille og lyttet til Barnabas og Paulus som forklarte hvilke mirakler og tegn Gud hadde utført blant hedningene gjennom dem.
10Til ham ga de alle akt, fra den minste til den største, og sa: "Denne mannen er Guds store kraft."
11Og de var svært opptatt av ham, for han hadde lenge forhekset dem med trolldom.
4Men mange av dem som hørte ordet, trodde; og antallet menn var omkring fem tusen.
31Da fikk menighetene fred over hele Judea og Galilea og Samaria, og de ble bygget opp; og de vandret i Herrens frykt og i Den hellige ånds trøst og vokste.
14Men Peter, som sto opp med de elleve, hevet stemmen sin og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, hør på mine ord:
21Derfor må en av disse mennene som alltid har vært med oss,
15Og i de dagene sto Peter frem midt i disiplene og sa, (som var omtrent hundre og tjue),
17Og dette ble kjent av alle jødene og grekerne som bodde i Efesus; og frykt kom over dem alle, og Herrens Jesu navn ble hedret.
44Og på den neste sabbatsdagen kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord.
40Og de var enige med ham: og da de hadde kalt apostlene, og pisket dem, befalte de at de skulle ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
41Og de dro fra rådsmyndighetens nærvær, og gledet seg over at de ble ansett som verdige til å lide skam for hans navn.
4Og noen av dem trodde, og slo følge med Paulus og Silas; og av de fromme grekerne var det en stor mengde, og av de fremstående kvinnene var det ikke få.
21Og Herrens hånd var med dem; og et stort antall trodde og omvendte seg til Herren.
12De ble alle forundret og i tvil, og sa til hverandre: Hva betyr dette?
46For de hørte dem tale med tunger og prise Gud. Da svarte Peter,
26Da gikk kapteinen med betjentene, og førte dem på fredelig vis: for de fryktet folket, så de ikke skulle bli steinet.
15Men ryktene om ham spredte seg enda mer, og store mengder samlet seg for å høre og bli helbredet av ham for sine sykdommer.
24For han var en god mann, full av Den Hellige Ånd og tro; og et stort antall ble lagt til Herren.
31Slik at folkemengden undret seg da de så de stumme tale, de vanføre bli hele, de lamme gå, og de blinde se, og de herliggjorde Israels Gud.
20Så vokste Guds ord sterkt og fikk fremgang.
26Og de ble alle forundret, og de priste Gud og var fylt med frykt og sa: Vi har sett utrolige ting i dag.