5 Mosebok 5:26
For hvem er det av alt kjøtt som har hørt den levende Guds stemme tale fra midten av ilden, slik som vi har, og levd?
For hvem er det av alt kjøtt som har hørt den levende Guds stemme tale fra midten av ilden, slik som vi har, og levd?
For hvem er det av alt kjød som har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden, slik som vi, og blitt i live?
For hvem av alle som lever, har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden slik vi har, og likevel levd?
For hvem av mennesker har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik vi har, og likevel levd?
For hvem av alt kjød kan høre den levende Guds røst tale ut av ilden, som vi har gjort, og likevel leve?
For hvem av alt levende har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden, som vi har, og blitt i live?
For hvem blant alt levende har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik vi har, og overlevd?
For hva menneske av kjøtt og blod har noen gang hørt den levende Gud tale ut av ilden, slik som vi har, og likevel levd?
For hvem blant alt kjød kan høre den levende Guds røst tale midt ut av ilden, som vi har gjort, og allikevel leve?
For hvem av alt levende har hørt den levende Guds røst tale fra ilden slik vi gjorde og overlevd?
For hvem blant alt kjød kan høre den levende Guds røst tale midt ut av ilden, som vi har gjort, og allikevel leve?
For hvem blant alt kjøtt har hørt den levende Guds røst tale fra ilden, slik vi har, og overlevd?
For who among all flesh has ever heard the voice of the living God speaking out of the fire, as we have, and lived?
For hvem av alt kjød har noensinne hørt røsten av den levende Gud tale ut av ilden, slik som vi, og overlevd?
Thi hvo er af alt Kjød, der, som vi, kan høre den levende Guds Røst, som taler midt af Ilden, og (dog) blive ved Live?
For who is there of all flesh, that hath heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
For hvem av alt kjød har hørt den levende Gud tale ut fra ilden, som vi har gjort, og levd?
For who is there of all flesh, that has heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
For hvem blant alt kjød har hørt den levende Guds røst tale midt ut av ilden, slik som vi har, og levd?
For hvem blant alle mennesker har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik som vi, og blitt i live?
For hvem av alt kjød har hørt den levende Guds røst talende midt ut av ilden, som vi, og levde?
For hva menneske er der i hele jorden som har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik som vi har, og har levd?
For who is there of all flesh,{H1320} that hath heard{H8085} the voice{H6963} of the living{H2416} God{H430} speaking{H1696} out of the midst{H8432} of the fire,{H784} as we have, and lived?{H2421}
For who is there of all flesh{H1320}, that hath heard{H8085}{(H8804)} the voice{H6963} of the living{H2416} God{H430} speaking{H1696}{(H8764)} out of the midst{H8432} of the fire{H784}, as we have, and lived{H2421}{(H8799)}?
For what is any flesh that he shulde heare the voyce of the lyuynge God speakynge out of the fyre as we haue done and shulde yet lyue:
For what is all fleshe, that it shulde be able to heare ye voyce of the lyuynge God speakynge out of ye fyre, as we haue done, and yet lyue?
For what flesh was there euer, that heard the voyce of the liuing God speaking out of the middes of the fire as we haue, and liued?
For what fleshe hath it ben that euer hearde the voyce of the lyuyng God speakyng out of the middes of the fire (as we haue done) and yet dyd lyue?
For who [is there of] all flesh, that hath heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we [have], and lived?
For who is there of all flesh, that has heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
For who of all flesh `is' he who hath heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire like us -- and doth live?
For who is there of all flesh, that hath heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
For who is there of all flesh, that hath heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
For what man is there in all the earth, who, hearing the voice of the living God as we have, out of the heart of the fire, has been kept from death?
For who is there of all flesh, that has heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
Who is there from the entire human race who has heard the voice of the living God speaking from the middle of the fire as we have, and has lived?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Disse ordene talte Herren til hele deres forsamling fra midten av ilden, skyen og det dype mørket, med en stor stemme; og han sa ikke mer. Og han skrev dem på to steintavler og gav dem til meg.
23 Og det skjedde, da dere hørte stemmen fra midten av mørket (for fjellet brant med ild) at dere kom nær meg, alle hoder av deres stammer og deres eldste;
24 Og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans stemme fra midten av ilden; vi har sett denne dag at Gud taler med mennesker, og de lever.
25 Nå, hvorfor skal vi da dø? For denne store ilden vil fortære oss; hvis vi hører Herren vår Guds stemme mer, så vil vi dø.
32 For spør nå om dagene som har vært, siden den dagen Gud skapte mennesket på jorden, og spør fra den ene siden av himmelen til den andre, om det har vært noe slikt som dette store, eller har vært hørt noe lignende?
33 Har noen folk hørt Guds stemme tale midt fra ilden, slik dere har hørt, og likevel levd?
34 Eller har Gud prøvd å ta seg et folk fra midten av et annet folk, ved fristelser, tegn og undere, ved krig, med en mektig hånd, og med en utstrakt arm, og ved store skrekk, ifølge alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt foran deres øyne?
27 Gå du nær og hør alt hva Herren vår Gud skal si; og tal du til oss alt hva Herren vår Gud skal si til deg; og vi vil høre og gjøre det.
28 Og Herren hørte stemmen av ordene deres da dere talte til meg; og Herren sa til meg: Jeg har hørt stemmen til dette folk som de har talt til deg; de har sagt godt alt det de har talt.
2 Herren vår Gud inngikk en pakt med oss på Horeb.
3 Herren inngikk ikke denne pakten med våre fedre, men med oss som er her i dag, alle som lever.
4 Herren talte til dere ansikt til ansikt på fjellet midt i ilden,
5 (Jeg sto mellom Herren og dere på den tiden for å vise dere Herrens ord; for dere var redde for ilden, og gikk ikke opp på fjellet;) og han sa,
11 Og dere nærmet dere og stod ved foten av fjellet; fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke og skyer.
12 Og Herren talte til dere midt fra ilden; dere hørte stemmen fra ordene, men så ingen skikkelse; dere hørte bare en stemme.
36 Ut av himmelen fikk han deg til å høre sin stemme, for å kunne instruere deg; og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord midt fra ilden.
18 Og hele folket så tordenen, lynene, lyden av trompeten, og berget som røyket; da folket så det, trakk de seg tilbake og stod langt borte.
19 Og de sa til Moses: Tal du med oss, og vi skal høre; men la ikke Gud tale med oss, ellers vil vi dø.
16 I samsvar med alt det du ønsket fra Herren din Gud ved Horeb, på samlingsdagen, da du sa: La meg ikke høre Herrens stemme mer, min Gud, og la meg ikke se denne store ilden lenger, så jeg ikke dør.
17 Og Herren sa til meg: De har talt riktig om det de har sagt.
12 Og Israels barn sa til Moses, Se, vi dør, vi går til grunne, vi vil alle gå til grunne.
13 Hvem som helst nærmer seg tabernaklet til Herren, skal dø: Skal vi virkelig bli utryddet?
15 Vær derfor nøye med dere selv; for dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere i Horeb midt fra ilden:
19 og lyden av en trompet, og stemmen av ord; som de som hørte det ba om at ordet ikke skulle tales til dem mer;
29 For vår Gud er en fortærende ild.
2 Og de sa: Har Herren virkelig talt bare gjennom Moses? Har han ikke også talt gjennom oss? Og Herren hørte det.
19 Og da vi forlot Horeb, dro vi gjennom den store og fryktinngydende ørkenen, som dere så på veien mot amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss; og vi kom til Kadesh-barnea.
6 Herren, vår Gud, sa til oss i Horeb: Dere har blitt her lenge nok på dette fjellet:
22 Og Herren sa til Moses: Slik skal du si til Israels barn: Dere har sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
38 Dette er han som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på fjellet Sinai, og med våre fedre; han som fikk livsbringende budskap for å gi oss.
31 Da Moses så det, undret han seg over synet; og da han gikk nærmere for å se på det, kom Herrens røst til ham,
17 Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet i øynene på Israels barn.
14 Syndere i Sion er redde; frykt har grepet hyklerne. Hvem blant oss skal bo med den fortærende ild? Hvem blant oss skal bo med evige branner?
28 Si til dem: «Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har talt i mine ører, så skal jeg handle med dere:
18 Og denne stemmen fra himmelen hørte vi, da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
22 For alle mennene som har sett min herlighet, og mine mirakler i Egypt og i ørkenen, og som har fristet meg ti ganger, skal ikke se landet.
8 Og hele folket svarte samstemt og sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre. Og Moses brakte folkets ord tilbake til Herren.
24 Og Herren befalte oss å gjøre alle disse lovene, for å frykte Herren vår Gud, for vårt eget gode alltid, slik at han kan bevare oss i livet, som det er i dag.
3 Og Moses kom og fortalte folket alle Herrens ord, og alle dommene; og hele folket svarte med én stemme og sa: Alle de ord som Herren har talt, vil vi gjøre.
11 Og da vi hørte disse tingene, smeltet hjertene våre; det var ikke mer mot i noen mann på grunn av dere; for Herren deres Gud, han er Gud i himmelen ovenfor og på jorden under.
7 For hvilken nasjon er så stor, at Gud er så nær ved som Herren vår Gud er i alt vi påkaller ham for?
16 (For dere vet hvordan vi har bodd i Egyptens land; og hvordan vi kom gjennom nasjonene dere har gått forbi;
14 De vil fortelle dette til innbyggerne i dette landet; de vet at du, Herre, er blant dette folk, at du, Herre, er sett ansikt til ansikt. Skyen din er over dem, og du leder dem med en sky om dagen og med ild om natten.
1 Og Gud talte alle disse ordene, og sa
19 Og da trompetens lyd lød lenge og ble høyere og høyere, talte Moses, og Gud svarte ham med en røst.
17 For Herren vår Gud, han er den som førte oss og våre fedre ut av Egypt, fra slaveriet, og som gjorde de store tegnene vi så, og bevarte oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi passerte.
25 Pass på at dere ikke avviser ham som taler. For hvis de ikke slapp unna som avviste ham som talte på jorden, så mye mer skal ikke vi slippe unna, hvis vi vender oss fra ham som taler fra himmelen:
7 Herrens røst skiller ildflammene.
13 Det er heller ikke bortom havet, så du skal si: Hvem skal krysse havet for oss, og hente det til oss, så vi kan høre det og gjøre det?
16 Og det skjedde på den tredje dagen om morgenen, at det var torden og lyn og en tett sky over fjellet, og lyden av trompeten var meget høy; slik at hele folket som var i leiren, skalv.