4 Mosebok 17:12
Og Israels barn sa til Moses, Se, vi dør, vi går til grunne, vi vil alle gå til grunne.
Og Israels barn sa til Moses, Se, vi dør, vi går til grunne, vi vil alle gå til grunne.
Da sa israelittene til Moses: Se, vi dør, vi går til grunne, vi går alle til grunne.
Aron tok det Moses hadde sagt, og løp inn midt i forsamlingen. Se, pesten hadde begynt blant folket. Han la på røkelsen og gjorde soning for folket.
Aron tok det som Moses hadde sagt, og løp midt inn i forsamlingen. Se, plagen hadde begynt blant folket. Han la på røkelsen og gjorde soning for folket.
Aron tok det slik Moses hadde sagt, og løp inn i midten av forsamlingen. Plagen hadde allerede begynt blant folket. Han la røkelse på og ga soning for folket.
Og Israels barn sa til Moses: Se, vi dør, vi går til grunne, vi omkommer alle.
Israels barn sa til Moses: Se, vi er i ferd med å dø! Vi skal omkomme, vi omkommer alle!
Aron tok skålen som Moses sa, og løp inn blant menigheten. Da plagen allerede hadde begynt blant folket, la han på røkelsen og gjorde soning for folket.
Israels barn talte til Moses og sa: Se, vi dør, vi omkommer, vi går alle til grunne.
Israels barn talte til Moses og sa: 'Se, vi dør, vi går under, vi omkommer alle!'
Israels barn talte til Moses og sa: Se, vi dør, vi omkommer, vi går alle til grunne.
Aron gjorde som Moses sa og sprang inn i mengden, og se, plagen hadde begynt blant folket. Han la røkelsen på og brakte forsoning over folket.
So Aaron did as Moses commanded and ran into the midst of the assembly, and the plague had already begun among the people. He put the incense in and made atonement for the people.
Så tok Aron det Moses hadde sagt, og løp inn i mengden. Og se, pesten hadde begynt blant folket. Han la røkelse på og gjorde soning for folket.
Og Israels Børn sagde til Mose, sigende: See, vi maae opgive Aanden, vi omkomme, vi omkomme allesammen.
And the children of Israel spake unto Moses, saying, Behold, we die, we perish, we all perish.
Og Israels barn sa til Moses: Se, vi dør, vi går til grunne, vi alle omkommer.
And the children of Israel spoke to Moses, saying, Behold, we perish, we are undone, we are all undone.
Israels barn sa til Moses: Se, vi går til grunne, vi omkommer, vi blir alle ødelagt.
Og Israels barn talte til Moses og sa: 'Se, vi har mistet livet; vi har gått til grunne; vi har alle omkommet.
Israels barn sa til Moses: Se, vi går til grunne, vi er fortapt, vi er alle fortapt.
Og Israels barn sa til Moses: Sannelig har ødeleggelse kommet over oss; en ond skjebne har rammet oss alle.
And the children{H1121} of Israel{H3478} spake{H559} unto Moses,{H4872} saying,{H559} Behold, we perish,{H1478} we are undone,{H6} we are all undone.{H6}
And the children{H1121} of Israel{H3478} spake{H559}{(H8799)} unto Moses{H4872}, saying{H559}{(H8800)}, Behold, we die{H1478}{(H8804)}, we perish{H6}{(H8804)}, we all perish{H6}{(H8804)}.
And the childern of Israel spake vnto Moses sayenge: beholde we are destroyed and all come to nought:
And ye childre of Israel sayde vnto Moses: Beholde, we cosume awaie, we are destroied, & perishe.
And the children of Israel spake vnto Moses, saying, Behold, we are dead, we perish, we are all lost:
And the children of Israel spake vnto Moyses, saying: Beholde, we are wasted away and perished, we all come to naught.
And the children of Israel spake unto Moses, saying, Behold, we die, we perish, we all perish.
The children of Israel spoke to Moses, saying, Behold, we perish, we are undone, we are all undone.
And the sons of Israel speak unto Moses, saying, `Lo, we have expired; we have perished; we have all of us perished;
And the children of Israel spake unto Moses, saying, Behold, we perish, we are undone, we are all undone.
And the children of Israel spake unto Moses, saying, Behold, we perish, we are undone, we are all undone.
And the children of Israel said to Moses, Truly, destruction has come on us; an evil fate has overtaken us all.
The children of Israel spoke to Moses, saying, "Behold, we perish! We are undone! We are all undone!
The Israelites said to Moses,“We are bound to die! We perish, we all perish!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Hvem som helst nærmer seg tabernaklet til Herren, skal dø: Skal vi virkelig bli utryddet?
1 Hele menigheten løftet stemmen sin og ropte; folket gråt hele natten.
2 Folkene i Israel protesterte mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Ville det ikke vært bedre om vi hadde dødd i Egypt, eller om vi hadde dødd her i ørkenen!»
3 Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, å dø for sverdet, så våre koner og barn blir bytte? Ville det ikke vært bedre for oss å dra tilbake til Egypt?»
4 Og de sa til hverandre: «La oss utnevne en leder for oss, og la oss dra tilbake til Egypt.»
5 Da kastet Moses og Aron seg ned på ansiktene sine foran hele Israels menighet.
19 Og de sa til Moses: Tal du med oss, og vi skal høre; men la ikke Gud tale med oss, ellers vil vi dø.
2 Og hele menigheten av Israels barn murret mot Moses og Aron i ørkenen:
3 Og Israels barn sa til dem: «Om bare Herren hadde latt oss dø i Egypt! Der vi satt ved grytene med kjøtt og spiste oss mette med brød! For dere har ført oss ut til denne ørkenen for å drepe hele folket med sult.»
25 Nå, hvorfor skal vi da dø? For denne store ilden vil fortære oss; hvis vi hører Herren vår Guds stemme mer, så vil vi dø.
3 Folket begynte å klage på Moses og sa: Hadde vi bare dødd sammen med våre brødre foran Herren!
4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen? Skal vi og vårt fe dø her?
11 Og de sa til Moses: Er det ikke fordi det ikke fantes graver i Egypt at du har ført oss bort for å dø i ørkenen? Hvordan kunne du behandle oss slik og føre oss ut av Egypt?
12 Er ikke dette ordet vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
39 Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn; folket sørget mye.
33 Og egypterne var ivrige på folket for å sende dem ut av landet i hast; for de sa: Vi er alle døde menn.
41 Men neste dag mumlet hele menigheten av Israels barn mot Moses og Aron og sa: 'Dere har drept Herrens folk.'
3 Og folket tørstet der etter vann; og de murret mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss dø av tørst, sammen med våre barn og vårt fe?
4 Og Moses ropte til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.
20 Og Herren talte til Moses og til Aron og sa:
21 Skil dere ut fra denne menigheten, så jeg må fortær dem på et øyeblikk.
22 De falt ned med ansiktet mot jorden og sa: 'Å Gud, du som gir liv til alle mennesker, hvis én mann synder, vil du da bli vred på hele menigheten?'
23 Og Herren talte til Moses og sa:
44 Og Herren talte til Moses og sa:
21 Og Herren sa til Moses: Gå ned, og advar folket om at de ikke nærmer seg Herren for å skue; ellers vil mange av dem omkomme.
5 Og folket klagde til Gud og mot Moses: "Hvorfor har dere ført oss ut av Egypt for å dø i ørkenen? For det finnes ikke noe brød og vi har ikke vann; og vi hater dette lyse brødet!"
15 Og israelittene sa til Herren, Vi har syndet: gjør med oss hva som helst som det måtte synes deg godt; frels oss bare, ber vi deg, denne dagen.
10 Og Herren talte til Moses og sa,
34 Hele Israel som var rundt dem, flyktet ved skrikene deres og sa: 'Lest jorden også skal svelge oss opp.'
11 Og Herren talte til Moses og sa:
6 Men nå er sjelen vår tørr; vi har ingenting, unntatt denne mannaen, som vi ser foran oss.
3 Og Moses kom og fortalte folket alle Herrens ord, og alle dommene; og hele folket svarte med én stemme og sa: Alle de ord som Herren har talt, vil vi gjøre.
15 Og Moses talte til Herren og sa,
26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa,
11 Og Aron sa til Moses: Ve meg, min herre, jeg ber deg, legg ikke synden på oss, for vi har handlet tåpelig og syndet.
15 Og hvis du vil behandle meg slik, så drep meg, jeg ber deg, straks, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne; og la meg ikke se min elendighet.
1 Og Herren talte til Moses, og sa:
27 Og dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, førte han oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittenes hånd, for å ødelegge oss.
8 Og hele folket svarte samstemt og sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre. Og Moses brakte folkets ord tilbake til Herren.
22 Og Manoah sa til sin kone: Vi skal helt sikkert dø, fordi vi har sett Gud.
10 Men hele menigheten ønsket å kaste steiner på dem. Og Herrens herlighet viste seg i teltet for hele Israels barn.
41 Og Moses sa: «Hvorfor ignorerer dere nå Herrens bud? Det vil ikke lykkes.»
13 Er det så lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, bare for at vi skal dø i ørkenen, hvis du ikke gjør deg selv til leder over oss?
21 Og så forferdelig var synet, at Mose sa: "Jeg skjelver av frykt."
22 De skal heller ikke fra nå av nærme seg menighetens tabernakel, så de bærer synd og dør.
35 Jeg, Herren, har sagt at jeg helt sikkert vil gjøre det mot hele denne onde menigheten, som har samlet seg mot meg: i denne ørkenen skal de bli oppslukt, og der skal de dø.»
16 I samsvar med alt det du ønsket fra Herren din Gud ved Horeb, på samlingsdagen, da du sa: La meg ikke høre Herrens stemme mer, min Gud, og la meg ikke se denne store ilden lenger, så jeg ikke dør.
40 De sa til Aron: Lag oss guder som kan gå foran oss; for når det gjelder denne Moses, som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som er blitt av ham.
13 Og Herren talte til Moses og sa: