Forkynneren 2:1
Jeg sa i mitt hjerte: La oss forsøke; jeg vil glede meg over moro, derfor nyte fornøyelse; og, se, dette er også tomt.
Jeg sa i mitt hjerte: La oss forsøke; jeg vil glede meg over moro, derfor nyte fornøyelse; og, se, dette er også tomt.
Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede; nyt derfor nytelsen. Og se, også dette er tomhet.
Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, la meg prøve gleden og se det gode! Men se, også det er tomhet.
Jeg sa i mitt hjerte: Kom, nå vil jeg prøve glede og se det gode. Men se, også dette er tomhet.
Jeg sa til mitt hjerte: Kom nå, jeg vil teste deg med glede, og se hva som er godt; men se, det er også tomhet.
Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, derfor nyt fornøyelser; men se, også dette er tomhet.
Jeg sa i mitt hjerte: Nå vel, jeg vil prøve deg med glede, for å se det gode; men se, også dette var tomhet.
Jeg sa til meg selv i hjertet: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, se hva som er godt. Men også dette var forgjeves.
Jeg sa i mitt hjerte: «Kom, la meg prøve deg med glede, nyt derfor lystene!» Men se, også dette er forgjeves.
Jeg sa i mitt hjerte: «La oss gå videre – jeg vil prøve deg med glede, så nyt fryd; men se, dette er også tomhet.»
Jeg sa i mitt hjerte: «Kom, la meg prøve deg med glede, nyt derfor lystene!» Men se, også dette er forgjeves.
Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, la meg teste med glede og se det gode. Men se, også det er tomhet.
I said to myself, 'Come now, I will test you with pleasure to see what is good.' But behold, this too was meaningless.
Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, og se etter lykke. Men se, også dette var forgjengelig.
Jeg, jeg sagde i mit Hjerte: Nu velan, jeg vil forsøge dig ved Glæde, derfor see paa det Gode; men see, det var ogsaa Forfængelighed.
I said in mine heart, Go to now, I will prove thee with mirth, therefore enjoy pleasure: and, behold, this also is vanity.
Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, derfor nyt det; og se, også dette er forgjengelig.
I said in my heart, "Come now, I will test you with mirth; therefore enjoy pleasure." And behold, this also is vanity.
Jeg sa i mitt hjerte: «Kom nå, jeg skal prøve deg med glede; derfor nyt fornøyelsen.» Og se, også dette var tomhet.
Jeg sa i mitt hjerte: 'Kom, jeg vil prøve deg med glede for å se om det gir lykke.' Men se, også dette er forgjeves.
Jeg sa til meg selv: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede; nyt dermed fornøyelse. Men se, også dette var forgjeves.
Jeg sa til meg selv: Jeg vil gi deg glede for å teste deg; så nyt det – men det var uten mening.
I said{H559} in my heart,{H3820} Come now,{H3212} I will prove{H5254} thee with mirth;{H8057} therefore enjoy{H7200} pleasure:{H2896} and, behold, this also was vanity.{H1892}
I said{H559}{(H8804)} in mine heart{H3820}, Go to now{H3212}{(H8798)}, I will prove{H5254}{(H8762)} thee with mirth{H8057}, therefore enjoy{H7200}{(H8798)} pleasure{H2896}: and, behold, this also is vanity{H1892}.
The sayde I thus in my hert: Now go to, I wil take myne ease & haue good dayes. But lo, that was vanite also:
I said in mine heart, Goe to nowe, I will proue thee with ioy: therefore take thou pleasure in pleasant things: and beholde, this also is vanitie.
Then sayde I thus in my heart: Nowe go to, I will take myne ease, and haue good dayes: But lo, that is vanitie also.
¶ I said in mine heart, Go to now, I will prove thee with mirth, therefore enjoy pleasure: and, behold, this also [is] vanity.
I said in my heart, "Come now, I will test you with mirth: therefore enjoy pleasure;" and, behold, this also was vanity.
I said in my heart, `Pray, come, I try thee with mirth, and look thou on gladness;' and lo, even it `is' vanity.
I said in my heart, Come now, I will prove thee with mirth; therefore enjoy pleasure: and, behold, this also was vanity.
I said in my heart, Come now, I will prove thee with mirth; therefore enjoy pleasure: and, behold, this also was vanity.
I said in my heart, I will give you joy for a test; so take your pleasure--but it was to no purpose.
I said in my heart, "Come now, I will test you with mirth: therefore enjoy pleasure;" and behold, this also was vanity.
Futility of Self-Indulgent Pleasure I thought to myself,“Come now, I will try self-indulgent pleasure to see if it is worthwhile.” But I found that it also is futile.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Jeg sa om latter: Det er galskap; og om glede: Hva er nytten?
3 Jeg søkte i mitt hjerte etter vin for å forstå visdom; og for å utforske dårskap, inntil jeg kunne se hva som er godt for menneskene å gjøre under himmelen alle livets dager.
4 Jeg gjorde meg store verk; jeg bygde meg hus; jeg plantet meg vinmarker.
15 Så sa jeg i mitt hjerte: Som det skjer med dårskapen, skjer det også med meg; og hvorfor skulle jeg da være klokere? Jeg sa at dette også er tomt.
16 Jeg samtalte med mitt hjerte og sa: Se, jeg har oppnådd stor status, og har fått mer visdom enn alle som har vært før meg i Jerusalem; mitt hjerte har hatt mye erfaring med visdom og kunnskap.
17 Og jeg ga mitt hjerte til å forstå visdom, og til å kjenne galskap og dårskap; jeg så at dette også er en plagsom byrde.
8 Jeg samlet også sølv og gull, og verdifulle skatter fra konger og provinser; jeg skaffet meg sangere, både menn og kvinner, og glede fra menneskers liv, som musikk og instrumenter i alle former.
9 Så jeg ble stor, og vokste mer enn alle som var før meg i Jerusalem; også min visdom var med meg.
10 Og alt hva mine øyne begjærte, holdt jeg ikke tilbake; jeg holdt ikke tilbake noen glede fra mitt hjerte; for mitt hjerte gledet seg over alt jeg hadde arbeidet med, og dette var min del av alt jeg hadde oppnådd.
11 Så jeg så på alle verkene som mine hender hadde utført, og på arbeidet jeg hadde fullført; og, se, alt var tomhet, en jakt etter vind, og det var ingen gevinst under solen.
12 Og jeg snudde meg for å se på visdom, galskap og dårskap; for hva kan mennesket gjøre som følger etter kongen? Selv det som allerede er gjort.
13 Så så jeg at visdom overgår dårskap, så langt lyset overgår mørket.
1 Preacherens ord, sønn av David, konge i Jerusalem.
2 Meningsløshetens meningsløsheter, sier Prekeren; alt er meningsløst.
3 Hva nytte har et menneske av alt sitt arbeid som han gjør under solen?
14 Det er en meningsløshet på jorden; det finnes rettferdige menn som opplever det onde, og onde menn som opplever det gode; jeg sa at dette også er meningsløst.
15 Derfor roste jeg gleden; for en mann har ikke noe bedre under solen enn å spise, drikke og være glad; for dette vil være til nytte for ham fra hans arbeid de dager han får av Gud under solen.
16 Når jeg rettet mitt hjerte for å forstå visdom og se arbeidet som utføres på jorden: (for det finnes også de som sliter med å finne søvn dag og natt.)
19 Og hvem vet om han skal være en klok mann eller en tåpe? Likevel skal han herske over alt jeg har arbeidet med, og som jeg har vist visdom under solen. Dette er også meningsløst.
20 Derfor ga jeg opp alt arbeid jeg hadde gjort under solen med en følelse av fortvilelse.
21 For det er en mann hvis arbeid er i visdom, kunnskap, og rettferdighet; selv til en mann som ikke har arbeidet, vil han etterlate det som sin arv. Dette er også tomt og en stor ondskap.
22 For hva har mennesket av all sin arbeidsinnsats og sin bekymring under solen?
23 For alle hans dager er fylt med sorg, og hans slit er smerte; ja, hans hjerte finner ikke hvile om natten. Dette er også tomt.
24 Det er ingenting bedre for et menneske enn å spise og drikke, og at han skal glede sin sjel i sitt arbeid. Dette så jeg også, at det var fra Guds hånd.
25 For hvem kan spise, eller hvem kan lengre mer etter slike ting?
26 For Gud gir visdom, kunnskap og glede til en mann som er god i hans øyne; men til synderen gir han slit, slik at han samler og lagrer, slik at han kan gi til den som er god i Guds øyne. Dette er også tomt og en jakt på vind.
13 Jeg, Prekeren, har søkt med visdom på alle ting som skjer under himmelen: denne vanskelige oppgaven har Gud gitt menneskene som en prøvelse.
14 Jeg har sett alle verkene som er gjort under solen; og, se, alt er meningsløst og en plagsom byrde.
12 Jeg vet at det ikke er noe godt for mennesket, men at et menneske skal glede seg og gjøre godt i sitt liv.
25 Jeg la mitt hjerte i å forstå, og søkte visdom og årsaken til ting; jeg ønsket å forstå ondskapen i galskap og også dumhet.
22 Derfor innser jeg at det ikke finnes noe bedre enn at et menneske skal glede seg over sitt eget arbeid; for det er hans del; for hvem kan vise ham hva som kommer etter?
17 Derfor hatet jeg livet; fordi arbeidet som gjøres under solen er tungt for meg; for alt er tomt og en jakt på vind.
8 Det er meningsløsheters meningsløshet, sier forkynneren; alt er meningsløst.
8 Men hvis en mann lever mange år og gleder seg over dem alle, skal han likevel huske på mørke dager; for de skal bli mange. Alt dette er tomhet.
9 Gled deg, unge mann, i din ungdom; la hjertet ditt glede seg i ungdommens dager, og gå i ditt hjertes veier og i synet av øynene dine; men vit at for alt dette, vil Gud føre deg til dom.
10 Derfor, fjern sorgen fra hjertet ditt, og legg bort ondskap fra kroppen din; for barndom og ungdom er forbigående.
7 Så jeg vendte tilbake, og jeg så tomhet under solen.
18 Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes tilstand, at Gud skal åpenbare dem, slik at de kan se at de er som dyrene.
9 Lev med glede med konen du elsker i alle dager av livet ditt, som han har gitt deg under solen, det er din del i livet og i arbeidet du utfører under solen.
9 Det er bedre å se med egne øyne enn å jage etter begjær; dette er også meningsløst og gir uro i sjelen.
11 Når så mange ting øker meningsløsheten, hva har da mennesket å vinne?
13 Selv i latter er hjertet sorgfullt; og enden på den gleden er tung.
6 For som knitringen fra torner under en kjele, slik er latteren fra en dår; dette er også meningsløst.
4 Den vise har sitt hjerte i sorgens hus; men dårers hjerter er i gledens hus.
4 Igjen vurderte jeg alt slitet og alle rettferdige gjerninger, som naboen er misunnelig på. Dette er også tomhet og indre uro.
10 Og jeg så de onde bli begravet, som hadde vært i det hellige, og de ble glemt i byen der de hadde vært; dette er også tomhet.
16 Det er ingen ende på alle folkene, selv de som har vært før dem; de som kommer etter, skal heller ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og indre uro.
18 Se hva jeg har sett: det er godt og vakkert for en å spise og drikke, og glede seg over det gode fra alt sitt arbeid som han gjør under solen, i alle livets dager, som Gud har gitt ham: for det er hans del.
10 Jeg har sett det strevet som Gud har gitt menneskene å oppleve.
7 Gå din vei, spis brødet ditt med glede, og drikk vinen din med et glad hjerte; for Gud aksepterer dine gjerninger.