Forkynneren 9:14

Norsk King James

Det var en liten by, med få menn i den; og det kom en stor konge mot den, og beleiret den, og bygde store murer mot den.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 20:15-22 : 15 Og de kom og beleiret ham i Abel av Bethmaachah, og de bygde en bank mot byen, og den stod i grøften; og alt folket som var med Joab, banket på muren for å kaste den ned. 16 Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør; si, vær så snill, til Joab: Kom hit, så jeg kan snakke med deg. 17 Og da han kom nær til henne, sa kvinnen: Er du Joab? Og han svarte: Ja, det er jeg. Da sa hun til ham: Hør på ordene til din tjenestekvinne. Og han svarte: Jeg lytter. 18 Så sa hun: De sa ofte før i tiden: De skulle alltid spørre råd i Abel; slik pleide man å avgjøre saker. 19 Jeg er en av dem som er fredsomme og trofaste i Israel; du søker å ødelegge en by og et sentrum i Israel; hvorfor vil du sluke Herrens arv? 20 Og Joab svarte og sa: Langt, langt fra meg å sluke eller ødelegge. 21 Saken er ikke slik: men en mann fra Efraim-fjellene, ved navn Sheba, sønn av Bichri, har løftet sin hånd mot kongen, selv mot David; overlever ham bare til oss, så vil jeg dra bort fra byen. Og kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet til deg over muren. 22 Så gikk kvinnen til folket med sin visdom. De hogg hodet av Sheba, sønnen av Bichri, og kastet det ut til Joab. Og han blåste i trompeten, og de forlot byen, hver mann til sitt telt. Og Joab gikk tilbake til Jerusalem til kongen.
  • 2 Kong 6:24-7:20 : 24 Og det skjedde etter dette at Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær og dro opp og beleiret Samaria. 25 Og det var en stor hungersnød i Samaria; og, se, de beleiret byen, til et eslehode ble solgt for åtti sølvstykker, og en fjerdedel av en kab med duehekker for fem sølvstykker. 26 Og mens Israels konge gikk forbi muren, ropte en kvinne til ham og sa: "Hjelp, min herre, konge!" 27 Og han sa: "Hvis ikke Herren hjelper deg, hvor kan jeg hjelpe deg? Fra låven, eller fra vinpressen?" 28 Og kongen spurte henne: "Hva plager deg?" Og hun svarte: "Denne kvinnen sa til meg: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham i dag, og vi vil spise min sønn i morgen." 29 Så kokte vi min sønn og spiste ham; og jeg sa til henne den neste dagen: "Gi meg din sønn, så vi kan spise ham; men hun har skjult sin sønn." 30 Og da kongen hørte ordene fra kvinnen, rev han klærne sine; han gikk forbi muren, og folket så, og, se, han hadde sekk under klærne. 31 Så sa han: "Må Gud gjøre så og mer til meg, hvis hodet til Elisja, sønn av Sjafat, fortsatt er på ham i dag." 32 Men Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt med ham; og kongen sendte en mann foran seg; men før budbringeren kom, sa han til de eldste: "Ser dere hvordan denne sønnen av en morder har sendt for å ta mitt hode? Når budbringeren kommer, så lukk døren bak ham, for hører du ikke lyden av hans herres føtter bak ham?" 33 Og mens han ennå talte med dem, kom budbringeren ned til ham; og han sa: "Se, denne ondskapen kommer fra Herren; hva venter jeg på Herren for lenger?" 1 Da sa Elisha: Hør ordet fra Herren; Slik sier Herren, I morgen på samme tid skal fint mel selges for en shekel, og to mengder med bygg for en shekel, ved porten i Samaria. 2 Da svarte en herre som kongen støtte på, Guds mann: Se, om Herren skulle åpne vinduer i himmelen, kan dette virkelig skje? Og han svarte: Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få smake på det. 3 Og det var fire spedalske menn ved inngangen til porten; de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her til vi dør? 4 Hvis vi sier at vi vil gå inn i byen, er det hungersnød der, og vi dør; og hvis vi sitter her, dør vi også. Derfor, kom, la oss gå over til syrernes leir; hvis de lar oss leve, lever vi; men hvis de dreper oss, så dør vi. 5 Så de reiste seg i skumringen for å gå til syrernes leir; og da de kom til leirens ytterste del, var det ingen der. 6 For Herren hadde fått syrerne til å høre lyden av vogner og hester, ja, lyden av en stor hær; og de sa til hverandre: Se, kongen av Israel har hyrt hetittenes og egypternes konger mot oss. 7 Derfor sprang de opp og flyktet i skumringen og lot teltene, hestene og eslene stå, og flyktet for livet. 8 Og da disse spedalske kom til den ytterste delen av leiren, gikk de inn i ett telt, spiste og drakk, og tok sølv, gull og klær derfra, og gjemte dem; så kom de tilbake, gikk inn i et annet telt, tok også derfra, og gjemte det. 9 Da sa de til hverandre: Vi handler galt; denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi kan ikke holde oss stille; hvis vi venter til morgenlyset, vil noe ondt komme over oss; nå derfor, la oss gå og fortelle kongen. 10 Så de kom og ropte til portneren i byen; og de fortalte ham, og sa: Vi kom til syrernes leir, og se, det var ingen der, ikke en menneskestemme, men hester og esler bundet, og teltene sto som de var. 11 Og han ropte til portnerne; og de fortalte det til kongens hus som var innenfor. 12 Og kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg i marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen. 13 Og en av hans tjenere svarte og sa: La noen ta, jeg ber deg, fem av hestene som er igjen, som er tilbake i byen, (se, de er som hele mengden av Israel som er igjen: se, jeg sier, de er som hele mengden av israelittene som har blitt fortært:) og la oss sende og se. 14 De tok derfor to hestevogner; og kongen sendte etter syrernes leir og sa: Gå og se. 15 Og de drog etter dem til Jordan; og, se, hele veien var full av klær og kar som syrerne hadde kastet bort i sin hast. Og budbringeren kom tilbake og fortalte kongen. 16 Og folket gikk ut og plyndret syrernes telt. Så ble en måling med fint mel solgt for en shekel, og to målinger med bygg for en shekel, i samsvar med Herrens ord. 17 Og kongen utpekte den herre som han støttet seg til, til å ha ansvaret for porten; og folket tråkket på ham i porten, og han døde, som Guds mann hadde sagt, som talte da kongen kom ned til ham. 18 Og det skjedde som mannen av Gud hadde sagt til kongen, og sa: To mål med bygg for en shekel, og en mål med fint mel for en shekel, skal være i morgen på samme tid ved porten i Samaria. 19 Og den herren svarte mannen av Gud og sa: Nå, se, om Herren skulle åpne vinduer i himmelen, kan dette virkelig skje? Og han sa: Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få smake på det. 20 Og så skjedde det for ham: for folket tråkket på ham i porten, og han døde.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    15Nå ble det funnet en fattig, vis mann i den, og ved sin visdom reddet han byen; men ingen husket denne fattige mannen.

    16Da sa jeg, Visdom er bedre enn styrke: likevel blir den fattige mannens visdom foraktet, og hans ord blir ikke hørt.

  • 13Denne visdommen har jeg også sett under solen, og den var stor for meg:

  • 4Byen var stor, men folket var få, og husene var ikke bygget.

  • 22En klok mann kan innta den mektiges by, og rive ned sikkerheten i deres tillit.

  • 19Visdom styrker den vise mer enn ti sterke menn som er i byen.

  • 14Med konger og rådgivere på jorden, som bygde egne hjem i ørkenen.

  • 72%

    30Og si: Denne mannen begynte å bygge, men kunne ikke fullføre.

    31Eller hvilken konge, som går for å krige mot en annen konge, setter seg ikke først ned og vurderer om han med ti tusen kan møte ham som kommer mot ham med tjue tusen?

  • 51Men det var et sterkt tårn i byen, og dit flyktet alle mennene og kvinnene, og alle i byen, og låste døren bak seg, og gikk opp til toppen av tårnet.

  • 11Den rike mannens rikdom er hans sterke by, og han opplever det som en høy mur.

  • 2Og legg beleiring mot den, bygg en blokkade mot den, og bygg en beleiringshaug mot den; sett leiren også rundt den, og sett rammer mot den.

  • 5Han skal telle sine krigere: de skal snuble i sine skritt; de skal skynde seg mot muren, og forsvaret skal være klart.

  • 14Skaff vann til beleiringen, styrk dine festninger; gå og forbered dine murer, gjør dem sterke.

  • 15Den rike mannens rikdom er hans sterke by; de fattiges ødeleggelse er deres fattigdom.

  • 7Derfor sa han til Juda: La oss bygge disse byene, og lage murer, tårn, porter og bolter rundt dem, mens landet fortsatt gir oss muligheter; fordi vi har søkt Herren, vår Gud, og han har gitt oss hvile på alle kanter. Så bygget de og blomstret.

  • 70%

    31Og se, den var helt dekket med torner, og brennelser hadde vokses opp, og steinmuren var brutt ned.

    32Da så jeg, og vurderte det nøye: jeg så på det, og fikk undervisning.

  • 12Og Jehosjafat ble veldig sterk; og han bygde festninger og lagringsbyer i Juda.

  • 9Og han skal sette krigsmaskiner mot dine murer, og med sine økser skal han bryte ned dine tårn.

  • 10Dere har telt husene i Jerusalem, og for å forsterke muren har dere brutt ned husene.

  • 1På den dagen skal denne sangen synges i Juda: Vi har en sterk by; Gud vil etablere frelsen som murer og vern.

  • 15Kongen av nord skal komme, bygge en høyde og ta de mest befestede byene; armene fra sør skal ikke kunne motstå dem, verken hans utvalgte menn, eller ha styrke til å stå imot.

  • 5Alle disse byene var omhegnede med høye murer, porter og låser; i tillegg en stor mengde uten murer.

  • 9Så jeg ble stor, og vokste mer enn alle som var før meg i Jerusalem; også min visdom var med meg.

  • 15Og de kom og beleiret ham i Abel av Bethmaachah, og de bygde en bank mot byen, og den stod i grøften; og alt folket som var med Joab, banket på muren for å kaste den ned.

  • 9Han gir styrke til de som er utplyndret mot de sterke, så de utplyndrede kan stå opp mot festningen.

  • 18For, behold, jeg har gjort deg i dag som en forsvarsby, en jernpelare, og bronsjemurer mot hele landet, mot kongene av Juda, deres fyrster, prester og folket i landet.

  • 11Ved de oppriktiges velsignelse blir byen løftet; men den blir ødelagt av de ondas ord.

  • 8Spottere bringer en felle for en by, men kloke menn avverger sinne.

  • 12I byen er det øde, og porten er knust.

  • 16Fra de dagene, da en kom til en haug med tyve mål, var det bare ti; når man kom til pressekarene for å trekke ut femti kar fra pressen, var det bare tyve.

  • 28I mengden av folk er kongens ære; men i fravær av folk lider fyrsten.

  • 14Etter dette bygde han en mur rundt Davids by, på vestsiden av Gihon, i dalen, helt til inngangen til fiskeporten. Han omringet Ophel, hevet den opp til en meget stor høyde, og satte krigsoffiserer i alle de befestede byene i Juda.

  • 16En dag for trompet og alarm mot de befeste byene, og mot de høye tårnene.

  • 28For jeg så, og fantes ingen mann; selv blant dem, og det fantes ingen rådgiver, som når jeg spurte dem, kunne svare et ord.

  • 67%

    5Og i de tidene var det ingen fred for dem som gikk ut eller kom inn, men store plager ble sendt over alle innbyggerne i landene.

    6Og nasjon ble ødelagt av nasjon, og by av by; for Gud plaget dem med all motgang.

  • 15Og over hvert høyt tårn, og over hver befestet mur,

  • 14Se, han river ned, og det kan ikke bygges opp igjen; han stenger en mann inne, og det kan ikke åpnes igjen.

  • 7Da jeg gikk ut gjennom porten og forberedte plassen min i gaten!

  • 10Dag og natt går de rundt på muren: urett og sorg finnes midt i den.

  • 6For med kloke råd skal du planlegge din strid; i mengden av rådgivere er det trygghet.

  • 18Visdom er bedre enn krigsredskap; men en synder ødelegger mye godt.

  • 16Det som en rettferdig mann har lite av, er bedre enn rikdommen til mange onde.

  • 2Den mektige og krigeren, dommeren, profeten, den kloke, og den eldre.

  • 10På den tiden kom tjenere fra Nebukadnesar, kongen av Babylon, opp mot Jerusalem, og byen ble beleiret.

  • 4Og sa til ham, "Løp og si til denne unge mannen at Jerusalem skal være befolket som byer uten murer, fordi mange mennesker og dyr vil bo der."